Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Oscar Hovde BerntsenSammendrag
Denne rapporten er frå dei første kontrollerte utprøvingane på dyr av NoFence elektroniske gjerdesystem, prototype1, utvikla av Oscar Hovde Berntsen. NoFence er eit elektronisk gjerdesystem som skal fungere som eit usynleg gjerde ved at dyra får ei korrigering ved kryssing av ei satt grense. Grensa blir satt ved bruk av GPS-signal. Når dyra nærmar seg den usynlege grensa vil dei få eit lydsignal som varsel, som aukar i styrke proporsjonalt med kalkulert avstand frå grensa, før dei til slutt vil få eit straumstøyt om dei ikkje snur. NoFence-prototype1 vart prøvd ut på seks villsauer, seks geiter og tre fjordårslam av rase Norsk kvit og krysning spæl/trøndersau, i løpet av beitesesongen 2010 og 2011. Utprøvinga viste at både sau og geit kan lære systemet med å snu på lyd utan å få straumstøyt. Det trengs derimot gode GPS-forhold ved opplæring av NoFence-systemet. Det var individuell forskjell hos både sau og geit i kor sterk reaksjonen var på straumstøyt, og det såg ut til at ulike individ opplevde ubehaget frå straumstøytet ulikt. Det var viktig for både sau og geit å følgje flokken, og om eitt dyr gikk ut trossa dei andre ubehaget ved straumstøyt og følgde etter. NoFence-prototype1 såg heller ikkje ut til å halde dyra inne om dei hadde stor motivasjon til å gå ut av beitet. Geita såg ut til å stresse meir ved bruk av NoFence, enn ved normalåtferd og ved tilvenning av systemet mot fysisk gjerde. Det er derimot usikkert om mykje handtering og vêrforhold kan ha virka inn. Det såg ikkje ut til at sauene stressa ved bruk av NoFence, men det trengs vidare utprøving i forhold til stress over lengre tid både hos sau og geit. NoFence-systemet må utviklast vidare da prototype1 ikkje var driftssikker nok. Til sist i rapporten er det sett opp planer for vidare utbetring og utvikling av klave, og vidare utprøving i forhold til dyras velferd.
Redaktører
Heidi KnutsenSammendrag
I 2011 er det 17. gang «Utsyn over norsk landbruk» blir utgitt. Utsynets tema er norsk landbruk, men internasjonale forhold som påvirker det norske landbruket er også omtalt. Formålet med publikasjonen er å gjøre en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet fra bl.a. Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NILF, mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Årets utgave er bygd opp på samme måte som fjorårets utgave. Felles for mye av denne informasjonen er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» er derimot rettet mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk. […]
Forfattere
Line Emilie Sverdrup Torsten Källqvist Ole Martin Eklo Ingeborg Klingen Merete Grung Edgar Rivedal Erik Ropstad Steinar Øvrebø Marit Låg Christine BjørgeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva SkarbøvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Jeg er heldig som får betalt for å reise rundt og besøke flotte golfbaner og hyggelige gressentusiaster. Se forsidebilde. I sommer har jeg vært på tre golfbaner som skal teste ut underskuddsvanning i praksis. Jeg skulle kartlegge de greenene før forsøksstart neste år.
Forfattere
Agnar Kvalbein Trygve S. Aamlid Trond Olav PettersenSammendrag
Målet med dette prosjektet er å sammenlikne vanning til feltkapsitet med underskuddsvanning på greener og andre grøntarealer. Med ‘vanning til feltkapasitet" menes at det ble gitt så mye vann som jorda kunne ta imot og holde på. Den første dagen etter slik vanning vil graset ha et veldig stort vannforbruk. Dagen etter avtar vannforbruket raskt, og så flater det ut. Ved underskuddsvanning unngår vi å fylle opp vannlageret helt, og vi unngår derfor disse toppene i vannforbruk. De foreløpige resultatene fra prosjektet viser klare fordeler med underskuddsvanning. Greenkvalitet opprettholdes, og vannforbruket blir mye mindre enn ved vanning til feltkapsitet. Man bør derfor ideelt sett utsette graset for et moderat, men mest mulig konstant tørkestress. I parallellforsøket med krypkvein på green hadde vi også positive erfaringer med denne vanningsmetoden, selv om utslaga var mindre markerte enn i fairway-forsøket. Nå lurer vi på om vanningsanleggene på golfbanene, både på green og fairway, er jevne nok til at vi kan anbefale denne metoden i praksis? Skjev vannfordeling vil ofte føre til at noen områder får for mye for at andre områder skal nok, og med slike forutsetninger blir det vanskelig å gjennomføre underskuddsvanning. Parallelt med forsøka på Landvik skal det derfor i 2011 gjennomføres undersøkelser av jevnheten på vanningsanleggene på noen utvalgte golfbaner, slik at vi kan vurdere hvilke forutsetninger disse har for å gå i gang med denne vanningsmetoden.
Sammendrag
I Norge har avrenning fra jordbruket vært viktig for vannkvaliteten i lang tid. Program for jord- og vannovervåking i landbruket ble satt i gang i 1992 og omfatter overvåking av jord- og næringsstofftap i 10 jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne artikkelen tar sikte på å beskrive vannkvaliteten i to av de overvåkede bekkene (Skuterud- og Mørdre bekken). Vannføringsproporsjonale bland prøver fra bekkene ble tatt ut hver 14. dag i overvåkingsperioden. Prøvene ble analysert for 23 utvalgte vannkvalitetsparametere (pH, EC, SS, gløderest, DRP, TP, TN, NO3-N, Na, K, Ca, Mg, Al, Fe, Zn, Cu, Mn, B, Mo, Si, Cl, HCO3, SO4). For noen nedbørfelt blir også pesticidavrenning overvåket resultatene fra disse analyser er ikke tatt med her. Resultatene fra de 23 vannkvalitetsparametere viser at avrenning fra nedbørfeltene til Skuterud- og Mørdre bekken inneholder betydelige konsentrasjoner av flere stoffer. Konsentrasjonen av jordpartikler og næringsstoffer er høyere om våren og høsten sammenlignet med vinter og sommer på grunn av jordbruksdriften og været. I følge klassegrenser definert under EUs RDV betyr konsentrasjonene av totalfosfor og totalnitrogen at bekkene har dårlig vannkvalitet. Konsentrasjonene for øvrig var stort sett under WHO/EU’s grenser for drikkevann, unntatt Fe (0,75-2,8 mg L-1) og Al (1,1-3,9 mg L-1). Det er behov for nærmere undersøkelse av de høye konsentrasjonene av Fe og Al.
Forfattere
Sigrun KværnøSammendrag
Modeller har blitt uunngåelige verktøy for en lang rekke problemstillinger knyttet til landbruk og miljø. Samtidig er modellering forbundet med usikkerhet, noe som kan ha konsekvenser når beslutninger skal fattes. En av hovedkildene til usikkerhet i modellering er inputdata, blant annet for jordas fysiske egenskaper. Jordas fysiske egenskaper kan variere sterkt i tid og rom, og er vanskelig og kostbart å måle. Mangel på måledata av høy kvalitet er derfor ofte et problem, og data må dermed avledes fra alternative kilder og via tilleggsmodeller, for eksempel pedotransferfunksjoner (PTFer). Med bakgrunn i dette var hovedformålet med denne avhandlingen å kvantifisere variasjon i jordas fysiske egenskaper, usikkerheter forbundet med datakilde, og effekter av variasjon og usikkerhet på utvalgte funksjonelle kriterier. Hovedstudieområde var Skuterudbekkens nedbørfelt (450 ha) i Sørøst-Norge, representativt for jordbruksområder med kornproduksjon på marine avsetninger. Studier av romlig variasjon og usikkerhet knyttet til jordsmonnkart ble utført gjennom statistiske analyser av data for kornfordeling og karboninnhold i matjordlaget, innsamlet i to rutenett: ett rutenett med 100 m prøveavstand, som dekket all dyrka mark i feltet, og et rutenett med 10 m prøveavstand som lå midt på grensen mellom to kartenheter, den ene sandig strandavsetning, den andre leirholdig havavsetning. Romlig variasjon i disse jordegeskapene var betydelig, og romlig korrelert. Parametre for romlig korrelasjon avhang av rutenettskala. Variasjon innen de mest utbredte jordseriene ble kvantifisert – variasjonskoeffisientene var mellom 10 og 69 %, og spennet i variabelverdier var stort for alle jordserier. Sammenlikning av faktisk teksturklasse og teksturklasse basert på jordsmonnkartet viste at det var betydelig feilklassifikasjon i jordsmonnkartet. Lettleire og sandig lettleire var særlig underrepresentert, mens siltig lettleire var overrepresentert. Feilklassifisering var særlig høy i det minste rutenettet, og indikerte glidende grenseovergang mellom kartfigurer og større usikkerhet i jordsmonnkartet i disse områdene. Et bestemt aspekt av tidsvariasjon ble undersøkt, dvs. effekter av frysing og tining på aggregatstabilitet. Tre jordtyper ble samlet til dette formålet: en mellomleire fra den mest utbredte jordserien i Skuterud, samt en siltjord og en planert siltig mellomleire fra et annet område. Repakkede aggregater (1-4 mm) ble fuktet opp til vanninnhold tilsvarende tre bestemte matrikspotensialer, og deretter frosset og tint ulikt antall ganger. Aggregatstabilitet ble målt med regnsimulator og med våtsikting. Studien viste at aggregatstabilitet ble redusert ved gjentatt frysing og tining. Reduksjonen var større for den i utgangspunktet mer ustabile siltjorda (relativ effekt 55 % reduksjon etter 6 fryse-tinesykluser) enn på de to mer stabile leirjordstypene (ca 20 % reduksjon). Ulike måleteknikker ga ulik aggregatstabilitet, og forskjellen i aggregatstabilitet mellom de to metodene var større jo mer ustabil jorda var (siltjord, mange fryse-tinesykluser). Usikkerheten i PTFer for jordas fuktighetskarakteristikk (SWRC) ble evaluert på et datasett bestående av 540 jordprøver fra ulik jord i Norge. Tekstur varierte fra sand til stiv leire. For hver prøve var det målt kornfordeling, organisk materiale, jordtetthet (ρb) og vanninnhold ved bestemte matrikspotensialer. To punkt-PTFer utviklet for jord i Norge, og seks parameter-PTFer utviklet for jord i Europa og USA, ble evaluert ved hjelp av flere statistiske indikatorer. Punkt-PTFene ga generelt gode resultater. Parameter-PTFene ga variable resultater. En av parameter-PTFene som ga gode resultater i de fleste tilfeller, var en kontinuerlig PTF utviklet av Wösten et al. (1999). Klasse-PTFene ga dårligere resultater enn de kontinuerlige PTFene, særlig hvis organisk materiale ikke var en input til PTFen. Konsekvenser av variasjon, usikkerhet og datakilde ble undersøkt for utvalgte funksjonelle kriterier i Skuterudfeltet. Maksimalt vanninnhold for optimal laglighet (Wopt) ble beregnet vha. en eksisterende PTF, og antall dager til Wopt ble oppnådd etter snøsmelting om våren, ble beregnet vha. en enkel funksjon der vanninnhold ved feltkapasitet og ρb, begge beregnet vha. PTFer, og potensiell fordamping og Wopt var input. Episodedrevet overflateavrenning og jordtap fra nedbørfeltet ble simulert vha. den prosessbaserte modellen Limburg soil erosion model (LISEM). Tekstur og organisk materiale ble brukt for å avlede modellinput for vannledningsevne, SWRC, aggregatstabilitet og kohesjon. Sistnevnte ble beregnet for hele nedbørfeltet vha. en lokal PTF, utviklet fra målte skjærfasthetsdata. De andre inputene ble beregnet med eksisterende PTFer. For alle de funksjonelle kriterer ble både lokale måledata for tekstur og organisk materiale, og data avleda fra jordsmonnkart, brukt i beregningene. Effekten av variasjon på Wopt og Nd så ut til å være viktig, tatt i betraktning små marginer pga. få dager sammenhengende uten nedbør om våren. Effekt av datakilde på simulert overflateavrenning og jordtap var stor, med høyere verdier simulert ved bruk av data avledet fra jordsmonnkart og jordsmonndatabasen enn ved bruk av lokale måledata. I denne studien var det lite forskjell i resultater ved å beholde informasjon om variasjon innen kartenheter ved stokastisk fordeling av måledata sammenliknet med å bruke en middelverdi av måledata for hver kartenhet. Studien viste også at forskjellene relatert til datakilde kan være større enn forskjeller som resultat av forskjellig risiko for avrenning og erosjon (situasjon med plantedekke sammenliknet med ”worst case”-situasjon med redusert stabilitet og uten plantedekke). Hovedkonklusjonen av dette arbeidet er at inadekvat valg av inputdatakilder kan gi betydelig under- eller overestimering av Wopt, antall dager til Wopt oppnås, overflateavrenning og jordtap, og dermed også effekter av for eksempel klimaendring og tiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag