Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
A rapid increase in the frequency of Dutch elm disease (DED), a wilting disease of elm trees caused by bark-beetle vectored fungi, was observed in the early 1990s on several wych elm stands around Oslofjord, southern Norway. To examine the current status of the disease and its impacts on elm population, disease frequency and size distribution of elms were recorded at four locations. Northern parts of Lier, a municipality most affected by DED in Norway 15 years ago, showed in the survey season 4% disease frequency, whereas 13.8% of trees were dead, the dead trees having accumulated over several years in the unmanaged stands. In southern parts of the municipality the mean disease and death percentages were 1.9 and 2.4%. Compatible with their low disease incidence in early 1990s, the other two areas now examined, municipality of Larvik and district of Grenland, showed comparably low frequency of DED. Northern part of Lier showed significantly higher overall density of elm trees per hectare than the other examined areas, and also the small elms below 5 cm in d.b.h. were most frequent in this region. In contrast, the density of large trees was lower in northern Lier than in the other examined areas. These data suggest that regeneration of the tree is not prohibited owing to the disease but that the large trees have been locally reduced in frequency as a result of DED. The superior general density of elm trees in northern Lier, owing to the exceptionally rich soil in the warm southern slopes of the region,> may have contributed to the rapid increase of DED in the area 15 years ago and to the subsequent settlement of the disease outbreak as a chronic stage.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge Østgård Tormod StavrumSammendrag
Dyrking av mer blålige juletrær som kan eksporteres sydover i Europa har de senere år fått større oppmerksomhet hos dyrkerne her hjemme. I Tyskland er blågrønne juletrær populære og det er helst blågran (Picea pungens) som er blitt plantet og importert fra blant annet Belgia og Nederland. Enkelte provenienser av andre treslag som engelmannsgran (Picea engelmanni), fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkeedelgran (Abies lasiocarpa var. arizonica) kan også være blågrønne i fargen. Resultater fra et forsøk med fjelledelgran og korkedelgran på Stord kan sannsynligvis gi en god pekepinn på hvilke av de blålige proveniensene som bør plantes langs Hardangerfjorden på lokaliteter med godt klima.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Dyrking av økologiske jordbær og bringebær er agronomisk utfordrende. Rådgivningsmateriell utgitt av Bioforsk, bygd på feltforsøk, forskning og praktiske erfaringer, kan være til hjelp. Artikkelen gir en oversikt over skriftlig materiell som er utgitt i prosjektet "Rettleiing og utvikling innan dyrking av økologisk jordbær og bringebær".
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Agurk er populært på smørbrød, i salatbar eller i gresk tzatziki – for å nevne noe. Hver nordmann spiser i gjennomsnitt 5 kg agurk i året (SLF, 2011). Agurkdyrking stiller krav til varme og areal. Et følsomt punkt er roten av planten, særlig i starten av kulturen. Biologisk bekjempelse og beskjæringsmetode må løpende vurderes underveis i sesongen. Forhold som avsetting, lagring og salg må også tenkes igjennom før oppstart. Disse emnene behandles i det følgende.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Susanne Friis PedersenSammendrag
Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per Y. SteinsholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Per SteinsholtSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag