Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Sammendrag
Det var 7 676 landbrukseigedomar med busetting i Rogaland i 2010. I alt var 32 455 personar busette på ein landbrukseigedom. Frå 2001 til 2010 gjekk talet på jordbruksbedrifter ned frå 5 977 til 4 753. Av desse søkte 4 657 om produksjonstilskot i 2010. Rogaland har 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg, medan ein finn 18 av kyrne, 28 prosent av slaktegrisane og 19 prosent av slaktekyllingane i fylket. Fylket har også ein stor del av veksthusproduksjonen, av norskproduserte tomater og agurkar er høvesvis 85 prosent og 32 prosent produsert i Rogaland. For jordbruket er data om storleik på produksjonen henta frå produksjonstilskotdatabasen til SLF. Det er tal dyr og areal som det er søkt produksjonsstilskot for i 2010 i kvar kommune som er utgangspunkt for berekningane. Økonomiske data er i hovudsak henta frå driftsgranskingane i jord- og skogbruk for rekneskapsåret 2010. Medan jordbruket i Rogaland i stor grad er prega av jordbruksføretak med fleire driftsgreiner på same føretaket, er produksjonen i modellen forenkla til i hovudsak å nytte tal frå einsidig produksjon. Ved å nytte gjennomsnittstal frå faktiske bruk som grunnlag for berekningane i ein modell, vil det alltid vere enkelte variablar ein ikkje klarer å treffe innanfor ein akseptabel feilmargin. Det har derfor vore nødvendig å gjere enkelte korrigeringar av dei økonomiske data som er lagt inn i modellen. Økonomien i jordbruket varierer frå år til år. 2010 var eit noko dårlegare år for jordbruket i Rogaland enn dei tre føregåande åra. Dette må ein ta omsyn til når ein vurderer resultata frå berekningane i modellen. Den totale verdiskapinga frå jordbruket i Rogaland i 2010 er berekna til 1,8 mrd. kr. Av dette kjem 57 prosent frå dei sju Jærkommunane Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg. Hå, Klepp og Time er kommunane med høgast verdiskaping i jordbruket, med høvesvis 319,2 mill. kr, 266,3 mill. kr og 154,8 mill. kr. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 6 503 årsverk à 1 875 timar i 2010. Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i 2010 i Rogaland, kjem 52 prosent frå mjølkeproduksjon, 13 prosent frå sauehald og 12 prosent frå svinehald. Kor viktig jordbruket er i kommunane i Rogaland, kan ein til dømes vurdere ut frå verdiskaping etter innbyggjartal eller kor stor del av samla skatteinngang til kommunen som kjem frå jordbruksføretak med personleg eigar. Ti av kommunane i Rogaland har verdiskaping frå jordbruket på meir enn kr 10 000 per innbyggjar. Høgast verdiskaping per innbyggjar finn ein i Finnøy kommune med kr 34 200 per innbyggjar. Lågast verdiskaping per innbyggar finn ein i bykommunane Haugesund og Stavanger. Også skatteinngangen frå jordbruket i prosent av total skatteinngang til kommunen, er høgast i Finnøy, med 27,1 %. Frå jordbruksføretak med personleg eigar, var samla innbetaling av skatt (inntekts- og formueskatt) til kommunane frå eigar og ektefelle 276,3 mill. kr i 2010. Det utgjer om lag 2,4 prosent av totalt innbetalt ordinær skatt til kommunane. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring er berekna til 2,17 mrd. kr for Rogaland. Samla sysselsetting er berekna til 6 872 årsverk à 1 875 timar.
Forfattere
Gudbrand Lien Per Kristian Alnes Merethe Lerfald Roald Sand Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merethe Lerfald Gudbrand Lien Per Kristian Alnes Roald Sand Kristin Stokke Folstad Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Møre og Romsdal på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetning omfatter både markedsinntekter og produksjonstilskudd. Når ikke annet er sagt, er verdiskaping i dette arbeidet beregnet som nettoprodukt, det vil si den resten som er igjen til betaling for innsatt arbeidskraft og rentekrav på all kapital. Dette tilsvarer vederlag til arbeid og kapital. I nasjonalregnskapet benyttes også bruttoprodukt som verdiskapingsmål. I bruttoproduktet er verdien av kapitalslitet med som en del av verdiskapingen, i tillegg til vederlaget til arbeid og kapital. I beregningene er antall bruk (jordbruksbedrifter) med forskjellige driftsformer hentet fra SLFs tilskuddsstatistikk, mens omsetning, verdiskaping og sysselsetting per bruk er beregnet ut fra NILFs driftsgranskinger. Modellen og beregningene inkluderer tall fra produksjon av tradisjonelle jord- og hagebruksråvarer som melk, kjøtt, ull, egg, korn, oljefrø, erter, frukt, bær, poteter, grønnsaker og blomster. Tilsvarende beregninger ble også gjort for regnskapsåret 2005, og alle 2005-tall som er omtalt i dette notatet er deflatert til 2010-kroner for å få et mer korrekt sammenligningsgrunnlag. Omsetningen i jordbruket i Møre og Romsdal er beregnet til å være knapt 2,1 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er omtrent to tredeler markedsinntekter og en tredel produksjonstilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) er beregnet til 734 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 780 mill. kr i 2005. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt blir i overkant av 929 mill. kr i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. Sysselsettingen i jordbruket i fylket ble beregnet til 3 983 årsverk a 1845 timer i 2005, og er redusert med ca. 21 prosent til 3 151 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være en god del høyere. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i kapittel 0, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Dette forsterkes av at det er mange små bruk, spesielt mange små sauebruk, i Møre og Romsdal. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. Mens Fræna kommune har et jordbruksareal på i overkant av 58 400 dekar, har Sula et jordbruksareal på 720 dekar i 2010. Fræna er også den kommunen som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 72 mill. kr i 2010, noe som er en nedgang på 8 prosent fra 2005. Fræna har også størst sysselsetting med 282 årsverk i 2010, mot 357 årsverk i 2005, noe som tilsvarer en nedgang på 21 prosent. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i Møre og Romsdal både målt ut fra omsetning, verdiskaping og sysselsetting. Melkeproduksjonen står for 1,3 mrd. kr i omsetning i 2010, 499 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 1 814 årsverk. Melkeproduksjonen står for ca. 68 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2005. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 86 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 760 årsverk i saueholdet i 2010, og dette er en økning fra 76 mill. og 753 årsverk i 2005.
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristian Ellingsen Cecilie Marie Mejdell Berit Hansen Ann Margaret Grøndahl Britt Henriksen Mette VaarstSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag