Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for de(n) 3.9 daa store slåttemarka på Hestasletta i Steigen kommune. Slåtteenga har verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokaliteten samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt estaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
På oppdrag fra Fosnes kommune er det foretatt revidering av skjøtselsplan og oppfølging av skjøtselstiltak for perioden 2013-2018 på Brakstadøyene. Undersøkelsen viste at øyene har god hevd siste seks år og siden oppstart av skjøtselen i 2001, noe som har styrket vegetasjons-strukturen knyttet opp mot kystlynghei. Dette opprettholder og styrker verdi A (høyeste verdi). Brakstadøyene har også en sterk landskapsverdi da det i tillegg til kystlyngheia inngår naturbeitemark, strandeng, samt er et av få områder som har gjennomgått tilnærmet uavbrutt skjøtsel fram til i dag Sviflater fra 2013 viser fin revegetering med røsslyng fra frøspirer. Arten befinner seg i pioner fase med begynnende overgang mot byggfase og har blitt dominant i disse flatene, samtidig som krekling er fraværende. De eldste sviflatene fra 17 år tilbake viser røsslyng i bygg-/moden fase, som tilsier at rotasjonsperioden (tid mellom sviing på samme areal) antakelig bør ligge rundt 25 år. Det er viktig at lyngsviing i kombinasjon med beite videreføres, både for å ivareta den rødlistede naturtypen kystlynghei og opprettholde et godt helårsbeite for husdyrene.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen sanddynemark og seminaturlig eng med beitepreg (naturbeitemark) er begge sårbare (VU) ifølge Norsk rødliste for naturtyper. Sanddynemark fikk i 2011 utarbeidet et eget faggrunnlag som en del av forarbeidet til egen handlingsplan og begge naturtypene ble vurdert i det det store ARKO-prosjektet. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for den 674 daa store sanddynemarka i Bøvika i Steigen kommune, og den tilhørende naturbeitemarka i Mjeldskaret (25.9 daa). Sanddynemarka har verdi A. De er bare en liten del av lokaliteten som er beitet og i regelmessig skjøtsel i dag. Naturbeitemarka har verdi B. Tilhørende areal med beliggenhet mellom de to lokalitetene ble også vurdert. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokalitetene samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt restaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Smågeholmene i Aukra kommune, på oppdrag fra Fylkesmannen i Møre og Romsdal. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for Trollhaugen beiteområde på Borgan i Vikna kommune, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei for lokaliteten Ytre og Indre Skjervøya i Osen kommune, Trøndelag fylke, på oppdrag fra bruker og grunneier Kim-Anders Skodvin Buarø. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Denne rapporten presenterer skjøtselsplan for kystlynghei innenfor beiteområdet Borgan nord-øst i Vikna kommune, på oppdrag fra Vikna kommune. Skjøtselsplanen er utarbeidet etter mal for skjøtselsplaner for kystlynghei i regi av Miljødirektoratet. Teksten i del 1 og del 3 som omhandler kystlynghei og skjøtsel av kystlynghei generelt, er felles for alle skjøtselsplaner for kystlynghei, utformet av Miljødirektoratet, og er således ikke forfattet av undertegnede for denne rapporten.