Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Svartskurv er en vanlig sjukdom i potet. Ulike symptomer på svartskurv i potet blir beskrevet med tekst og bilder. Artikkelen omtaler også noen norske undersøkelser om utbredelse og skade av svartskurv i potet i Norge.
Sammendrag
De første to årene med forsøk tyder på at sviing av riset 1-2 uker før høsting virker positivt på flere kvalitetsegenskaper, og særlig flassing. Dersom tørråte er til stede vil andelen med tørråte i knollene reduseres ved nedsviing i forhold til ved høsting på grønt ris. For flassing er likevel effekten av sviing liten, i forhold til effekten av faktorer som sort, dyrkingssted og dyrkingsteknikk. Umodne poteter som flasser mye kan ikke "reddes" ved å svi ned riset, og det er derfor viktig med andre tiltak som kan føre til at en høster modne poteter. I forsøkene er det funnet at relativt tidlig setting er gunstig for å motvirke flassing. Lysgroing er nyttig for å motvirke at det tapes for mye avling og tørrstoff ved tidligere avslutning av veksten. Trolig gir det også en svak reduksjon i flassingen, men resultatene fra forsøk i Folva tyder så langt på at denne er usikker og nokså liten. Mer modne poteter ved høsting er vist å kunne gi noe mer svartskurv og sølvskurv.
Sammendrag
Studier av tørråtepopulasjonen i Norge fra 2003 bekrefter tidligere års undersøkelser at den er svært variabel både i genotype og fenotype. Andelen av metalaksyl-resistente individer har gått tilbake. Det er påvist en relativt stor andel isolater som tolererer å vokse på 100 ppm propamokarb, men det er ikke konstatert resistensproblemer i felt. Krysningstype A2 er ikike påvist blant 110 isolater fra Nord-Norge i 2004, noe som antyder at kjønna formering av tørråtesoppen er sjelden eller fraværende i denne landsdelen. Problemene med tørråte i Sør-Norge var mindre i 2004 enn i de foregående årene. Feltforsøk med ulike strategier i 2004 viste at en kunne bekjempe tørråte med godt resultat både med dynamiske fungiciddoser ved faste intervall og ved sprøyting etter ulike varslingsmodeller. Det var imidlertid vanskelig å påvise sikre forskjeller mellom de ulike strategiene.
Forfattere
Øystein Johnsen Carl Gunnar Fossdal Nina Elisabeth Nagy Jørgen A.B. Mølmann OG Dæhlen Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Søtkirsebærproduksjonen i Sør-Afrika er prega av pioner-ånd. Dyrkarane satsar stort, men har mange utfordingar slik som klimatiske avgrensingar, redusert tilgang på rett plantemateriale og plantevern-rådgjerder, og dei manglar både offentleg støtta forskings- og utviklingsprogram og rådgjeving. Økonomisk er dette likevel interessant, sidan det vert betalt gode prisar for søtkirsebær i ein periode med lite utbod av denne vara.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fungi cause serious problems in wood utilization, and environmentally benign wood protection is required as an alternative to traditional chemicals. Chitosan has shown promising antimicrobial properties against several microorganisms. In this study, we present the characterization of and antifungal properties of a commercial chitosan formulation developed for impregnation of wood.A broad range of chemical and mycological methods were used to evaluate the uptake, fixation, and antifungal properties of chitosan for wood preservation. The results show that the higher the uptake of chitosan the lower the relative recovery of chitosan in wood after leaching, and the higher the molecular weight of chitosan the higher the recovery.Chitosan with high molecular weight proved to be more efficient against decay fungi than chitosan with low molecular weight. The fungi tested on chitosan-amended nutrient agar medium were totally inhibited at 1% (w/v) concentration.In decay studies using small wood blocks, 4.8% (w/v) chitosan concentration gave the best protection against brown rot fungi.
Sammendrag
During a period of 2 years and 3 months (1 January 2001 - 20 March 2003) Mycoteam had 3161 consultations in buildings in southern Norway, 1428 revealing damage from decay fungi. One consultation often revealed several occurrences of fungi, and the total number of occurrences of decay fungi was 3434. Thirty-five different species/genera/groups of decay fungi were recorded. During this period brown rot was more frequent (77.4 %) than soft rot (19.2 %) and white rot (3.4 %). Coniophora puteana (16.3 %) and Serpula lacrymans (16 %) were the most frequently identified species. Different species of the genus Antrodia were recorded in 18.4 % of the occurrences, while the group Corticiaceae accounted for 5.7 % and soft rot for 15.8 %. Investigations of damaged structural parts of buildings showed that decay fungi were most common in walls (18.3 %). Floor damage accounted for 13.4 % of the damaged structures and roofs for 8.8 %. Nearly all species and groups of the investigated fungi were most common indoors. Gloeophyllum sepiarium on the other hand was most common outdoors, and Dacrymyces stillatus was exclusively found outdoors. The Norwegian data were compared with published time series data from Denmark (1946-66, 1966-71, 1974-75, 1982) and Finland (1978-84, 1985-88). S. lacrymans and C. puteana were the most frequent species in these datasets too. Antrodia spp. were also common in the Finnish reports, but barely recorded (as identified species) in Denmark. In both the Danish and the Finnish data, damage to floors is the most frequently recorded structural damage in buildings.
Sammendrag
I et 4-årig prosjekt ("Økologisk produksjon av jordbær i Hedmark og Oppland") har det blant annet vært jobbet med alternative midler til bekjempelse av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) og jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) i frilandsjordbær. I det første året, 2001, ble det ikke registrert noen infeksjon av jordbærmjøldogg eller jordbærøyeflekk i feltet. I 2002 var det en liten, men signifikant (P = 0,04) reduksjon av mjøldogginfeksjon på blader behandlet med svovel. I 2003 reduserte behandling med svovel og bakepulver med rapsolje infeksjonen på bladene (P = 0,01), og på bær med henholdsvis 18,7 og 18,0 prosent (P = 0,1), når en sammenligner med kontrollen (sprøytet med vann). I 2004 reduserte alle alternative midler unntatt grønnsåpe, mjøldogginfeksjonen på blad (P = 0,004). Svovel og bakepulver med grønnsåpe ga størst reduksjon av mjøldogg på bær henholdsvis 15,1 og 13,9 prosent (P = 0,1) sammenlignet med kontrollen. I 2003 fikk planter behandlet med svovel og rapsolje med og uten bakepulver redusert infeksjon av jordbærøyeflekk (P = 0,005). I 2004 ga behandling med svovel signifikant reduksjon (P = 0,04) av infeksjon sammenlignet med kontrollen.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag