Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten undersøker vi bruken av inngangsverdier for registrering av livsmiljøer i MiS, og vi gjør en ny vurdering av livsmiljøer og prioritering av disse. En gjennomgang av 31 ulike MiS takster viste at kravene for registrering som MiS-livsmiljø som regel ble satt høyere i takstene enn i den opprinnelige instruksen fra 2001, og særlig for de vanligste livsmiljøene. Simuleringer basert på data fra Landsskogtakseringen viste at valg av inngangsverdier i ulik grad påvirker hvor mye areal som blir registrert. Oseaniske lauvtrær (i boreonemoral regnskog) og Sandskogsmark foreslås som nye livsmiljøer i MiS, mens kelo-ved, søyleeiner, barlind og styvingstrær foreslås som aktuelle tilskudd til listen over spesielle livsmedier som registreres som enkeltforekomster.
Forfattere
Vilde Lytskjold Haukenes Johan Asplund Line Nybakken Jørund Rolstad Ken Olaf Storaunet Mikael OhlsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Niklas Lönnell Kristian Hassel Irina Goldberg Sanna Huttunen Ágúst H. Bjarnason Hans Blom Tomas Hallingbäck Lars Hedenäs Torbjørn Høitomt Kati Pihlaja Tommy Prestø Kimmo Syrjänen Lars Söderström Tauno Ulvinen Henrik WeibullSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Kjersti Holt Hanssen Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Ken Olaf StoraunetSammendrag
Denne arbeidet bygger videre på et tidligere publisert arbeid (NIBIO Rapport 10/48, 2024), der vi ved hjelp av modellbaserte framskrivinger av prøveflatene i Landsskogtakseringen undersøkte effekten av økt andel lukket hogst på CO2 opptaket i norsk skog fram mot år 2100. En sentral forutsetning i prognosene var at årlig hogstkvantum i scenariene med økende andel lukket hogst skulle holdes på samme nivå som i referansescenariet («Business as usual», BAU), der omfanget av lukket hogst ble holdt uendret i forhold til nivået de siste årene. Resultatene viste at scenariet med høyest andel lukket hogst vil kunne øke det akkumulerte CO2-opptaket fram mot år 2100 med 31,8 Mt. Resultatene viste samtidig at dette vil kreve at det drives et aktivt skogbruk med hogst på et større areal for å kunne hogge samme kvantum som i BAU. I denne rapporten belyses nærmere hvilke typer skog som påvirkes av hogst i framskrivingene. Hogstarealet i prognosene fram mot 2100 er derfor fordelt på hogstform, skogtype (hovedtreslag), bonitetsklasser, vegetasjonstyper, klasser mht. driftsveilengde, aldersklasser, samt naturskog/ikke naturskog. Videre angis størrelsesorden av areal i yngre grandominert skog som kan være egnet for omstilling til selektiv hogst på sikt.
Forfattere
Marius Hauglin Hans Ole Ørka Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-Thygeson Olav Skarpaas Ulrika JanssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Gunnhild Søgaard Ulrika Jansson Heleen de Wit Christian Lindemann Ann Kristin Schartau Eva Skarbøvik Øyvind Handberg Henrik Lindhjem Lillian Hansen Sindre Langaas Amanda Elizabeth Poste Ken Olaf Storaunet Eivind Lekve BjelleSammendrag
- Norge - Framskrivinger (Business as usual) - Scenarioer - Direkte og indirekte drivere - Modellering - Økologisk tilstand
2024
Forfattere
Eivind Handegard Ivar Gjerde Rune Halvorsen Robert John Lewis Ken Olaf Storaunet Magne Sætersdal Olav SkarpaasSammendrag
Multiple ecological drivers, along with forest age, determine the species composition of boreal forest ecosystems. However, the role of age in successional changes in forests cannot be understood without taking site conditions, the disturbance regime and forest structure into account. In this study, we ask two research questions: 1. What is the relationship between forest age and overall species composition in older near-natural spruce forests, i.e. forests of age beyond harvest maturity? 2. Do species associated with different forest habitats respond similarly to variation in forest age? Data were collected in 257 Norway spruce dominated 0.25 ha plots from three study areas in Southeastern and Central Norway. Species inventories were conducted for lichens and bryophytes on trees and rocks, vascular plants on the forest floor, and for deadwood-associated bryophytes and polypore fungi. Although NMDS ordination analyses of the total species composition identified a main axis related to the age of the oldest trees in two of the study areas, variation partitioning analyses showed that age explained a small fraction of variation of the species composition compared to site conditions, logging history, forest structure, and differences between the sites in all habitats. The unique variation explained by forest age species was, however, significant for all habitats. The fraction of variation in species composition explained by forest age was the largest for lichens and bryophytes on trees, and for deadwood-associated bryophytes and polypore fungi. Our results suggest that practical mapping of near-natural forests for management purposes inventories should include site conditions, forest structure and between site differences in addition to forest age.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag