Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange mjølkebønder slit tungt og jobbar mykje – noko som går ut over både familie og eiga helse. Er det mogleg å driva berekraftig mjølkeproduksjon? Vår forsking viser at eit berekraftig landbruk fordrar at bøndene kan leva gode sosiale liv.
Forfattere
Anne Linn Hykkerud Sunniva Løwø Frøydis Gillund Kristin Sørensen Anita Sønsteby Tina SchmaucksSammendrag
Bringebærproduksjonen i Nord-Norge er i dag relativt liten og drives hovedsakelig som en supplerende inntektskilde, men et økende marked for bær med lokal opprinnelse gir et betydelig utviklingspotensial. Denne rapporten er utarbeidet innenfor prosjektet Arktisk bær og frukt og beskriver status for bringebærdyrking i Nord-Norge, med vekt på økonomi, dyrkingssystemer og produsentenes erfaringer. Rapporten bygger på kunnskap og erfaring fra forskere og rådgivere, samt på utarbeidede økonomiske kalkyler og intervjuer med produsenter som representerer frilandsdyrking, tunnelproduksjon i bakken og pottebasert langskuddsproduksjon. Resultatene indikerer at alle produksjonssystemene kan gi positivt økonomisk resultat under gitte forutsetninger, men de varierer med hensyn til investeringsbehov, kostnadsstruktur og risikonivå. Produsentene rapporterer om god etterspørsel og god betalingsvilje for nordnorske bringebær, samtidig som utfordringer knyttet til klima, arbeidskraft og faglig oppfølging begrenser utviklingen. Rapporten understreker behovet for realistiske avlingsanslag, riktige salgsstrategier og god veiledning for å sikre økonomisk bærekraftig produksjon.
Sammendrag
Eanadoalloárbevierru lea guhká leamašan sámi guovlluin, ja dál dat lea dehálaš sámegiela, sámi kultuvrra ja eallinnávccalaš báikegottiid bisuheamis. Dán leat unnán dutkan. Mii jearrat: Maid Davvi-Norgga eanadoalu ja báikegottiid dutkan sámi vuolggasajis sáhttá mielddisbuktit?
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Lokalavis for Stord, Fitjar, Bømlo, Tysnes og Kvinnherad.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive melkeproduksjon, der bøndene får gode sosiale liv?
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Mange melkebønder sliter tungt og jobber mye – noe som går ut over både familie og egen helse. Er det mulig å drive bærekraftig melkeproduksjon? Vår forskning viser at et bærekraftig landbruk fordrer at bøndene kan leve gode sosiale liv.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenSammendrag
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.