Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2019

Sammendrag

De senere årene har det blitt mer vanlig med innefôring av kopplam i hele oppalsperioden. Kopplam utgjorde ca. ni prosent av slakta lam i 2017 i sauekontrollen. I dette prosjektet er ulike metoder – innefôring/beiting – for oppal av kopplam sammenlignet med hensyn til tilvekst, slaktekvalitet og økonomisk resultat. Sammenligningene bygger på registreringer hos sju forsøksverter – tre verter med innefôring i hele oppalsperioden og fire verter med beiting etter melkefôringsperioden. Ved sammenligning av ulike beitetyper er i tillegg registreringer foretatt i ett tidligere prosjekt benyttet (Todnem & Johansen 2009)...

Til dokument Til datasett

Sammendrag

In this study, a brown macroalgae species, Saccharina latissima, processed to increase its protein concentration, and a red macroalgae species, Porphyra spp., were used to evaluate their in vivo digestibility, rumen fermentation and blood amino acid concentrations. Four castrated rams were used, whose diets were supplemented with a protein-rich fraction of S. latissima, a commercial Porphyra spp. and soybean meal (SBM). Our results show that the protein digestibility of a diet with S. latissima extract was lower (0.55) than those with Porphyra spp. (0.64) and SBM (0.66). In spite of the higher nitrogen (N) intake of diets containing Porphyra spp. and SBM (20.9 and 19.8 g N/day, respectively) than that with S. latissima (18.6 g N/day), the ratio of N excreted in faeces to total N intake was significantly higher in the diet with S. latissima than those with Porphyra spp. and SBM. This reflects that the utilization of protein in S. latissima was impaired, possibly due to reduced microbial activity. The latter statement is corroborated by lower volatile fatty acid composition (25.6, 54.8 and 100 mmol/l for S. latissima, Porphyra spp. and SBM, respectively) and a non-significant tendency for lower ammonia concentration observed in diets with S. latissima and Porphyra spp. compared to SBM. It is important to note that the S. latissima used in this trial was rinsed during processing to remove salt. This process potentially also removes other water-soluble compounds, such as free amino acids, and may have increased the relative fraction of protein resistant to rumen degradation and intestinal absorption. Furthermore, the phlorotannins present in macroalgae may have formed complexes with protein and fibre, further limiting their degradability in rumen and absorption in small intestines. We recommend that further studies explore the extent to which processing of macroalgae affects its nutritive properties and rumen degradability, in addition to studies to measure the intestinal absorption of these macroalgae species

Til dokument

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2018 var det kandidatsorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, kvitkløver, flerårig raigras og raisvingel som var ferdig testet. I alt 11 sorter var ferdig testet. To kandidatsorter av rødkløver ble anbefalt godkjent.....

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gjev ei oversikt over metodikk for rapportering av lystgassutslepp brukt i nokre utvalde land, og ei vurdering av om dette er aktuelt for Norge. Rapporten omhandlar vidare korleis Norge kan gå frå Tier 1 standard utsleppsfaktor til nasjonal utsleppsfaktor Tier 1 for direkte lystgassutslepp frå tilført nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel på jordbruksareal. Rapporten vurderer også om det er mogleg for Norge å gå frå Tier 1 til Tier 2 i utsleppsrekneskapen. Eit meir detaljert samandrag finn ein på side 5 i rapporten.

Sammendrag

Forlenget vekstsesong gir mulighet for flere slåtter. Kan dette, kombinert med andre arter i frøblandingene, gi mer å hente i form av kvalitetsfôr? Større husdyrproduksjon basert på større andel lokalt grovfôr? Ja.

Sammendrag

Lyssiv og knappsiv finst i stadig aukande omfang på Vestlandskysten, lyssiv meir enn knappsiv. Begge artane har ein agressiv veksemåte. Sivplantene kan raskt dominera i eit beite dersom dei ikkje blir kutta, noko som helst bør gjerast på seinsommar eller hausten. Utan kutting vil dei grøne stenglane samla næringsreservar utover hausten og om vinteren, og siv vil dermed ha eit stort konkurransefortrinn i høve til engvekstane om våren. Utan kjemiske eller mekaniske tiltak utviklar siv seg raskt til eit problemugras.