Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Vibeke Lind Shelemia Nyamuryekung'e Quentin Lardy Mårten Hetta Mats Höglind Mohammad RaminSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Vibeke Lind Shelemia Nyamuryekung'e Quentin Lardy Mårten Hetta Mats Höglind Mohammad RaminSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingunn Tombre Sigridur Dalmannsdottir Ragnhild Renna Sanne Bech Holmgaard Ellen Elverland Marit Jørgensen Karoline VestlandSammendrag
Vesterålen, Andøy kommune, Holt forskingsstasjon, gjess, gress, beiteskadeproblematikk, løsninger, forsøk i klimalab, forsøk felt, forsøk hos gårdbrukere, intervjuer
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Meir nedbør og færre dagar med opphaldsvêr i vekstsesongen gjer det vanskeleg å hauste enga til rett tid utan pakkingsskader på jorda. I prosjektet GrassRobotics undersøkte vi korleis hausting med lettvektsrobot påverka avling, kvalitet, haustevindauge, jordpakking og rot:skot-forhold samanlikna med traktor og rundballepresse. Dette vart testa i feltforsøk på NIBIO Fureneset i åra 2018 til 2021. Tre nivå av pakking/hausteregime (Utan pakking, Robot, Standard) var lagt ut på storruter i eit faktorielt forsøk med split-plot design med tre gjentak, og to typar engfrøblandingar (Vestland, Bladgras) var testa på småruter innanfor storrutene. Behandlinga på storrutene var ei blanding mellom pakking og hausteregime der Standard hadde tre slåttar og tre overkøyringar med traktor og rundballepresse etter slåttane per år, og Robot hadde fem slåttar og fem overkøyringar med robot per år. Robot med fem slåttar gav lågare tørrstoff- og fôreiningsavling enn Standard med tre slåttar. Grovfôret i Robot hadde høgre energiverdi enn i Standard. Det var ingen effekt av frøblanding på avling og kvalitet. Engavlinga heldt seg stabilt høg i alle tre engåra både i Robot og Standard. Den femte slåtten i Robot, med veksetid frå slutten av august til slutten av september, gav svært lita avling og vil ikkje vere realistisk å utføre i praksis. Grasveksten avtek i september truleg på grunn av låg solinnstråling. Med standard hausteutstyr ville ein i to av dei tre engåra fått problem med å hauste på tørr nok jord utan fare for jordpakking. Alle åra var jorda for våt frå starten av september og utover, og hausting med tradisjonelt hausteutstyr bør skje før dette. Ein lett robot kan brukast kort tid etter nedbør, men for å unngå regn under hausting må kapasiteten tilpassast at ein mange år har få dagar utan nedbør i vekstsesongen. Motstanden i jord frå 5 cm jorddjupne og nedover var lågare etter bruk av robot enn etter bruk av standard hausteutstyr, noko som tyder på at robothausting reduserer jordpakkinga. Vi fann ikkje skilnad i jordtettleik, luftkapasitet eller luftpermeabilitet mellom Robot og Standard. Det var ikkje skilnad i nitrogenavling mellom dei to haustesystema.
Forfattere
Narta ElshaniSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Ensiling of whole-crop biomass of barley before full maturity is common practice in regions with a short growing season. The developmental stage of barley at harvest can have a large impact on yield and nutritive composition. The relationships between crop growth, environmental conditions and crop management can be described in process-based simulation models. Some models, including the Basic Grassland (BASGRA) model, have been developed to simulate the yield and nutritive value of forage grasses, and usually evaluated against metrics of relevance for whole-crop silage. The objectives of this study were to: i) modify the BASGRA model to simulate whole-crop spring barley; ii) evaluate the performance of this model against empirical data on dry matter (DM) yield and nutritive value attributes from field experiments, divided into geographical regions; and iii) evaluate DM yield, nutritive value and cutting date under current and future climate conditions for three locations in Sweden and four cutting regimes. Main model modifications included addition of a spike pool, equations for carbon (C) and nitrogen (N) allocation to the spike pool and equations for C and N translocation from vegetative plant parts to spikes. Model calibration and validation against field trial data from Sweden, including samples harvested from late anthesis stage to hard dough stage that were either pooled or divided into regions, showed better prediction accuracy, evaluated as normalised root mean squared error (RMSE), of neutral detergent fibre (NDF) (7.58–18.4%) than of DM yield (16.8–27.8%), crude protein (15.5–23.2%) or digestible organic matter in the DM (DOMD) (12.0–22.2%). Model prediction using weather data representing 1990–2020 and 2021–2040 climate conditions for three locations in Sweden (Skara, Umeå, Uppsala) showed lower DM yield, earlier harvest and slightly higher NDF concentration on average (across locations and developmental stage at cutting) when using near-future climate data rather than historical data. The model can be used to evaluate whole-crop barley performance under production conditions in Sweden or in other countries with similar climate, soils and crop management regimes.
Forfattere
Akhil Reddy Pashapu Sigridur Dalmannsdottir Marit Jørgensen Marian Schubert Odd Arne Rognli Mallikarjuna Rao KoviSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag