2018
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Gjøvik kommune og Gjøvik bestandsplanområde utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2007, 2012 og 2018, for å kunne si noe om utvikling i beitetilbud og beitepress. Årets takst viser en markant økning av nylig hogst. Høydeklasse 0 (hogd siste året) utgjorde 5x mer av det takserte arealet enn typisk for våre elgbeitetakster på Østlandet. H.kl. 0 og 3, som begge har tilnærmet null elgbeite i Gjøvik, utgjorde nå til sammen 38% av arealet mot tidligere 15%. Dette gjenspeiles i redusert tilbud av beiteplanter, særlig av rognetrær (halvert tetthet). Noe av nedgangen forklares også med at vi utvidet årets takstlinjer til å bedre dekke et tverrsnitt av skogen (tidligere takster har vært noe konsentrert til de mest produktive arealene). I tillegg var forsommeren 2018 rekordtørr, og den foregående vinteren særlig snørik. Som ventet viser derfor årets takst et langt høyere beitepress enn tidligere, og betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense for samtlige beitearter i busksjiktet. Det er derfor grunn til å advare om at elgbestanden var stor i forhold til beitenes nåværende bæreevne. Et for høyt beitepress på beiteplantene, selv over få år, kan føre til redusert beiteproduksjon som vedvarer til tross for en forventet snarlig økning i tilgang til h.kl 2. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til maks 0.7 til 1.1 elg/km2 (vinterbestand), og bestanden er nå omlag 1.0 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Vestre Toten kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juni 2018, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress (grunntakst). Vi fant at Vestre Toten har like mye bjørk, rogn og Salix, men betydelig mindre furu og annet lauv enn øvrige områder vi har taksert på Østlandet. Vi fant et svært høyt beitepress på både rogn og Salix. Det var betydelig over plantenes sannsynlige tålegrense. Vi fant også et uvanlig høyt beitepress på bjørk, noe som kan ha vært forsterket av at forsommeren 2018 var rekordtørr og den foregående vinteren var særlig snørik (på hele Østlandet, ikke bare på Toten). Elgbestanden er for høy hvis målet er å opprettholde beiteproduksjon på både ROS og bjørk. Den synes derimot ikke for høy i forhold til det totale beitets nåværende bæreevne, forutsatt at det høye beitepresset vi nå observerte på bjørk er forbigående. Vi har grovt beregnet beitenes nåværende bæreevne til å være maks 1.0 til 1.7 elg/km2 (vinterbestand), mens bestanden nå er omlag 1.3 elg/km2 gitt null netto inn- og utvandring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Even Bergseng Vegard GundersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paul Eric AspholmSammendrag
De kan bli 280 år gamle, men har stort sett ikke formert seg de siste 30–50 årene. Klimaendringer kan gi massedød av elvemusling over hele Europa.
Sammendrag
The prevalence of livestock grazing in wildlife area s is increasing. This transformation of ecosys- tems into agroecosystems is concerning because the intr oduction of new species may cause niche displacement of the functionally related native species. We used a la rge-scale fence scheme and f ecal analyses to study the in fl uence of free-ranging livestock on moose diet on thr ee boreal forest ranges. We found low interspeci fi cdiet overlap between moose and livestock (mean Pianka ’ s O across ranges = 0.21, SD = 0.104), and the diet overlap with livestock did not differ between moose in areas with livestock and in adjacent control areas without live- stock. Still, moose sympatric with livestock had less fe cal nitrogen (a proxy for diet quality) than moose in the control areas. Our fi ndings suggest that interspeci fi c interactions other than direct food competition contributed to reduce the moose ’ foraging opportunities, such as altered forag e abundance and composition, or behavioral avoidance of livestock. We caution that displacement in the foodscape (i.e., spati otemporal use of food) can occur through pathways not evident in niche indices based on composition of plant species in the diet.
Sammendrag
The research literature on food selection by large herbivores is extensive. Still, we are generally lacking in our knowledge of the influence of potentially interacting chemical contents of the food. We made a qualitative review of a systematic literature search of studies that empirically link chemical contents of food to the food selection by northern cervids (genera Alces, Capreolus, Cervus, Dama, Odocoileus, Rangifer). We found that although the majority of the 98 relevant studies measuring any given food constituent (energy, protein, fiber, minerals, plant secondary metabolites) provided support for it acting as a driver of food selection (in either a negative or positive way), there was little support for the traditional hypotheses of maximization or limitation of any single constituent. Rather, because of the animals’ need to acquire an appropriate intake of several constituents at the same time, our review highlights how new empirical stud- ies need to focus on several food constituents in synchrony: (1) Study designs should capture sufficient variation in the content of food constituents in order to tease apart their many co-variations; and (2) insights about nutritional drivers may be lost if one uses only composite currencies such as crude energy, crude fiber, ash, or tannins, which may mask contrasting selection patterns of the lumped constituents. Season had an apparent influence on the selection of some food constituents, particularly various fiber frac- tions. In contrast, our review revealed a lack of evidence that cervids more strongly select for protein in summer than they do in winter. Our overall conclusion of the review is that interacting chemical contents of food make the nutritional value of a given food type into a varying entity. To better elucidate this varia- tion, we need new technologies that non-invasively capture nutrient intake of free-ranging animals, across seasons.
Forfattere
Lise GrøvaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag