Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2020

Sammendrag

Skoleprosjektet “Phenology of the North Calotte” (PNC) startet opp i 2001, og er et prosjektsamarbeid som omfatter ungdomsskoler og naturvitenskaplige forsknings-institusjoner i Norge og Russland. Prosjektet ledes av NIBIO sammen med de russiske statlige naturreservatene «Kandalaksha» og «Pasvik». Hovedmål-setningen i prosjektet er å øke kompetansen og interessen for naturfag i skolen, samt å stimulere til kontakt mellom norske og russiske lærere og elever.

Sammendrag

kunnskap om hjortens arealbruk på indre Sunnmøre til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten tar også for seg påkjørsler av hjort i studieområdet og det er gjennomført analyser av risiko for påkjørsler. Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet og diskuterer disse i lys av hjorteforvaltningen.

Til dokument

Sammendrag

Påkjørsel av tamrein og andre beitedyr er et stadig økende problem på vei og bane i Norden og Europa før øvrig grunnet økende trafikk og større hastighet. I Norge har mer enn 3000 tamrein blitt påkjørt av tog de siste 10 år og dette medfører store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader. Tilsvarende statistikk finnes ikke for påkjørsler på vei, men problematikken er den samme. Formålet med vårt prosjekt var å teste tapsforebyggende effekt og driftssikkerhet av et nytt elektronisk reinvarslingssystem langs vei vinterstid. Varslingssystemet er basert på radiobølgeteknologi (805.15.4 866 MHz). Reinsenderen er på størrelse med en tjuekroning og har en estimert batterikapasitet på 5 år. Senderne ble støpt inn i halsklaver for tamrein og hadde en maksimal rekkevidde på ca. 100 meter. Det ble satt opp 35 mottakere (på en side av vegen) i desember 2019 langs en 3,5 km lang kollisjonsutsatt teststrekning på E6 over Saltfjellet. Disse mottakerne er utstyrt med røde lysdioder som begynner å blinke når reinen nærmer seg. Totalt 181 voksne simler ble instrumentert med halsklaver og radiosendere i begynnelsen av desember 2019. Funksjonaliteten til mottakerne ble kontrollert og loggført til sammen ti ganger gjennom driftsperioden som varte fra 25.11.2019 til 30.04.2020, og aktivitetsloggen til tre mottakere utstyrt med SIM-kort ble lagret. Et tilfeldig utvalg på 39 sendere som ikke var satt på rein ble oppbevart i en fryser og testet for batterikapasitet seks ganger gjennom vinterhalvåret. I tillegg ble avstanden mellom senderne og en mottaker målt i det mottakeren startet blinke....

Til dokument

Sammendrag

I ‘Skogsbeite-prosjektet’ (2012-2015) undersøkte vi matvalg hos sau og storfe på beite i produktiv lavlandsskog. Studien ble gjort i tre områder med ulik tetthet av dyr (ca. 17 dyr/km2 i Nannestad, 36 dyr/km2 på Vestskauen i Sande-Eiker og 59 dyr/km2 i Ringsaker) (søye-ekvivalenter). Analyser av fersk møkk viste at gras dominerte dietten hos både sau (69% ± 18.7 SD) og storfe (81% ± 15.4). Satt opp mot felttakseringer av vegetasjonen fant vi også at begge dyreslag sterkt selekterte for gras, i tillegg til bringebær og for sau, også urter. Alle områdene hadde svært høy grad av diett-overlapp (76-92%) mellom dyreslagene. Det indikerer at de sterkt konkurrer om den samme typen mat. Mer storfe i et beiteområde betyr da mindre mat for sau, og visa versa. Ringsaker, med svært høy tetthet av dyr, hadde det høyeste diett-overlappet. Ringsaker hadde også mindre artsdiversitet i dietten både hos storfe og sau. Hvis målet er bærekraftig beitebruk bør enhver lokal forvaltning innhente detaljert kunnskap (f.eks. via radiobjeller) om hvordan dyreslagene lokalt påvirker hverandres arealbruk.