2022
Sammendrag
FNs klimapanel (IPCC) foreslår å utvide klimagassregnskapet med tall fra alternative beregningsmåter for gassenes oppvarmende effekt. En av metodene kalles GTP, som er en forkortelse for Global Temperature-change Potential. Brukes denne, vil landbrukssektoren halvere sin andel av globale klimagassutslipp fra dagens anslag på 14 prosent til 7,2 prosent. Hovedårsaken til denne reduksjonen er at metanutslippene vektes mindre med GTP enn med gjeldende metode (GWP; Global Warming Potential). Legges GTP til grunn, har altså sauen og kua vesentlig mindre del av skylda for global oppvarming enn hva vi har trodd fram til nå. Dette bør ha konsekvenser for hvilke tiltak som igangsettes for å nå en samlet klimagassreduksjon. Kanskje er ikke 60 prosent færre sauer og ammekyr i Norge løsningen på klimakrisa, slik enkelte hevder?
2021
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid TengeSammendrag
På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.
Sammendrag
NIBIO lea stáhtalaš dutkanásahus gos dutket, barget ovdánahttindoaimmaid ja gaskkustit dieđuid mat gustojit vuođđoealáhusaide ja meahcásteapmái.
Sammendrag
NIBIO lea staateles dotkemeinstituhte mij dotkeminie, evtiedimmiebarkojne jïh -bïevnesebæjhkoehtimmine gïehtele mah leah vïedteldihkie aalkoejieliemasse jïh miehtjiesdajveåtnose.
Sammendrag
NIBIO er et statlig forskningsinstitutt som driver med forskning, utviklingsarbeid og informasjonsformidling knyttet til primærnæring og utmarksbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reindrifta i området har opplevd mange inngrep og betydelig økning av menneskelig aktivitet i fjellene de siste årene som er til ulempe for drifta. Etablering av den planlagte sherpatrappa vil komme på toppen av dette, og vil være til betydelig skade for reindrifta. Spesielt vil trappa og økt trafikk av folk vil være et hinder for flytte- og trekkleier.
Sammendrag
NIBIO har på oppdrag av Stjørdal kommune utført taksering av elgbeite i de skogkledde delene av kommunen i juli 2021, for å kunne si noe om beitetilbud og beitepress. Vi fant at den totale tettheten av beite-trær i elgens beitehøyde (30-300 cm) var over snittet for våre øvrige takster i Sør- og Midt-Norge. Mengde beitbar biomasse (årsskudd) var bare halvparten så stor i indre som i ytre sone (skille mellom soner satt fra Skjelstadmarka i nord til Elvran i sør). Ytre sone hadde mer biomasse enn snittet i øvrige takster, mens indre sone hadde betydelig mindre enn snittet. Bjørk utgjorde nesten alt buskbeitet i indre sone, mens det i ytre sone også var en del selje og furu. Tilbudet av viktig feltsjikt (blåbær, høge urter og til dels bregner) var høyest i lavereliggende skog, uavhengig sone. Av hensyn til elg anbefaler vi at disse delene av skogen holdes tilstrekkelig lysåpne gjennom hele skogens rotasjonsperiode. Alle våre indekser på beitepress tilsier at elgbestanden i Stjørdal per 2021 var for høy i forhold til plantenes tålegrenser. Det er viktigst å følge beitepresset på bjørk. Vi har estimert ernæringmessig bæreevne til å være maks 1.3 elg/km2 i ytre sone, og bare halvparten i indre: 0.7 elg/km2. Vi anbefaler å holde bestanden under maks en periode for å la beitene hente seg inn. Sett og felt elg data indikerer at bestanden etter jakt siste 5 år har vært en del høyere enn maks: om lag 1.5 elg/km2. Det kan likevel se ut som kommunen er i ferd med å få snudd trenden i tide, da pilene for elgtettheten peker i riktig retning og beiteplantene fortsatt produserer rimelig bra.
Forfattere
Atle Mysterud Isa Nergård Skjelbostad Inger Maren Rivrud Øystein Brekkum Erling MeisingsetSammendrag
Simple Summary Chronic Wasting Disease is a deadly infectious disease affecting cervids that was discovered in Norway in 2016. CWD can transmit through environmental reservoirs and aggregation and spatial clustering of animals may affect transmission. Deer usually forage on scattered forage, but anthropogenic food sources are often concentrated in space, leading to spatial aggregation. We determined what caused red deer to revisit the same locations in the environment, and the extent to which this was caused by anthropogenic food sources. We document that the most visited sites were indeed anthropogenic, which opens potential avenues to disease mitigation. Abstract Herbivores like cervids usually graze on widely scattered forage, but anthropogenic food sources may cause spatial revisitation and aggregation, posing a risk for transmission of infectious diseases. In 2016, chronic wasting disease (CWD) was first detected in Norway. A legal regulation to ban supplemental feeding of cervids and to fence stored hay bales was implemented to lower aggregation of cervids. Knowledge of further patterns and causes of spatial revisitation can inform disease management. We used a recently developed revisitation analysis on GPS-positions from 13 red deer (Cervus elaphus) to identify the pattern of spatial clustering, and we visited 185 spatial clusters during winter to identify the causes of clustering. Anthropogenic food sources were found in 11.9% of spatial clusters, which represented 31.0% of the clusters in agricultural fields. Dumping of silage and hay bales were the main anthropogenic food sources (apart from agricultural fields), and unfenced hay bales were available despite the regulation. The probability of the clusters being in agricultural fields was high during winter. It may be necessary to find other ways of disposing of silage and enforcing the requirement of fencing around hay bales to ensure compliance, in particular during winters with deep snow.
Sammendrag
Formidling av utmarksbeitets verdi og brukerinnsikt i et bærekraftig perspektiv