Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Sammendrag
Denne rapporten presenterer analyser av påkjørsler av hjort i kommunene Fjord, Stranda og Sykkylven kommuner i Møre og Romsdal. Arbeidet ble initiert i forbindelse med Sunnhjort prosjektet (2014-2019), hvor målet har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk som grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. I rapporten presenteres det analyser av påkjørselspunkter og hvilke faktorer som påvirker risiko for slike hendelser. I tillegg er det presentert risikokart for påkjørsler av hjort i studieområdet. Analysene er ment som et grunnlag for eventuelle tiltak langs aktuelle veistrekninger i kommunene.
Sammendrag
Supplemental feeding of cervids during winter is a widespread management practice, but feeding may increase the risk of disease transmission. Therefore, legal regulations to limit supplemental feeding are often implemented when dealing with severe infectious diseases, such as chronic wasting disease (CWD) in cervids. However, it is currently unclear whether these regulations result in decreased spatial clustering and aggregation as intended. Supplemental feeding is expected to restrict the movement of cervids. Therefore, a ban on feeding may also result in wider space use and a risk of geographic spread of disease. The space use of 63 GPS-marked red deer (Cervus elaphus) was investigated before (n = 34) and after (n = 29) the implementation of a legal regulation aimed at limiting the supplemental feeding of cervids during winter in a CWD-affected region of Nordfjella, Norway. Snow depth was the main determinant of the space use for red deer. A moderate reduction in the number of GPS positions in spatial clusters was evident during periods of deep snow once the ban was in place. Sizes of core areas (Kernel 50%), home ranges (Kernel 95%), and dispersion (MCP 100%, number of 1 km2 pixels visited per deer) declined from January to March and with increasing snow depth. Dispersion (number of 1 km2 pixels visited per deer) did not depend on snow depth after the ban, and red deer used larger areas when snow depth was high after the ban compared to before. The ban on supplementary feeding had no effect on size of core areas or home ranges. Several potential factors can explain the overall weak effect of the ban on space use, including the use of agricultural fields by red deer, other anthropogenic feeding, and landscape topography. This study highlights that snow depth is the main factor determining space use during winter, and it remains to be determined whether the moderate reduction in spatial clustering during deep snow after the ban was sufficient to lower the risk of disease transmission.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Landbruket er en særdeles viktig bidragsyter til norsk beredskap. Mat og innsatsfaktorer til matproduksjon utgjør våpen i geopolitiske konflikter. Matsikkerhet er derfor avgjørende for stabile og trygge samfunn, og for å forhindre konflikter. Betydningen av dette er bragt til nye høyder de siste årene gjennom krig, pandemi, klimakrise og uår. Drøvtyggerne er fermenteringseksperter som omdanner ufordøyelige beitevekster til energi og fullverdig protein for mennesker. Ressursgrunnlaget i Norge tilsier at det bør satses på disse husdyra - ikke minst i Nord-Norge. Dette er viktig for å øke norsk selvforsyning og matsikkerhet.
Sammendrag
Denne rapporten gir en totalvurdering av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å trekke inn på dyrka mark samt konsekvenser av tiltaket for miljø og samfunn. Begge gjerdeløsninger kan anbefales, avhengig av områdets beskaffenhet. Men siden evnen til å stoppe rein er større og konsekvensene for miljø og samfunn er mindre for innmarksgjerder enn for sperregjerder, bør man over tid satse mer på innmarksgjerder og mindre på sperregjerder.
Forfattere
Jo Jorem AarsethSammendrag
In northern Norway, an increasing population of Greylag Geese (Anser anser) forages considerably on dairy grassland and can eat up to 60% of the grass (dry matter mass) on a field if allowed to eat undisturbed throughout the growing season. In this study, the seasonal foraging behavior of Greylag Geese on diary grassland was continuously monitored with game cameras from late April to the end of August to be able to pinpoint effective preventive measures to manage, control, and prevent this crop damage. Limited, but regular, lethal scaring was conducted on some fields to reveal the preventive effect of this measure. Foraging from Greylag Geese in a rangeland area was also monitored, and a complete dataset of seasonal foraging behavior of this species is presented here. Greylag Geese foraging on the fields reaches a top between 04:00 and 08:00 h am, all season. Energy and digestibility of the field grass (timothy) did not reveal any correlation with grazing patterns. Greylag Geese do not visit the fields during molting; however, they may visit fields with their chicks to forage. Lethal scaring completely removes visits from Greylag Geese on the fields where this is conducted, while foraging continues if geese are given undisturbed access. In the rangeland area foraging seems to be even and continuous throughout the season, but significantly lower. In the end of June and late July/early August, there is a peak in visits and number of geese per visit on the fields. Preventive and effective measures against crop damage from Greylag Geese must therefore at least be initiated during late June and early August, and between 04:00 and 08:00 am.
Forfattere
Unni Støbet LandeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende rapport er en utredning av konsekvensene for reindriftsnæringen ved etablering av Hergot energipark, Narvik kommune. Både planområdet og influensområdet nærmest energiparken har «svært stor verdi», mens influensområdet som ligger lengre unna har «stor verdi» for Gielas reinbeitedistrikt. Samlet belastning for Gielas reinbeitedistrikt er svært stor, og ethvert nytt inngrep vil redusere fleksibiliteten til distriktet. Påvirkningen fra energiparken fører til at planområdet og influensområdet blir fra ubetydelig til sterkt forringet avhengig av avstand til energiparken. Dette gir konsekvensgrad fra «-» noe miljøskade til «---/----» alvorlig til mest alvorlige miljøskade på arealenes funksjon for reindrifta. For å sikre framtidig drift i Gielas reinbeitedistrikt på dagens nivå, foreslås avbøtende tiltak.
Forfattere
Henriikka Salminen Helena Tukiainen Janne Alahuhta Jan Hjort Karoliina Huusko John Arvid Grytnes Laura Camila Pacheco Riano Jutta Kapfer Risto Virtanen Tuija MaliniemiSammendrag
Context Recent studies show that geodiversity—the diversity of Earth's landforms, materials, and processes—has a positive relationship with biodiversity at a landscape scale. However, there is a substantial lack of evidence from finer scales, although this knowledge could improve the understanding of biodiversity patterns. Objectives We investigate whether plot-scale geodiversity and plant species richness (vascular plants, bryophytes, lichens, and total richness) are positively linked in different tundra landscapes. Methods We collected geodiversity (presence of different geofeatures) and plant species richness data from 165 sites in three distinct regions: isolated low-lying mountain heaths, and in sporadic and continuous mountain heaths and tundra. We used non-metric multidimensional scaling (NMDS) ordination to explore the correlations between the composition of geofeatures and species richness, followed by univariate and multivariate generalized linear models (GLM), to assess whether georichness is important for species richness. Results Geofeature composition was linked to species richness in all regions, as indicated by NMDS ordination. Both univariate and multivariate GLM models showed statistically significant relationship between species richness and georichness in all studied species richness groups in continuous Arctic-alpine tundra. Additionally, there was a positive link between georichness and lichen richness in isolated boreal mountain tops. Main conclusions We showed that plot-scale geodiversity has a positive relationship with species richness, yet the effect varies regionally and between species groups. Our study provides strong empirical evidence that geodiversity supports species richness in continuous Arctic-alpine tundra. This information can be used in species richness models but also be applied in biodiversity management and conservation.
Sammendrag
Fra jakten på Storoksen i forgangne tider til dagens mål om bærekraftig forvaltning: elgens slaktevekter har vært viktige for mange. En tung elg har vært en bra elg. Men nå er ikke elgene så tunge lenger. Mangt et jaktvald har skutt hardt for å snu trenden, tilsynelatende forgjeves. Selv om reduksjonsavskytning fortsatt er viktig flere steder, er det tid for et bredere fokus.