Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.

Til dokument

Sammendrag

Democratizing learning is essential for environmental sustainability. Less privileged areas are crucial in this regard. Informal education has great such potential, but often fails to reach the less privileged, and to document learning. With the objective to identify and counter these issues, we here report on EDU-ARCTIC, an informal open schooling course in environmental science, aimed at European teachers with teenage pupils. Of the 1,181 teachers who enrolled, 73% were females and 43% were from less privileged nations (according to UN Human Development Index). This is a higher share of less privileged (females) than is the case for the general population of Europe. Teachers from less privileged nations also participated in more project activities than did those from more privileged nations, apart from in urban areas. For the project period, the teachers reported a significant increase in all the three categories of aspired learning outcomes for their pupils. We conclude that courses like ours can increase teenagers’ literacy and engagement in science and environmental issues, not the least in less privileged areas. Deliberate efforts are required to reach these target groups, who may be less inclined to join on their own.

Sammendrag

Gourmet kokebok (crossover) om gås, matlaging, jakt og fakta om gås i Norge