Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Til dokument

Sammendrag

Tomat (Lycopersicon esculentum) tilhører søtvierfamilien, Solanaceae, sammen med andre planter som paprika, potet, aubergine og chili. Navnet “lycopersicon” er gresk og henviser til lukten og til det røde fargestoffet, lycopen, som tomaten utvikler, når den modnes. Tomaten kom til Norden for ca. 300 år siden og har vært dyrket i Norge i godt og vel 100 år. Det er god grunn til å dyrke tomat: Tomat inneholder mye vitaminer, særlig C-vitamin, men også A-, B- og E-vitamin. Den er kilde til mineraler som kalium og fosfor. Dessuten har innholdsstoffer, som lycopen og flavonoider, en forebyggende helseeffekt. Dyrking kan starte med eget oppal av småplanter eller det kan kjøpes småplanter til utplantning. Utover oppstarten er det nødvendig å vite noe om klimastyring, gjødsling og vanning, stell av planter og plantevern. Disse temaene beskrives kort her. Avslutning av kulturen med høst og lagring er det siste punktet, som også er vesentlig i tomatdyrking. Det kan man lese om her.

Sammendrag

I økologisk dyrking er det ikke tillatt å benytte seg av kjemiske midler mot tørråte, ugras og innsekter. Det er heller ikke tillatt å bruke Reglone til nedsviing av riset før opptak. Videre skal det ikke brukes annet en organisk gjødsel eller Debiogodkjent handelsgjødsel. Dette betyr at alle forebyggende tiltak, alternative metoder og mest mulig presis gjødsling er avgjørende for å kunne produsere ei høy kvalitetsavling. Økologisk potetproduksjon egner seg ikke like godt alle plasser, derfor vil en dyrkingsveiledning være med på og optimalisere øko- produksjonen på egnede steder.

Sammendrag

Forsøksfelt med skog etablert for 80 år siden gir dagens forskere kunnskap om hvordan skogen best kan skjøttes – både når det gjelder tømmerproduksjon og karbonbinding.

Sammendrag

Mengden død ved i norske skoger har økt med over 50 prosent siden 1996. Det er gode nyheter for mange norske rødlistearter.

Sammendrag

Vi har nylig sett eksempler på alvorlige sykdommer og dødsfall i Tyskland som per dato antas skyldes forurenset vann som er benyttet til vanning av enkelte grønnsaker. Visse typer tarmbakterier i varmblodige dyr og mennesker kan være årsak til disse og andre sykdommer. Det er generelt økende fokus på å overvåke mat, drikkevann, badevann og vanningsvann for å unngå alvorlige sykdommer. Det er viktig å bruke gode indikatororganismer i slik overvåkning. Vårt inntrykk er at det er en viss mangel på kunnskap om grupperinger innen koliforme bakterier og hva analysedata kan fortelle om forurensningsrisiko. Artikkelen gir en kort innføring i dette tema og kan også være interessant for alle som ser spøkelser når E.coli omtales i media.