Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Ivar PettersenSammendrag
Norgesgruppen og ICA Norge har inngått avtale om samarbeid om innkjøp og distribusjon. Konkurransemyndigheten vil vurdere om avtalen er i strid med Konkurranseloven. Det må forventes at myndighetene også vil vurdere om avtalen truer andre viktige samfunnsinteresser. Norgesgruppen har bedt om en vurdering av om landbruks‐ og matpolitiske hensyn kan ha en selvstendig betydning for myndighetenes vurdering av avtalen, eller om slike hensyn kan forventes å bli ivaretatt av konkurransemyndighetene. Notatet drøfter derfor følgende: (1) Hvilke landbruks‐ og matpolitiske hensyn kan bli berørt av samarbeidsavtalen mellom ICA og Norgesgruppen, og (2) hvilke er de for myndighetene relevante alternativene til den foreliggende avtalen? Dernest skal notatet forsøke å redegjøre for om det er grunn til å forvente at landbruks‐ og matpolitiske myndigheter og konkurransemyndigheter har ulikt syn på betydningen av samarbeidsavtalens konsekvenser og eller på den relative verdien av ulike relevante alternativer. Drøftingen er sterkt forenklet. Notatet drøfter ikke det forvaltningsrettslige grunnlaget for eventuelle inngrep mot avtalen eller for ulike tiltak som kan bøte på konsekvensene. Videre ser notatet bort fra mulige tilpasninger i avtalen f.eks. som følge av behandlingen hos konkurransemyndighetene. Vi har heller ikke i forbindelse med arbeidet, mottatt noen nærmere informasjon om avtalen utover det som er allment kjent fra medienes beskrivelse. Konklusjonen er at det er ett område hvor det er spesiell grunn til å forvente at landbruks‐ og matmyndighetene vil ha et annet syn på samarbeidsavtalen enn konkurransemyndighetene. Det er synet på mulige konsekvenser for landbrukssamvirkets rolle i markedsordningene for jordbruksvarer. De to myndighetene kan legge ulik vekt på betydningen av eventuell økt kjøpermakt og økt vertikal kontroll mot leverandørleddet. Om dette fører til at landbruks‐ og matpolitikken får en selvstendig innflytelse på myndighetenes håndtering av samarbeidsavtalen, er likevel tvilsomt. Det synes mer sannsynlig at økt konsentrasjon kan aktualisere tilpasninger i markedsordningene med sikte på å gjøre markedsreguleringen mer robust for endringer i strukturen på både leverandør‐ og paraplykjedeleddet i matsektoren.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk utmarksbeite har store variasjonar i kvalitet lokalt og regionalt. Foreløpige tal frå Skog og landskap si nasjonale undersøking av utmarksressursar viser at Troms er fylket med høgast kvalitet på beiteressursane i utmark. For landet samla kan fôruttaket frå utmarka i alle fall fordoblast.
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Beitegrunnlaget, elgforvaltningen og avskyningsstrategier
Olav Hjeljord, Hilde Karine Wam
Forfattere
Olav Hjeljord Hilde Karine WamSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Beitegrunnlaget, elgforvaltningen og avskyningsstrategier
Olav Hjeljord, Hilde Karine Wam
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Betydelige endringer skjer i landbruket i Midt-Norge, antall bønder har raskt gått ned og 8 600 hektar jordbruksland har blitt tatt ut av produksjon siden 2005 i denne regionen. Tilgang til dyrkbar jord / grasmark er en begrensende faktor i saueproduksjon, spesielt i økologisk produksjon. Bruken av beiteområdene vår og høst er ofte på bekostning av avling og kvalitet av vinterfôr. Det å få tilgang til og bruke marginale dyrka områder for vår og høst- beite kan bidra til å motvirke nedgangen i dyreproduksjon basert på grass/beite-ressurser. Hvis bønder ønsker å utnytte dyrka marginale områder som ellers ville ha ligget brakk, må faktorer som produksjon, økonomi og dyrevelferd tas opp. Regjeringen ønsker å øke matproduksjonen for å betjene den økende befolkning i Norge basert på lokale ressurser, som grasmark, over hele landet. Videre er det en bevissthet om behovet for å holde marginale områder/areal i bruk. Dette prosjektet er utviklet for å møte disse utfordringene med forskningsbasert kunnskap. Vårt hovedmål er å undersøke mulighetene for å opprettholde dyrka, marginale areal som ellers ville ligget brakk mens man tar kjøttproduksjon og dyrevelferd i betraktning. Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt kunnskap som vil være nyttig for oppfyllelse av målene for landbrukspolitikken om økt matproduksjon i Norge.
Forfattere
Rose BergslidSammendrag
Betydelige endringer skjer i landbruket i Midt-Norge, antall bønder har raskt gått ned og 8 600 hektar jordbruksland har blitt tatt ut av produksjon siden 2005 i denne regionen. Tilgang til dyrkbar jord / grasmark er en begrensende faktor i saueproduksjon, spesielt i økologisk produksjon. Bruken av beiteområdene vår og høst er ofte på bekostning av avling og kvalitet av vinterfôr. Det å få tilgang til og bruke marginale dyrka områder for vår og høst- beite kan bidra til å motvirke nedgangen i dyreproduksjon basert på grass/beite-ressurser. Hvis bønder ønsker å utnytte dyrka marginale områder som ellers ville ha ligget brakk, må faktorer som produksjon, økonomi og dyrevelferd tas opp. Regjeringen ønsker å øke matproduksjonen for å betjene den økende befolkning i Norge basert på lokale ressurser, som grasmark, over hele landet. Videre er det en bevissthet om behovet for å holde marginale områder/areal i bruk. Dette prosjektet er utviklet for å møte disse utfordringene med forskningsbasert kunnskap. Vårt hovedmål er å undersøke mulighetene for å opprettholde dyrka, marginale areal som ellers ville ligget brakk mens man tar kjøttproduksjon og dyrevelferd i betraktning. Resultatene fra prosjektet vil bidra til økt kunnskap som vil være nyttig for oppfyllelse av målene for landbrukspolitikken om økt matproduksjon i Norge.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag