Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2016
Forfattere
Gunnhild SøgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
R. Drenkhan Halvor Solheim A. Bogacheva T. Riit K. Adamson T. Drenkhan T. Maaten Ari HietalaSammendrag
Dieback of European ash was first observed in Europe in the early 1990s. The disease is caused by the invasive ascomycete Hymenoscyphus fraxineus, proposed to originate from Far East Asia, where it has been considered a harmless saprotroph. This study investigates the occurrence of H. fraxineus in tissues of local ash species in the Russian Far East, and assesses its population-specific genetic variation by ITS sequencing. Shoot dieback symptoms, characteristic of H. fraxineus infection on European ash, were common, but not abundant, on Fraxinus mandshurica and Fraxinus rhynchophylla trees in Far East Russia. High levels of pathogen DNA were associated with necrotic leaf tissues of these ash species, indicating that the local H. fraxineus population is pathogenic to their leaves. However, the low levels of H. fraxineus DNA detected in shoots with symptoms, the failure to isolate this fungus from such tissues, and the presence of other fungi with pathogenic potential in shoots with symptoms indicate that local H. fraxineus strains may not be responsible (or their role is negligible) for the observed ash shoot dieback symptoms in the region. Conspicuous differences in ITS rDNA sequences detected between H. fraxineus isolates from Russian Far East and European populations suggest that the current ash dieback epidemic in Europe might not directly originate from the Russian Far East. Revision of the herbarium material shows that the earliest specimen of H. fraxineus was collected in 1962 from the Russian Far East and the oldest H. fraxineus specimen of China was collected in 2004.
Forfattere
Anna Sandak Ingunn Burud Andreas Svarstad Flø Thomas Kringlebotn Thiis Lone Ross Jakub SandakSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høstingsskog er en fellesbetegnelse for tresatt mark med trær som er utnyttet til fôrhøsting og emnevirke. Bruk av lauv til fôr har vært vanlig over store deler av landet og de fleste lauvtreslag har blitt styvet. Det var særlig alm og ask som ble verdsatt til fôr, men også hengebjørk, selje, rogn, osp og lind ble ofte brukt til dette. Styving av eik har også vært vanlig i noen distrikter, blant annet på Sørlandet. Denne rapporten beskriver feltarbeid utført i 2015 i lokaliteten Heddeviki i Bygland kommune og noen erfaringer fra skjøtsel av styvingstrær i Øvre Ramse i Åmli kommune. I tillegg er det foretatt en gjennomgang av Naturbase med henblikk på å identifisere potensielle områder med høstingsskog som bør undersøkes nærmere. Lokaliteten Heddeviki er fra tidligere kjent for å ha mange tidligere styvede alme- og lindetrær. Lokaliteten ble undersøkt i 2015 med vekt styvingstrær og vurdering i forhold til definisjon av høstingsskog i handlingsplan for naturtypen og revidert faktaark i DN-håndbok 13. I alt ble 161 store, gamle trær GPS-posisjonert. Av disse var 98 tidligere styvede trær, 13 var kanskje tidligere styvet og 50 mest sannsynlig ikke styvet. Alm var vanligst med til sammen 98 gamle trær, hvorav de fleste, 84,7 % av trærne, var styvet og 4,1 % av trærne var kanskje styvet. Det ble GPS-posisjonert 41 gamle linder, og av disse var en lavere andel, 24,4 %, styvet, mens 17,1 % av trærne var kanskje styvet. Ni store spisslønn ble notert. Av disse var to styvet, én kanskje styvet og seks ikke styvet. To av til sammen ni store hengebjørk var styvet. Det ble også notert tre store seljer, én styvet, én kanskje styvet og én ikke styvet. En stor eik ble notert rett nedenfor slåtte-enga. De styvede og kanskje styvede trærne var konsentrert i området rundt slåtteenga og gjen-stående tømmerlåve, i hovedsak vest, nord og øst for disse. En del av styvingstrærne sto i kant av slåtteeng eller relativt nærme denne. Her var vegetasjonen en blanding av skogsarter og kulturmarksarter og kantarealene av slåtteenga har trolig tidligere vært mer åpen slåttemark med styvingstrær. Utenfor engarealet og den nærmeste kulturpåvirkede kanten karakteriseres mark-vegetasjonen av skogsarter og skogbunnen er blokkrik og ujevn. Disse arealene faller inn under definisjonen av høstingsskog. Aust-Agder, botanisk undersøkelse, høstingsskog, semi-naturlig mark, styvingstrær, epifytter, moser, lav, skjøtsel, Aust-Agder, botanical survey, pollarded trees, semi-natural habitats, epiphytes, bryophytes, lichens, management
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag