Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2018
Forfattere
Vladislav Chrastný Hana Šillerová Martina Vitková Anna Francová Jan Jehlička Jana Kocourková Paul Eric Aspholm Lars Ola Nilsson Tore Flatlandsmo Berglen Henning K.B. Jensen Michael KomárekSammendrag
After the phasing out of leaded gasoline, Pb emissions to the atmosphere dramatically decreased, and other sources became more significant. The contribution of unleaded gasoline has not been sufficiently recognized; therefore, we evaluated the impact of Pb from unleaded gasoline in a relatively pristine area in Subarctic NE Norway. The influence of different endmembers (Ni slag and concentrate from the Nikel smelter in Russia, PM10 filters, and traffic) on the overall Pb emissions was determined using various environmental samples (snow, lichens, and topsoils) and Pb isotope tracing. We found a strong relationship between Pb in snow and the Ni smelter. However, lichen samples and most of the topsoils were contaminated by Pb originating from the current use of unleaded gasoline originating from Russia. Historical leaded and recent unleaded gasoline are fully distinguishable using Pb isotopes, as unleaded gasoline is characterized by a low radiogenic composition (206Pb/207Pb = 1.098 and 208Pb/206Pb = 2.060) and remains an unneglectable source of Pb in the region.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Connolly Maria-Teresa Sebastià Laura Kirwan John Anthony Finn Rosa Llurba Matthias Suter Rosemary P. Collins Claudio Porqueddu Áslaug Helgadóttir Ole Hans Baadshaug Gilles Bélanger Alistair Black Caroline Brophy Jure Čop Sigridur Dalmannsdottir Delgado Ignacio Anjo Elgersma Michael Fothergill Bodil E. Frankow-Lindberg Ghesquiere An Piotr Golinski Philippe Grieu Gustavsson Anne-Maj Mats Höglind Olivier Huguenin-Elie Marit Jørgensen Zydre Kadziuliene Tor Lunnan Paivi Nykanen-Kurki Angela Ribas Friedhelm Taube Ulrich Thumm Alex De Vliegher Andreas LüscherSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sandra Halecker Frank Surup Halvor Solheim Marc StadlerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åshild Ergon Giovanna Seddaiu Panu Korhonen Perttu Virkajärvi Gianni Bellocchi Marit Jørgensen Liv Østrem Dirk Reheul F. VolaireSammendrag
Climate change and its effects on grassland productivity vary across Europe. The Mediterranean and Nordic regions represent the opposite ends of a gradient of changes in temperature and precipitation patterns, with increasingly warmer and wetter winters in the north and increasingly warmer and drier summers in the south. Warming and elevated concentration of atmospheric CO2 may boost forage production in the Nordic region. Production in many Mediterranean areas is likely to become even more challenged by drought in the future, but elevated CO2 can to some extent alleviate drought limitation on photosynthesis and growth. In both regions, climate change will affect forage quality and lead to modifications of the annual productivity cycles, with an extended growing season in the Nordic region and a shift towards winter in the Mediterranean region. This will require adaptations in defoliation and fertilization strategies. The identity of species and mixtures with optimal performance is likely to shift somewhat in response to altered climate and management systems. It is argued that breeding of grassland species should aim to (i) improve plant strategies to cope with relevant abiotic stresses and (ii) optimize growth and phenology to new seasonal variation, and that plant diversity at all levels is a good adaptation strategy.
Forfattere
Umberto Salvagnin Mickael Malnoy Gunda Thöming Marco Tasin Silvia Carlin Stefan Martens Urska Vrhovsek Sergio Angeli Gianfranco AnforaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Shane C. Frank Martin Leclerc Fanie Pelletier Frank Narve Rosell Jon Swenson Richard Bischof Jonas Kindberg Hans Geir Eiken Snorre Hagen Andreas ZedrosserSammendrag
1. There is a growing recognition of the importance of indirect effects from hunting on wildlife populations, e.g., social and behavioral changes due to harvest, which occur after the initial offtake. Nonetheless, little is known about how the removal of members of a population influences the spatial configuration of the survivors. 2. We studied how surviving brown bears (Ursus arctos) used former home ranges that had belonged to casualties of the annual bear hunting season in southcentral Sweden (2007-2015). We used resource selection functions to explore the effects of the casualty's and survivor's sex, age, and their pairwise genetic relatedness, population density, and hunting intensity on survivors' spatial responses to vacated home ranges. 3. We tested the competitive release hypothesis, whereby survivors that increase their use of a killed bear’s home range are presumed to have been released from intraspecific competition. We found strong support for this hypothesis, as survivors of the same sex as the casualty consistently increased their use of its vacant home range. Patterns were less pronounced or absent when the survivor and casualty were of opposite sex. 4. Genetic relatedness between the survivor and the casualty emerged as the most important factor explaining increased use of vacated male home ranges by males, with a stronger response from survivors of lower relatedness. Relatedness was also important for females, but it did not influence use following removal; female survivors used home ranges of higher related female casualties more, both before and after death. Spatial responses by survivors were further influenced by bear age, population density, and hunting intensity. 5. We have showed that survivors exhibit a spatial response to vacated home ranges caused by hunting casualties, even in non-territorial species such as the brown bear. This spatial reorganization can have unintended consequences for population dynamics and interfere with management goals. Altogether, our results underscore the need to better understand the shortand long-term indirect effects of hunting on animal social structure and their resulting distribution in space. Spatial response, kinship, competition, spatial reorganization, harvest, social structure
Forfattere
Nicholas Clarke Silje Skår O. Janne Kjønaas Kjersti Holt Hanssen Tonje Økland Jørn-Frode Nordbakken Toril Drabløs Eldhuset Holger LangeSammendrag
Short-term (three to four years) effects of forest harvesting on soil solution chemistry were investigated at two Norway spruce sites in southern Norway, differing in precipitation amount and topography. Experimental plots were either harvested conventionally (stem-only harvesting, SOH) or whole trees, including crowns, twigs and branches were removed (whole-tree harvesting, WTH), leaving residue piles on the ground for some months before removal. The WTH treatment had two sub-treatments: WTH-pile where there had been piles and WTH-removal, from where residues had been removed to make piles. Increased soil solution concentrations of NO3–N, total N, Ca, Mg and K at 30 cm depth, shown by peaks in concentrations in the years after harvesting, were found at the drier, less steep site in eastern Norway after SOH and WTH-pile, but less so after WTH-removal. At the wetter, steeper site in western Norway, peaks were often observed also at WTH-removal plots, which might reflect within-site differences in water pathways due largely to site topography.
2017
Sammendrag
Kløvertretthet er en fellesbetegnelse på sykdom og misvekst hos kløver, og kan skyldes både nematoder og sopp. Ulike skadegjørere, som kløverråte, stengelnematode og ulike Fusarium-sopper, har tidligere blitt påvist som årsak til dårlig kløvervekst i Norge. Driftssystem der det dyrkes mye kløver og andre belgvekster kan gi økt forekomst av skadegjørere. I prosjektet har det blitt analysert jord- og planteprøver fra økologiske gårder i MidtNorge for å få en bedre oversikt over forekomsten av potensielle skadegjørere og om disse kan forårsake avlingsnedgang i økologisk eng. I alt 8 ulike planteparasittære nematoder ble påvist. Det var særlig rotsår-, spiral og stuntnematoder som forekom i mange av prøvene. Stengelnematode og kløvercystenematode, som er kjent for å gi skade på kløver, ble bare funnet i små mengder i noen få av prøvene. I noen av prøvene var antall individer av enkelte nematodeslekter svært høyt. Prøvene som ble analysert for sopp var alle infisert med rotråte (Fusarium spp.), mens kløverråte ikke ble påvist. Det var ingen klar sammenheng mellom antall nematoder i jorda og angrepsgraden av Fusarium på kløverplantene eller prosentandel kløverdekke i enga. Omfanget av prøvetakingen i prosjektet er lite, og gir ingen statusoversikt for jordboende skadegjørere hos kløver i norsk engdyrking. Likevel gir resultatene et bilde av situasjonen, som gjør det mulig å peke på aktuelle virkemidler og tiltak som kan bidra til å holde forekomsten på et nivå som ikke gir avlingstap. Registreringene ble bare gjort på økologiske arealer og resultatene kan ikke brukes til sammenligning av forekomst mellom ulike driftsformer. Mer kunnskap om utbredelse, resistensforedling på kløver, vekstskifte og god hygiene er viktig for å unngå skadegjørerne. Direkte tiltak er utviklet for åkerkulturer, men er i liten grad aktuelle for angrep på kløver.
Sammendrag
Omtrent en fjerde del av potetene og gulrøttene som pakkeriene mottar blir sortert ut fordi de ikke oppfyller kravene til salg av fersk mat. Disse restråvarene har lav økonomisk verdi til tross for god fôrverdi. I dag leveres frasorterte råvarer til matindustri og brukes som fôr til drøvtyggere. Målet med prosjektet var å finne ut om potet og gulrot ensilert med probiotiske bakterier kan ha et potensiale som fôrprodukt. I tillegg til en litteraturgjennomgang på ensilering, fôring med ensilasje og probiotika, besto prosjektet av to deler: Ensileringsforsøk med vakuumposer for å teste effekten av ulike blandinger og tilsetning av melkesyrebakterier på ensileringskvalitet og lagringsstabilitet og en casestudie for å sammenligne betydningen av ulike scenarier for logistikk og økonomi. Produsentpakkeriet Trøndelag AS på Frosta fungerte som case i prosjektet. To ensileringsforsøk ble gjennomført i samarbeid mellom NORSØK, NIBIO, SINTEF Ocean og Technical Research Centre of Finland Ltd (VTT). Møreforskning Molde og NORSØK samarbeidet om casestudien. Ensilering av kokt potet var vanlig på 50-tallet i Norge og ble fôret til gris. Ensilert potet ble også gitt til drøvtyggere for eksempel i USA og i Tyskland. Det finnes få rapporter om ensilering av gulrot, men et pågående prosjekt har dette som tema i Finland. Nyere publikasjoner om ensilering av potet indikerer økende interesse å utnytte denne ressursen bedre. Det er også mye fokus på probiotika og tarmhelse hos produksjonsdyr som kan redusere behovet for antibiotika. Ensileringsforsøkene viste at blanding av hakket potet med hvetekli eller høy og en tørrstoffandel på 33-45% ga lite avrenning og rask pH-senkning (til pH 4) som følge av melkesyregjæring.Gulrot kunne ensileres også ved lavere tørrstoffinnhold uten fare for avrenning (15-40%). Tilsetning av melkesyrebakterier ga noe lavere pH og er en fordel når det er vanskelig å oppnå rask pH-senkning. Fiskehydrolysat økte proteininnholdet i blandingen, men også pH-verdien. Lagringsstabiliteten etter åpning av ensilasjeposene varierte mye. I mange tilfeller kunne ensilasjen lagres ved romtemperatur i opptil to uker uten at varmgang ble registrert. Mikrobiologiske analyser i forsøk 2 viste at store mengder melkesyrebakterier var tilstede i alle blandinger. Det ble ikke funnet uønskede bakterier, men mugg- og gjærsopp ble funnet i to prøver. Ensilering av 4.000 tonn potet og 350 tonn gulrot krever investering i utstyr for hakking, blanding og pakking. I casestudien ble pakking i rundballer med en kompaktor valgt. Scenariene inneholdt rå og kokt potet, rå gulrot, valset bygg, høy og tilsetning av ulike bakteriepreparater samt et alternativ med innblanding av 10% fiskehydrolysat. De største årlige kostnadene var innkjøp avbygg og arbeidsinnsats. Ved en estimert salgspris på 825 kr/tonn potetensilasje (33% tørrstoff), 950 kr/tonn for ensilasje av kokt potet, 500 kr/tonn gulrotensilasje (20% tørrstoff) og 1.238 kr/tonn potetensilasje med fiskehydrolysat var inntektene lavere enn kostnadene. Underskuddet var på -88 til - 408 kr/tonn råvare. Til sammenligning ga dagens system et overskudd på 108 kr/tonn råvare. Ensilasjen som hadde det laveste underskuddet var kokt potet ensilert med bygg. En må finne prisgunstige alternativer til bygg som tørrstoffingrediens for at ensilering kan lønne seg. Likevel vil det kun for større pakkerier være aktuelt å investere i en kostbar produksjonslinje for ensilering. Betydningen for regionen Midt-Norge vil dermed være avhengig av at en kan senke kostnadsnivået i produksjonen av ensilert fôr. Det vil også være nødvendig å skape et marked ved å dokumentere og formidle eventuelle positive effekter av probiotika og å utvikle praktiske løsninger for utfôring. Implementeringen er per i dag ikke mulig, men prosjektgruppen konkluderte at det er behov for mer kunnskap om alternative tørrstoffingredienser, smakelighet av fôret og helseeffekter i ulike husdyrproduksjoner.