Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Mette Thomsen Trude Wicklund Rune Andreassen Peter Martin Hilde Halland Magnus Göransson Morten Rasmussen Olafur ReykdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lørdag er det 150 år siden vaffeljernet ble patentert. Vaffelen er folkemat. Alle liker jo vafler, sier forsker Eva Narten Høberg ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Hun forsker på mattradisjoner og har skrevet artikkelen om vafler i Store norske leksikon. Høberg er klar på at nettopp jernet er det som gjør vaffelen til en vaffel.Man kan ikke lage vafler uten vaffeljern. Vi har en del retter som ligner veldig på vaffelen, slik som pannekaker, sveler og melkekaker, men disse steker vi på takke eller i stekepanne, sier hun.Her i Norge finnes vaffeljernet i de tusen hjem. Det skiller Norge fra Europa for øvrig. Vafler er populært i mange andre land også, slik som i Frankrike og Belgia, men der er det ikke like vanlig å ha vaffeljern hjemme, sier Høberg. Hun påpeker at selve vaffeloppskriften ikke er så annerledes fra den de bruker i andre deler av verden. – Det karakteristiske for den norske vaffelen er hjerteformen, og hva vi har på. Her er det interessante kulturelle forskjeller. De fleste bruker syltetøy og rømme eller brunost, men på Helgeland og i Nord-Trøndelag har de salt pålegg som kjøttrull eller egg og ansjos på. Det synes gjerne vi andre lenger sør er veldig rart, sier forskeren. Hun kommer også med noen vaffelrøretips. – Jeg er tilhenger av å bruke byggmel, som også de første vaflene i Norge ble laget med. Dette melet har en unik næringssammensetning som hvetemel ikke har. I tillegg anbefaler jeg å bruke mye egg, som også er fantastisk ernæringsmessig, sier Høberg.
Forfattere
Rene Friedland Gerald Schernewski Ulf Gräwe Inga Greipsland Dalila Palazzo Marianna PastuszakSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
ChaoQing Yu Xiao Huang Han Chen H. Charles J. Godfray Jonathon S. Wright Jim W. Hall Peng Gong ShaoQiang Ni ShengChao Qiao GuoRui Huang YuChen Xiao Jie Zhang Zhao Feng XiaoTang Ju Philippe Ciais Nils Christian Stenseth Dag Olav Hessen ZhanLi Sun Le Yu WenJia Cai HaoHuan Fu XiaoMeng Huang Chi Zhang HongBin Liu James TaylorSammendrag
The nitrogen cycle has been radically changed by human activities1 . China consumes nearly one third of the world’s nitrogen fertilizers. The excessive application of fertilizers2,3 and increased nitrogen discharge from livestock, domestic and industrial sources have resulted in pervasive water pollution. Quantifying a nitrogen ‘boundary’4 in heterogeneous environments is important for the effective management of local water quality. Here we use a combination of water-quality observations and simulated nitrogen discharge from agricultural and other sources to estimate spatial patterns of nitrogen discharge into water bodies across China from 1955 to 2014. We find that the critical surface-water quality standard (1.0 milligrams of nitrogen per litre) was being exceeded in most provinces by the mid-1980s, and that current rates of anthropogenic nitrogen discharge (14.5 ± 3.1 megatonnes of nitrogen per year) to fresh water are about 2.7 times the estimated ‘safe’ nitrogen discharge threshold (5.2 ± 0.7 megatonnes of nitrogen per year). Current efforts to reduce pollution through wastewater treatment and by improving cropland nitrogen management can partially remedy this situation. Domestic wastewater treatment has helped to reduce net discharge by 0.7 ± 0.1 megatonnes in 2014, but at high monetary and energy costs. Improved cropland nitrogen management could remove another 2.3 ± 0.3 megatonnes of nitrogen per year—about 25 per cent of the excess discharge to fresh water. Successfully restoring a clean water environment in China will further require transformational changes to boost the national nutrient recycling rate from its current average of 36 per cent to about 87 per cent, which is a level typical of traditional Chinese agriculture. Although ambitious, such a high level of nitrogen recycling is technologically achievable at an estimated capital cost of approximately 100 billion US dollars and operating costs of 18–29 billion US dollars per year, and could provide co-benefits such as recycled wastewater for crop irrigation and improved environmental quality and ecosystem services.
Sammendrag
Beite opprettholder kulturlandskapet og gir ofte rom til mange og iblant sjeldne planter. Gjengroing i forbindelse med beiteopphør truer dette artsmangfoldet og forekomsten av arter som er avhengige av et åpent landskap.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utsetting av ørret er et mye brukt tiltak for forsterkning av fiskebestanden i vann med lav reproduksjon i forhold til fiskeaktiviteten. Det finnes lite data på hvor godt tiltaket virker, og hvor mange av de utsatte ørretene som blir fisket. I denne undersøkelsen ble det målt, veid og merket 2642 ørreter som ble satt ut i 88 vann i Akershus, Oslo og Østfold. Opplysninger om gjenfangster ble innhentet gjennom en fiskekonkurranse der fiskere kunne vinne premier ved å registrere fangstene sine, både merkede og umerkede, på en internettside opprettet for prosjektet. Det ble benyttet to typer merker der den ene ga større premier. Ved hjelp av fangsttallene for de forskjellige årsklassene var det da mulig å beregne graden av underrapportering. Prosjektet varte i tre år, og da hadde totalt 300 fiskere meldt inn fangster. Av disse var 14 % kvinner og 86 % menn. 17 % var under 20 år, og 41,4 % var mellom 20 og 40. Gjennomsnittsalderen var 37 år. 36 % var medlem av NJFF. De fleste reiste mindre enn 15 km i luftlinje for å fiske, og kort vei fra parkeringsplass ga flere besøkere til vannet. De fleste meldte inn én fangst. Høyere alder ga større sannsynlighet for flere fangster. Meitefiske var vanligst (44 %), etterfulgt av sluk/spinner/wobbler (31 %) og fluefiske (25 %). Fisket i disse områdene favner videre enn hva som er funnet andre steder, med høyere kvinneandel, høyere andel barn og unge, lavere gjennomsnittsalder og høyere andel mindre erfarne fiskere. Det antas at dette henger sammen med den gode tilgjengeligheten til fiskevannene og at ørretfiske i større grad er et lavterskelfiske enn f.eks. laksefiske. Det ble meldt inn rundt 625 fangster, hvorav 394 var merket. Fangstsannsynligheten for treårig ørret satt ut om våren var 45–62 % den første sesongen. For toårig ørret satt ut om våren var den 29–37 % den første sesongen, og for tosomrig ørret satt ut om høsten var den 27–38 % påfølgende sesong. Sannsynligheten for å overleve til neste sesong, gitt at fisken ikke ble fanget, var 5–15 % for treårig fisk, 7–28 % for toårig fisk og 51–84 % for tosomrig fisk. Totalt blir størst andel av de treårige fanget, mens de tosomrige lever lengst i det fri. Registreringssannsynligheten for gråmerket fisk (liten premie) var 34–40 %, mens den for blåmerket fisk (stor premie) var 68–79 %. Vektutviklingen var best for de tosomrige fiskene og dårligst for de treårige. I vann med gjedde var overlevelsen lavere enn i vann uten gjedde. Å sette ut to- eller treårig fisk om våren kan egne seg f.eks. i vann med høyt fisketrykk der man vil at flest mulig skal få fisk. Å sette ut tosomrige om høsten kan egne seg der man ønsker at fisken skal gå en stund i vannet, evt. reprodusere, før den blir fanget, dvs. typisk i mer villmarkspregete vann.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingrid TengeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag