Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Sammendrag
Collection, processing and provision of comprehensive geometric information of forest roads is decisive for its technical classification to facilitate sustainable timber supply chains. An automized classification system based on the mobile proximal sensor platform RoadSens was developed, applied and validated through a case study approach in Eastern Norway. Six sample roads of various vegetation stages were surveyed through RoadSens and complemented through sampled total station measurements for validation purposes. The determined geometric parameters road slope, curvature and width were used for technical classification following the national forest road standard. Road width was identified as the main constraint in meeting the standard, resulting in a general downgrading of the sampled roads according to its technical class. The results showed a root mean square error (RMSE) ranging from ±0.53 to 1.50 m (12–33%) depending on the road and vegetation stage compared to the validation data. Despite these accuracy constraints, the application case study already indicates a general need for improvement of road data acquisition and updating of associated databases. The study underscores that, despite the challenges and limitations, there is a clear need for an automated sensing and classification system, which offers a cost-effective alternative to manual surveying and requires less specialized expertise.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en alvorlig planteskadegjører som kan forårsake visnesyke hos en lang rekke vertplanter, blant annet Prunus-arter, løvtrær, prydplanter og grøntanleggsvekster. Bakterien koloniserer plantenes xylem og hemmer vanntransporten, noe som kan føre til gulning, sviskader, visning og i alvorlige tilfeller plantedød. Bakterien er aldri påvist i Norge, men er etablert i flere europeiske land og skaper store problemer, blant annet i olivenplantinger i Sør-Italia. Den utbredte forekomsten i Europa gjør at import av vertsplanter representerer en vedvarende risiko for introduksjon til Norge. Norge har tidligere gjennomført kartlegginger i 2017, 2018 og 2022, og X. fastidiosa ble ikke påvist i noen av disse undersøkelsene. I sesongen 2025 mottok og analyserte NIBIO 251 prøver fra minst 57 ulike vertsplanter med opprinnelse fra minst 10 land. Prøvene ble samlet inn fra produksjonsmiljøer, omsetningsledd, botaniske hager, parker, skog og frukthager i fire geografiske regioner i Norge. Bakterien ble heller ikke påvist i 2025, og Norge regnes fortsatt som fritt for bakterien. Gitt den vedvarende risikoen knyttet til internasjonal plantehandel anses fortsatt overvåking som avgjørende for å oppdage en eventuell introduksjon på et tidlig tidspunkt.
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus), er en alvorlig bakteriesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2025) har lys ringråte blitt påvist i et svært begrenset antall prøver, hos produsenter av mat- og industripoteti mat- og industripotet. Mørk ringråte er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum (Rs) som er en karanteneskadegjører og angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen fører til ødeleggelse av plantens ledningsvev, noe som resulterer i visning av riset og utvikling av brun ringråte i potetknollene. Selv om sykdommen forekommer i flere europeiske land, har den ikke blitt påvist i Norge. I sesongen 2025 ble det mottatt 310 potetprøver til analyse. Det ble ikke påvist verken lys ringråte eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2025 viser at status for lys ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2025 bekrefter at status for mørk ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: absent, pest not recorded.
Sammendrag
This study quantified field-scale nitrogen (N) and phosphorus (P) removal by crop harvests, balances, and use efficiencies in 14 grass fields in the Timebekken catchment. Measurements of grass yields, nutrient concentrations, manure composition, and soil properties across multiple fields and farms were combined with survey data. Results showed large variation across farms and fields in day matter yield, nutrient inputs, removals, balances, and use efficiencies. Annual dry matter yield ranged 6,830–12,800 kg ha-1 (mean 9,010 kg ha-1) in 2024 and 7,480–12,130 kg ha⁻¹ (mean 9,800 kg ha⁻¹) in 2025. In 2024, nutrient inputs as mineral fertilizers and manure ranged 169–362 kg N ha⁻¹ (mean 240 kg ha⁻¹) and 23–57 kg P ha⁻¹ (mean 40 kg ha⁻¹). Corresponding nutrient removal ranged 150–303 kg N ha⁻¹ (mean 220 kg ha⁻¹) and 22–40 kg P ha⁻¹ (mean 29 kg ha⁻¹). Nutrient balances ranged from −111 to +182 kg ha⁻¹ (+14 kg ha⁻¹) for N and from −14 to +35 kg ha⁻¹ (12 kg ha⁻¹) for P. Nutrient use efficiency (input∕removal) ranged 50%–166% (mean 100%) for N and 38%–160% (mean 80%) for P. Overall, results indicate consistent management within farms but clear differences between farms, and therefore substantial potential for improving fertilizer and manure precision while maintaining yields. Phosphorus yield exceeded 27 kg ha-1 in several fields, in some 35 kg ha-1, which are the maximal allowed fertilizer limits from 2033. This substantiates farmers’ concerns about these limits being too low, yet average P inputs still exceeded crop demand. Despite lower topsoil P-AL in 2023 than in 2005, soil P status remained high, likely sustaining yields under stricter P limits. Elevated subsoil P highlights long-term loss risks and the need for targeted mitigation measures in hotspot areas. The study also calls for more monitoring of manure nutrients, yields, and soil P properties.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra overvåkings- og kartleggingsprogrammet for skadegjørere i jordbær i Norge i 2025, med fokus på bakterien Xanthomonas fragariae, som forårsaker bakteriebladflekk på jordbær. Programmet ble gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet for å kartlegge forekomsten av denne karanteneregulerte planteskadegjøreren og oppdage en eventuell introduksjon i Norge på et tidlig stadium. I overvåkingen i 2025 ble det samlet inn 141 prøver fra jordbærproduksjon i ulike deler av Norge, både fra friland og veksthusproduksjon. Prøvene ble analysert ved NIBIO ved hjelp av DNA-baserte metoder (real-time PCR) i henhold til EPPOs diagnostiske standard PM 7/65 (2) for Xanthomonas fragariae. Resultatene viste ett tilfelle av latent smitte av Xanthomonas fragariae i sorten ‘Malwina’ hos en jordbærprodusent på Sørlandet. Feltet var etablert i 2024 med planter importert fra Tyskland. Andre prøver fra samme leverandør og importparti ble negative. Bakterien er tidligere kun påvist én gang i Norge (2018), også da som latent smitte i importerte planter. Resultatene tyder på at forekomsten i Norge er lav, men at import av jordbærplanter fra land der sykdommen forekommer fortsatt utgjør en risiko for introduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tore Flatlandsmo Berglen Christine Forsetlund Solbakken Hilde Thelle Uggerud Jenny Lovisa Alexandra Jensen Guttorm Christensen Tone Roksvåg AandahlSammendrag
Did you know that stairstep moss can be used as a sampler for air pollution? Researchers at NILU have collected this kind of moss on several occasions and examined it for metals and other pollutants.
Sammendrag
På Kvist i Høyanger i Sogn lever det en liten og helt spesiell geiteflokk. Geitene skiller seg genetisk fra både dagens norske melkegeit og kjente norske kystgeitstammer. Ny genetisk forsking gir oss solid faglig grunnlag for å ta vare på denne unike delen av norsk husdyrarv.
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2024. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til omtrent 219 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 4,9 kg/daa og fra beiteareal 1,2 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,9 og 6,7 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt nesten 70 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (53%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 14 %, herav 9 % fangvekst som underkultur og 91 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde kun 1 % av arealet.