NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
Med helgrøde mener vi vanligvis korn eller frøvekster der hele planten høstes og konserveres for bruk som grovfôr til drøvtyggere. Her oppsummerer vi forsøksresultat og praktiske erfaringer med kornhelgrøde.
Sammendrag
Bestandsskogbruket ga grunnlaget for store mengder elg. Hogstflater ble elgens spiskammers. Men er nirvana i ferd med å bli nemesis? Hogstflatene er i endring, og det ser ut til å gå i disfavør av elgen. Dette kan skogbruket bidra til å motvirke.
Sammendrag
Effektivisering og intensivering av jordbruket har vært nødvendig for å nå målet om økt matproduksjon, fø en voksende befolkning og avverge sult, men fikk samtidig negative effekter for naturmangfoldet. Mange av artene som i dag finnes på rødlista er imidlertid fortsatt til stede i landskapet. Det innebærer et potensial for en positiv utvikling for disse artene, om forholdene legges til rette for det.
Sammendrag
Urbant landbruk kan bidra til mer bærekraftige byer, men virkningene er mangfoldige og komplekse. Gjennom overvåking kan byer bedre forstå effektene av urbant landbruk. Informasjonen kan deretter bidra til mer målrettet politikk og effektiv planlegging.
Sammendrag
Urban agriculture has the potential to contribute to more sustainable cities, but its impacts are complex and varied. By implementing robust monitoring systems, cities can better understand the true effects of urban farming initiatives. This evidence can then inform smarter policies and more effective urban planning strategies.
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode utmarksbeiter for sau og samtidig en stor og uutnytta beitekapasitet. Paradoksalt nok er nedlegging av gårdsbruk og færre beitedyr den største flaskehalsen for økt bruk av utmarka i nord. I dialog med aktive beitebrukere i Nordland, Troms og Finnmark, har vi kartlagt årsaker til og virkninger av redusert beitebruk i Nord-Norge og foreslått hvordan en bærekraftig beitedrift kan opprettholdes og styrkes. Muligheter og begrensninger kartlagt i denne utredningen vil kunne gi et bedre grunnlag for kommunal planlegging og en politikkutforming for økt bruk av utmarka, og gjennom dette sikre det arktiske landbruket som en ryggrad i beredskap og bosetning i nord.
Sammendrag
Semi-naturlig eng er svært artsrike blomsterenger som representerer viktige kultur- og naturverdier arvet fra våre forfedre. Det høye biologiske mangfoldet i engene er et resultat av generasjoner med ekstensiv jordbruksdrift i form av beite og slått. På grunn av brakklegging og intensivering i jordbruket er denne naturtypen i sterk tilbakegang og vurdert som truet. Det er derfor etablert et overvåkingsprogram som dokumenterer status og identifiserer endringer i økologisk tilstand, biologisk mangfold og arealet av de få og spredte gjenværende semi-naturlige engene i Norge.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Genbanken for verpehøns ble i sin tid etablert av Norsk Fjørfeavlslag for å sikre de aktive avlslinjene i tilfelle noe gikk galt på fjørfeavlslagets teststasjon. Fjørfeavlslaget var tidlig ute med også å sikre genmateriale som var på vei ut av det kommersielle avlsarbeidet, slik som jærhøna. Jærhøna ble utviklet som rase fra den norske landhøna tidlig på 1900-tallet og har stått på genbanken siden denne ble etablert i 1973. I 1974 ble genbanken flyttet til Hvam vgs i Nes i Akershus hvor den har vært siden.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
På genbanken for verpehøns på Hvam videregående skole finner du hønseraser med genetisk og kulturhistorisk betydning for Norge. Det er stor variasjon mellom rasene; noen er hvite, noen er brune og andre har flere farger. Noen raser er lette, andre er tyngre og noen legger brune egg, mens andre legger hvite egg.
Sammendrag
Til tross for betydelig innsats for å fremme et multifunksjonelt jordbruk i Europa, dominerer fortsatt produksjonsorienterte tilnærminger på gårdsnivå. Antagelig må det sterkere økonomiske og sosiale insentiver til for å motivere gårdbrukere til å ta i bruk mer bærekraftige metoder.