NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Helene StavSammendrag
Apelsvoll forskningsstasjon ligger i Østre Toten kommune, på vestsiden av Mjøsa. Forskningsstasjonen spiller en viktig rolle for jordbruket i regionen. Gjennom avansert forskning og innovasjon bidrar Apelsvoll til å styrke bærekraft og effektivitet i jordbruket.
Forfattere
Helene StavSammendrag
Særheim forskningsstasjon ligger i den fruktbare Jær-regionen, som er kjent for ei moldrik morenejord. Jorda gir gunstige forhold for dyrkning av grønnsaker og grovfôr. På Særheim utføres banebrytende forskning som ikke bare forbedrer avlingene, men også bidrar til bærekraftig landbruksmetoder.
Sammendrag
Gjennom god agronomi og god forvaltning av nitrogenressurser forebygges tap av nitrogen. De viktigste tiltakene mot avrenning av nitrogen fra åkerarealer er balansert gjødsling, fangvekster, grasdekke, og ingen jordarbeiding om høsten. Rensetiltak for nitrogen i jordbruksavrenning, for eksempel våtmarker, er ikke tilstrekkelig utprøvd under norske forhold, men kan også være effektive tiltak.
Sammendrag
Biorest fra biogassproduksjon er verdifull gjødsel, jordforbedringsprodukt og kan være en ingrediens i torvfrie vekstmedier. Før bruk må den faste fraksjonen av biorest stabiliseres, for eksempel ved kompostering. Tidligere undersøkelser av klimagassutslipp ved kompostering av biorest har imidlertid skapt behov for ytterligere kunnskap om hvilke forhold som påvirker slike utslipp og hvordan lagring og komposteringen av biorest kan optimaliseres for å redusere klimagassutslipp.
Sammendrag
Været gjennom vekstsesongen 2024 vil bli husket som et rekordår i Nord-Norge. Våren og vekststarten var bra i hele landet, men ble våtere og kaldere utpå sommeren i store deler av Sør-Norge. Til tross for en reduksjon i avling fra prognosene etter den fine forsommeren var kornåret 2024 et klart løft fra det vanskelige året i fjor.
Sammendrag
Gjennom EUs vanndirektiv og den norske vannforskriften har vi forpliktet oss til å sørge for minst god økologisk og kjemisk tilstand i vassdragene våre. Jordbruket er en av de største kildene til næringsstoff til vann. Det gjennomføres mange vannmiljøtiltak i jordbruket. Vi kan si at «vannkvalitet starter på jordet», og det viktigste for både jordbruket og vannkvaliteten er å beholde den næringsrike matjorda på jordet. Til tross for tiltak på jordet og i kantsona, vil i noen tilfeller jord og næringsstoffer nå bekker, og da er fangdammer et godt tiltak for å hindre videre transport til nærmeste større bekk, elv, innsjø eller kystområde. I dette faktaarket gir vi informasjon om fangdammers funksjon, effekt, oppbygging og vedlikeholdsbehov.
Sammendrag
Et feltforsøk med 10 bringebærsorter ble etablert ved NIBIO Apelsvoll våren 2019, og planteutvikling og avling ble registrert i 2021, 2022 og 2024. Det ble også gjort vurderinger av smakskvalitet og fasthet hos bæra. Her presenteres resultatene med et spesielt fokus på sortsegenskaper for økologisk dyrking.
Forfattere
Trygve S. Aamlid René Ciuk Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Ove Hetland Ellen Johanne Svalheim Elise Krey PedersenSammendrag
Rød jonsokblom (Silene dioica) er en flerårig urt i nellikfamilien. Siden rød jonsokblom tåler næringsrik jord og lar seg frøhøste med skurtresker, er den med i NIBIOs robustfrøblandinger for pollinatorsoner på Sørøstlandet og vil fra 2025 også komme med i robustfrøblandinga for Midt-Norge.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Kristine Sundsdal Victoria Stornes Moen Geir Kjølberg Knudsen Paula Izabella Lawicka Ellen Johanne Svalheim Ove Hetland Elise Krey PedersenSammendrag
Engsmelle (Silene vulgaris) er en flerårig urt i nellikfamilien. Siden engsmelle er rask i utvikling, tåler rimelig næringsrik jord og lar seg frøhøste med skurtresker, er den også med i NIBIOs robustfrøblandinger for pollinatorsoner på Sørøstlandet og i Innlandet.
Sammendrag
Gårdene med størst og mest ensrettet produksjon ble mest påvirket av pandemien. Mindre gårder med mer variert produksjon opplevde å ha «flere bein å stå på» og kjente mindre på de negative effektene.