NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
De norske askeskogene er en nordlig utløper av større askeskoger i Europa som spredte seg nordover etter siste istid. Vi har undersøkt genetisk variasjon i ask (Fraxinus excelsior) og funnet at asken i Norge fulgte en østlig innvandringsvei fra overvintringsområder i SørøstEuropa. Mens den genetiske variasjonen i stor grad ble opprettholdt gjennom Europa, gikk svært mye av den genetiske variasjonen tapt nordover langs kysten av Norge, hvor vi også finner de største genetiske forskjellene mellom askepopulasjonene. Kunnskap om askens genetiske variasjon er verdifull for forvaltningen med tanke på framtidig restaurering og bevaring av genetiske ressurser nå som asken er truet av askeskuddsjuke.
Sammendrag
Askeskuddsjuke har spredd seg med rekordfart i Europa og i Norge. Ask (Fraxinus excelsior) er meget sensitiv for denne nye sjukdommen. De aller fleste områder i Europa med dette treslaget er nå infisert med sekksporesoppen askeskuddbeger (Hymenoscyphus fraxineus) som forårsaker sjukdommen. I Norge ble askeskuddsjuke første gang registrert i 2008 og allerede da ble den funnet over store deler av Østlandet og Sørlandet. Deretter har askeskuddsjuke spredd seg nordover på Vestlandet i gjennomsnitt 51 km per år. I 2016 ble det nordligste funnet registrert i Aure kommune nær grensa til Trøndelag.
Sammendrag
Askeskuddsjuke, som forårsakes av en liten, innført begersopp, har i løpet av ca. 10 år spredt seg gjennom mesteparten av askas utbredelsesområde i Norge, fra Østlandet opp til Nordmøre. I 2016 var bare Trøndelag fortsatt fri for sjukdommen. Etter sju år med overvåking av askeskuddsjuke ser vi at skadeutviklingen på enkelttrær og i bestand skjer fort, også i områder hvor sjukdommen bare har vært til stede i noen få år. Skadeomfanget øker fra år til år, trær i alle aldersklasser angripes og dødeligheten er høy, særlig blant de yngste trærne. Fortsatt holder likevel noen trær seg friske, noe som kan gi håp om at det finnes motstandsdyktige individer som vil overleve epidemien. Som genressursbevaringstiltak har vi samlet inn frø fra de friske trærne i overvåkingsflatene, samt fra Hindrum i Nord-Trøndelag, et av Norges nordligste naturlige askebestand.
Sammendrag
Askeskuddsjuke forårsakes av en liten sopp, Hymenoscyphus fraxineus, på norsk kalt askeskuddbeger. Sjukdommen har i løpet av kort tid spredd seg over store deler av Europas askeskoger. Soppen er en fremmed art som trolig stammer fra Asia hvor den er assosiert med asketrær som er nær beslektet med europeisk ask. Det er særlig unge trær som er utsatt, men også eldre trær kan drepes over tid. Mye er uklart angående hvordan soppen infiserer, men sporene spres med vind til bladene på asketrær. Dersom soppen klarer å vokse forbi bladfestet før bladfall vil den i løpet av vinteren angripe greinene. Typiske symptomer er sår i barken og døde skudd.
Sammendrag
Randaberg er Norges minste landkommune. Likevel har Randaberg store jordbruksområder. Hele 63 % av kommunen er dyrka mark. Ved første øyekast ser nok jorda ganske lik ut, men under den mørke overflaten skjuler det seg store variasjoner.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og mest kunnskapsrike nybyggerne undersøkte jordsmonnet før de fant fram til sitt Sellanrå. De visste at all plantedyrking tar utgangspunkt i jorda som plantene vokser i. Kunnskap om jorda er like viktig for å lykkes i dagens jordbruk. Jordkartlegginga som er utført i Målselv danner et kunnskapsgrunnlag for framtidas matproduksjon i dalføret.
Sammendrag
Jordbrukslandskapet er et resultat av jordbruksdrifta i dag og tidligere. Dette er også hverdagslandskapet for mange mennesker og er viktig for friluftsliv og rekreasjon. En rekke ulike arter har sine leveområder i jordbrukslandskap og det finnes også et stort antall kulturminner der. Samtidig er jordbrukslandskapet et landskap i stadig endring. For å sikre at man har informasjon om hvordan endringer påvirker disse kvalitetene er det en rekke land som overvåker status og endring i jordbrukslandskapet, så også Norge. Her beskriver vi hva som er gjeldende metode for utvalg av overvåkingsflater og hva vi registrerer på flatene.
Forfattere
Samson ØpstadSammendrag
Det er ein føresetnad for god plantevekst at ein raskt får bort overskotsvatn frå jordbruksareal, og at grunnvassnivået i jorda over tid ikkje vert ståande for høgt. Plantene treng tilstrekkeleg med luft i jorda og god luftveksling for at ein skal få djup og god rotutvikling, god nytteverknad av tilført plantenæring og eit høgt avlingsnivå. Over lengre tid har det vore lagt for lite vekt på å halda ved like dreneringstilstanden og jordkapitalen i Noreg. Det er difor behov for ein auka innsats på drenering, både som utbetring der det er vassjuk jord og som jamnleg vedlikehald og fornying av dreneringstilstanden.
Sammendrag
En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt varmere enn normalen i det meste av landet. Nedbør har imidlertid vært ujevnt fordelt gjennom sesongen, med store geogra ske forskjeller. Spesielt på Vestlandet var det vått store deler av sommeren.