NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Sammendrag
I et norsk-svensk samarbeid er NIBIO, Centrum för biologisk mångfald (CBM), Södertörns högskola og en rekke andre samarbeids-partnere i gang med Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper». Målsetningen med prosjektet er å utvikle gode eksempler på hvordan naturressurser og biologisk kulturarv kan anvendes som ressurs for lokal verdiskaping. Prosjektet har tilknytning til Interregs innsatsområde Natur og kultur, og er et 3-årig prosjekt.
Sammendrag
Stadig flere nordmenn bor og jobber i byer og tettsteder. Behovet for nye bygninger er derfor stort, noe som medfører at grønne områder her er under konstant utbyggingspress. Samtidig har slike områder flere viktige funksjoner som ofte oversees i areal- og utbyggingsprosesser.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Interferometric RADAR imagery can play an important role in REDD (Reduced Emissions from Deforestation and Forest Degradation). Interferometric RADAR acquires stereo imagery from which we derive height data. The RADAR heights are located high up in the tree crowns. Height above ground is correlated to forest biomass. Height decreases represent logging, i.e. reduced carbon stock. Height increases represent tree growth, i.e. increased carbon stock.
Sammendrag
Råte påfører norske skogeiere og skogbruket årlige tap estimert til rundt 100 mill. NOK (Solheim og Stamnes, upubl.). Basert på den siste nasjonale råteundersøkelsen i granskog (Huse m.fl. 1994), var det mest råte i granas naturlige utbredelsesområde (Aust-Agder, Østlandet og Midt-Norge opp til Saltfjellet), hvor i gjennomsnitt nesten hvert fjerde tre var råteinfisert ved slutthogst. I enkelte granbestand kan råtefrekvensen ved slutthogst komme opp mot 60- 70 %. I skogreisingsstrøk (Vest-Agder, Vestlandet og Nord-Norge nord for Saltfjellet) var bare opptil hvert tiende hogstmodent grantre råteinfisert. I 2014 ble det utført en liten spørreundersøkelse for å kartlegge hvor bevisste de forskjellige aktørene i skogbruket er på råteproblemet, om de mener problemet har endret seg de senere årene og i hvilken grad det brukes forebyggende kontrolltiltak mot råte.
Sammendrag
Hvor raskt plantevernmiddelet brytes ned i jord og vann, hvor hardt det bindes til jord og hvor raskt det kan transporteres til grunnvann og overflatevann er noen av spørsmålene som må besvares når risikoen for spredning av et plantevernmiddel i miljøet vurderes. Hva vet vi egentlig om plantevernmidlers skjebne i miljøet i Norge?
Forfattere
Sebastian EiterSammendrag
Forskere i det europeiske COST-nettverket «Urban Agriculture Europe» har utviklet et felles begrepsapparat som grunnlag for politikkutforming. Urbant landbruk er definert i henhold til seks dimensjoner, og delt inn i de to hovedtypene urban gårdsdrift som næring, og urban hagedyrking med liten eller ingen økonomisk betydning. Mangfoldet som 14 undertyper av urbant landbruk representerer, gjør det til en arena for mange politikkfelt. For å kunne nytte det urbane landbrukets potensiale for økonomiske, sosiale, miljø- og helsemessige gevinster fullt ut, bør politikkfeltene fordele hovedansvaret for ulike typer urbant landbruk seg imellom.
Sammendrag
NIBIO har gjennomført et pilotprosjekt med restaurering av tidligere dyrket myr på Smøla. Høytstående grunnvann og re-etablering av opprinnelig myrvegetasjon er de viktigste faktorene for å øke karbonlagringen og reduserer klimagassutslippene.
Sammendrag
De siste ti årene er det i Norge, som i mange andre land, observert store skader på trær og andre planter både i grøntanlegg og naturområder etter angrep av planteskadegjørere innen slekten Phytophthora. Spredningen og sjukdomsomfanget viser med all tydelighet at arter av Phytophthora har et stort skadepotensiale og må tas på største alvor.
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det monteres ca. 200 nye melkeroboter i norske fjøs årlig. Kapasiteten til en melkerobot er ca. 60 – 70 årskyr. Melkeproduksjonsbruk som har investert i melkerobot, har hatt en svakere økonomisk utvikling fra 2013 til 2014, målt etter vederlag per årsverk, enn bruk med andre melkesystem.
Forfattere
Inga GreipslandSammendrag
Norway has adopted the Water Framework directive and intends to achieve good ecological status in all water bodies by 2021. The environmental condition of Norwegian rivers and lakes are good compared to those in most other countries in Europe. A preliminary survey of the status of all Norwegian water bodies shows that around 50 % probably will meet the EU objectives/requirements for the freshwater environment, while around a quarter are at risk with regards to the requirements (Snellingen Bye et al., 2010). For the remaining water bodies, data are not available or their status is uncertain. Agriculture has been identified as the third most important factor influencing the status of Norwegian fresh water bodies.