Skal utrede fremtidens norske matsystem

I forbindelse med Stortingets behandling av Meld. St. 11 (2023–2024) om Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, har Stortinget bedt regjeringen starte arbeidet med en offentlig utredning som kan legge grunnlaget for en stortingsmelding om fremtidens matsystemer. I meldingen vil folkehelse, klima, natur og landbruks- og matpolitikk bli satt i sammenheng.

Fredag 7. februar ble et utvalg bestående av 13 medlemmer utnevnt for å gi en systemtilnærming i arbeidet som skal gjøres. Ifølge mandatet for utvalget er det FNs definisjon av bærekraftige matsystem som skal legges til grunn. Det vil si et system som ivaretar matsikkerhet og sikrer økonomisk, sosialt og miljømessig grunnlag for fremtidige generasjoner.

Tar utgangspunkt i norske forhold

Utvalget skal levere sin utredning i form av en NOU (Norsk offentlig utredning) innen 1. november 2026. Utredningen skal basere seg på det nasjonale matsystemet, der det tas utgangspunkt i norske forhold og forutsetninger.

Samtidig både påvirker og påvirkes det norske matsystemet av det globale, og dette må derfor også redegjøres for. Mange land er koblet sammen gjennom handel, og matproduksjonen i Norge vil på ulike måter påvirke i andre land og omvendt.

Det er derfor nødvendig å vurdere bærekraften i det norske matsystemet med utgangspunkt i både nasjonale og globale forhold.

Skal gi et helhetlig bilde

Audun Korsæth er direktør for Divisjon for matproduksjon og samfunn ved NIBIO, og ett av medlemmene i utvalget. Han tror at hans erfaring fra både Klimautvalget 2050 og Naturrisikoutvalget blir nyttig ballast å ha med seg inn i arbeidet.

– Vi skal se folkehelse, klima, miljø, natur, landbruks-, havbruks-, fiskeri-, og matpolitikk og nærings- og distriktspolitikk og sikkerhetspolitikk i sammenheng, og komme med anbefalinger og tiltak som kan bidra til et mer bærekraftig matsystem, sier han.

–  Dette er temaer jeg har vært opptatt av og jobbet med i mange år, spesielt matsystemer og bærekraft. Og etter å ha sittet syv år i Nasjonalt råd for ernæring, har jeg også en viss forståelse av folkehelse selv om det ikke er mitt fagfelt.

Korsæth viser til to nylig ferdigstilte NIBIO-rapporter om bærekraftig jordbruk som særlig relevante for arbeidet.

– Jeg gleder meg til å sette i gang. Ikke minst fordi det er mange flinke folk i utvalget som jeg ser frem til å jobbe med, sier han.

Frokostmøte om bærekraft i norsk jordbruksproduksjon

Tirsdag 11. februar arrangerer NIBIO et frokostseminar på Kulturhuset i Oslo om bærekraft i norsk jordbruksproduksjon. På seminaret skal NIBIO-forsker Anne Kjersti Bakken presentere hvordan det står det til med bærekraften i norsk jordbruk og hvor de største utfordringene ligger.

Deretter blir det panelsamtale med Sigrun Pettersborg fra Norges Bondelag, Audun Korsæth, Kjell Emil Naas fra Forskningsrådet og Liv Elin Torheim fra FHI. Samtalen ledes av Vilde Haarsaker fra NIBIO.

– Vi ønsker å undersøke om det er enighet om hvordan vi skal forstå bærekraftbegrepet når det gjelder matproduksjon, forteller Haarsaker.

– Panelet skal også diskutere hvilke styrker norsk matproduksjon har, og hvilke utfordringer som må løses. Og ikke minst - hva som blir viktig når arbeidet med NOU-en om fremtidens matsystem skal i gang.

Frokostmøtet strømmes via NIBIOs YouTube: