Division of Food Production and Society
Sustainable growth of the Norwegian Horticulture Food System – GreenRoad GS35 (“GrøntStrategi mot 2035)
End: jun 2025
Start: jan 2021
The main aim of GreenRoad is to deliver knowledge and solutions for increased value creation and sustainability in the horticultural food system in Norway.
Project participants
Anna Woodhouse Siri Svendgård-Stokke Anders Nielsen Michel Verheul Lampros Lamprinakis Henrik Forsberg Mathiesen Jonathan Rizzi Anne B. Nilsen Svein Olav Krøgli Darius Kviklys Geir Wæhler Gustavsen Eva Solbjørg Flo Heggem Atle Wehn Hegnes Anna Birgitte Milford Jorunn Sofie Hansen Torbjørn Haukås Dmitry Kechasov Eldrid Lein Molteberg Mette Thomsen Bjørn Arild Hatteland Mekjell Meland Erik Trond Aschehoug Per Ingvar Olsen Valborg Kvakkestad Eirik Svanes Erin Byers Dorothee Kolberg Sebastian Eiter Emilie Sandell Eva Solbjørg Flo Heggem Lars Aksel Opsahl Jørund Johansen| Status | Active |
| Start - end date | 01.01.2021 - 30.06.2025 |
| Project manager | Inger Martinussen |
| Division | Division of Food Production and Society |
| Department | Horticulture |
| Total budget | 21700000 |
The project will define and prioritize areas and regions suitable for production of selected horticultural crops, assessing environmental, climatic, topographic, economic, social, legal and political constraints and opportunities for increased horticultural production, also in new regions (WP1).
The environmental, economic and social sustainability of different strategies for increased horticultural production will be assessed, and new assessment methodologies developed (WP2).
GreenRoad will also generate new biological and technical knowledge on methods for increased, improved, sustainable production of high quality horticultural products, taking into account provision of ecosystem services (biodiversity and pollinating activities), circularity of organic resources and the use of waste heat (WP3). The project will assess sustainable value creation barriers and opportunities at all stages in the supply chain, with a focus on seasonal labour supply, retail market structure and labelling strategies, and with Finland as a contrasting case.
Business and policy measures to increase consumption of fruits and vegetables will be identified (WP4).
Partners and stakeholders will be involved throughout the project in focus groups and other forms of participatory research, and their feedback will contribute to develop innovation platforms and pathways towards GS35 (WP5).
A case study on apples binds the different WPs together with a “farm to fork” perspective. The project involves a variety of different disciplines (biology, geography, economy, sociology…) who will collaborate in different WPs. There is a strong involvement of business and national and international research partners.
Publications in the project
Authors
Mette Thomsen Randi Seljåsen Hans Gunnar Espelien Andrii Volovyk Emilie Sandell Kari Bysveen Tatiana Francischinelli Rittl Anne-Kristin LøesAbstract
Jorddekke med plantehakk (PH) kan redusere ugras, tilføre næringsstoffer og redusere vannforbruket. Forsøkene her er gjort på NIBIO Apelsvoll og Landvik, på Tingvoll, og i NLR Innlandet i løk og purre med friskt gras avklipp eller rundballer. Videre er det testet toppdekke med karbonrikt materiale, halm eller flis, for om mulig å minske utvasking av nitrogen. PH hadde en positiv effekt på avling i purre, på Apelsvoll og Landvik. Det var ingen forskjell i løkavling på Apelsvoll, men på Landvik lavere avling ved bruk av bare PH i løk i kl. 65-85mm. PH ga generelt en sikker reduksjon i ugras og tiden brukt til luking. Feltet på Tingvoll lå på ompløyd eng med purre i 2021; i 2022 løk på samme feltet. Det var en tendens til økt avling i purre ved bruk av PH. Det var ikke noen forskjell mellom tre ulike materialer brukt til toppdekke. Ugrastrykket ble sterkt redusert etter et år med bruk av PH, som derfor kan være en god start på omlegging fra eng til radkulturer. I produsentforsøket i løk ble ugraset redusert, men mindre effekt på flerårige arter. Avlingen i løk ble redusert ved tre ganger pålegg av PH, muligvis pga bladskade. Mekanisk utlegging av halm med trommel for utlegging av halm i jordbær er testet og vi fant ingen sikker forskjeller i avling. Det var en tendens til økt avling og økt N innhold i korn dyrket etter bruk av PH i feltet på Apelsvoll. I disse feltene ble det tilført to til fire ganger så mye N som i kontroll med gjødsling. Det var en tendens til høyere N-gjenvinning i purre når PH var dekket med halm. Lagringskvaliteten i løken var generelt like god etter behandling med PH som i vanlige gjødslet behandling. Jordhelsen ble bedret med PH. Jordrespirasjonen var 15-145 % høyere i behandlinger med PH og mikrobielt karbon var 12-81% høyere.
Abstract
Apples are a healthy and environmentally friendly snack, but the consumption of apples in many countries, including Norway, has decreased in the last fifteen years. This trend has a potential negative impact on public health and the environment. In this paper, we use a consumer survey and a random effect ordered logistic regression model to find out what is most important for people when they buy apples. Ten different values are considered and ranked according to individual’s importance. We find that taste and safety are the most important values for the average individual’s choice of apples, while the appearance and type of apple rank third. The least important values are wrapping size and regional origin. Everyday apple eaters are more concerned about pesticide use and less concerned about price than the average consumers. Furthermore, compared to the average consumer, those with low levels of trust in apple producers and authorities care more about pesticides and environmentally friendly production methods, while consumers with a high level of trust care less about these aspects. Our results indicate that to increase the consumption of Norwegian apples, it is important to maintain or improve their reputation as being tasty and safe to eat.
Authors
Anna Birgitte MilfordAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.
Authors
Mette Thomsen Randi Seljåsen Reidun Pommeresche Till Seehusen Belachew Asalf Tadesse Tatiana Francischinelli Rittl Anne-Kristin LøesAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Lecture – Adapting food cultural heritage boundaries for Norwegian apple based PGIs
Atle Wehn Hegnes
Authors
Atle Wehn HegnesAbstract
No abstract has been registered
Authors
Anna Birgitte MilfordAbstract
https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/zEMmzO/hva-betyr-egentlig-baerekraftig-mat-i-norsk-sammenheng
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Anna Birgitte MilfordAbstract
No abstract has been registered
Abstract
Resultater fra spørreundersøkelsen som er gjennomført blant andelsmedlemmer i Norge viser at de fleste høster grønnsakene selv på andelsgården, og betaler en gjennomsnittspris på ca. 3000 kroner for sesongen. For de fleste dekker dette størsteparten av behovet deres for grønnsaker i høstingssesongen. For de fleste er motivasjonen for å bli medlem av andelslandbruk tilgang til grønnsaker av høy kvalitet som er produsert på en miljøvennlig måte. De fleste besøker gården jevnlig og deltar på dugnader, og setter pris på sosiale samlinger på gården. Det er tydelig at de mer sosiale aspektene ved medlemskapet også er viktige for andelsmedlemmene. Undersøkelsen viser at mange opplever positive endringer som følge av medlemskap i andelslandbruk. Mange oppgir at de har fått økt livskvalitet, og at de spiser mer grønnsaker og mer sesongbasert mat, og at de har fått økt kunnskap og et større nettverk. Undersøkelsen viser også at mange som ikke er medlemmer ikke kjenner til noe andelslandbruk i nærheten av der de bor, og at dette er årsaken til at de ikke selv er medlemmer. Samtidig oppgir de fleste medlemmene at de fikk kjennskap til andelslandbruket sitt gjennom venner. Undersøkelsen viser at andelslandbruk kan ha mange positive konsekvenser, og det oppfordres til å se på muligheter for flere støtteordninger til denne formen for matproduksjon.
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Anna Birgitte MilfordAbstract
No abstract has been registered
Authors
Darius Kviklys Vytautas Abukauskas Mekjell Meland Walter Guerra I. Höller N. Dallabetta T. Pantezzi J. Carbo J. Lordan A. Karlström F. Fernandez M. Brüggenwirth L. Laňar M. Mészáros T. Rühmer S. Perren S. Cia S. Codarin V. Mathieu F. Bernard P. Bielicki L. Manfrini L. Corelli Grappadelli A. Gomand Jef VercammenAbstract
In 2017, two multi-location apple rootstock trials were established at 16 sites in 12 European countries. The evaluations are performed by members of the EUFRIN (European Fruit Research Institute Network) Apple & Pear Variety & Rootstock Testing Working Group. Two separate trials were arranged, grouping rootstocks into dwarf and semi-dwarf rootstocks according to the expected vigour; ‘Galaval’ was used as scion cultivar. The trial of dwarf rootstocks includes ‘G.11’ and ‘G.41’ (US), ‘EM_02’, ‘EM_03’, ‘EM_04’, ‘EM_05’ and ‘EM_06’ (UK), ‘62-396-B10®‘ (Russia), ‘P 67’ (Poland), ‘PFR4’ and ‘PFR5’ (New Zealand) and ‘Cepiland-Pajam®2’ as control. The trial of semi-dwarf rootstocks includes ‘G.202’ and ‘G.935’ (US), ‘PFR1’ and ‘PFR3’ (New Zealand), ‘EM_01’ (UK) and ‘G.11’ as a control for both trials. Part of the rootstocks (from dwarf and semi-dwarf rootstock trials) was planted in replanting conditions to test their tolerance to apple replant disease. All test trees came from the same nursery, and a common standardised evaluation protocol was used. Based on preliminary results averaged across sites, dwarf rootstocks can be ranked in terms of vigour in the following order: ‘EM_04’ < ‘EM_03’, ‘EM_05’ < ‘62-396-B10®’, ‘P 67’, ‘EM_02’, ‘G.11’ < ‘G.41’, ‘Cepiland-Pajam®2’ < ‘EM_06’, ‘PFR4’ < ‘PFR5’. On average, semi-dwarf rootstocks can be ranked in terms of vigour in the following order: ‘G11’ < ‘G.935’, ‘G.202’ < ‘PFR3’, ‘EM_01’ < ‘PFR1’. The highest cumulative yield in the young orchard was registered for trees on ‘PFR5’, ‘PFR4’, ‘G.11’, ‘G.41’, ‘Cepiland-Pajam®2’ and ‘EM_02’, while the lowest production was found for trees on ‘EM_04’. In the group of semi-dwarf rootstocks, the highest yield was on ‘PFR3’, ‘G.935’ and ‘PFR1’. Rootstocks also had a significant effect on fruit weight and fruit quality parameters. Results from the young orchards revealed interactions between sites and rootstock, potentially leading to site-specific rootstock choice based on the combination of rootstock, soil conditions and climate.
Authors
Linn VassvikAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Mekjell MelandAbstract
No abstract has been registered
Authors
Mekjell MelandAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Mekjell MelandAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Anna Birgitte MilfordAbstract
No abstract has been registered
Authors
Atle Wehn HegnesAbstract
No abstract has been registered
Authors
Anna Birgitte MilfordAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Inger MartinussenAbstract
No abstract has been registered
Abstract
De siste tjue årene (1999-2020) har antall jordbærdyrkere i Norge gått ned med 77 prosent. Arealet som brukes til jordbærdyrking er i samme periode redusert med 25 prosent. Utviklingen viser også at andelen små dyrkere (<3daa) er mindre i 2020, enn i 1999, og det er i dag færre, men større jordbærdyrkere. Jordbærproduksjon er en arbeidsintensiv produksjon og behov for arbeidskraft er en hovedutfordring blant jordbærprodusenter i Norge. Dette gjelder spesielt under covid19-pandemien, men også i stor grad før pandemien. Omlegging til table-top i tunnel kan redusere arbeidsbehovet noe ettersom plukkingen forenkles og plukkehastigheten går opp. Svar fra spørreundersøkelsen viser at bedre arbeidsmiljø og enklere plukking var en av de tre viktigste motivasjonene for omlegging til table-top. For frilandsprodusenter er det bedre arbeidsmiljø, mer forutsigbar avling og redusert behov for arbeidskraft, som er de tre fordelene flest synes er interessante i forbindelse med tunneldyrking. Kostnadsvekst er et generelt problem i jordbruket, også i jordbærproduksjonen. Økte kostnader totalt er spesielt en utfordring for dyrkere i table-top i tunnel. Kostnadene er generelt høyere med table-top enn på friland, ettersom produksjonen krever større investeringer (tunneler og inventar) og gir høyere driftskostnader, som f.eks. årlig innkjøp av produksjonsklare planter, vekstmedium/substrat og gjødsel. For frilandsprodusenter som har besvart spørreundersøkelsen er det usikkerhet knyttet til lønnsomhet og investeringer som er de to desidert viktigste barrierene for omlegging til table-top i tunnel. Det gjenstår et arbeid med å synliggjøre informasjon om lønnsomhet, inkl. informasjon om investeringskostnader. Tilgang til plantevernmidler er en av hovedutfordringene for frilandsprodusenter, men også i stor grad for tunnelprodusenter som dyrker jordbær i bakken. Få produsenter med table-top i tunnel anser dette som et problem. Grunnen til det er trolig at når plantematerialet og (ofte) substratet byttes ut hvert år reduseres sykdomspresset og dermed også behovet for plantevernmidler. Avling på friland kan variere stort fra år til år, ettersom produksjonen påvirkes av været. Bråvarme kan gi for tidlig avling, som igjen vil være et problem dersom arbeiderne ikke er på plass. Videre kan manglende snødekke føre til at jordbærplantene ikke overlever vinteren. Mye regn kan også gi problemer med gråskimmel. Slike forhold kontrolleres bedre i tunnel, både i table-top og i bakken. Mye vind, tåke og store mengder snø, er likevel værforhold som ikke er svært gunstige for tunnelproduksjonen. De siste årene spiste forbrukerne i Norge like mye importerte som norskproduserte jordbær. Det er særlig på våren og forsommeren, før den norske jordbærsesongen, at det importeres mye jordbær. Ingen av jordbærprodusentene som svarte på spørreundersøkelsen anser etterspørsel etter jordbær som en utfordring, noe som tyder på en fortsatt sterk preferanse for norske bær i norsk sesong. Tunnelproduksjon forlenger sesongen, og gir større forutsigbarhet ettersom man i større grad kan kontrollere produksjonen (vær, vann og gjødsel). Slik sett kan tunnelproduksjon vise seg å være et viktig supplement for å dekke markedsbehovet i skuldersesongene. Selv om det er mulig å få modne jordbær tidligere i tunnel enn på friland, er det særlig på høsten at dyrking på table-top i tunnel har potensial til å øke norsk produksjon. På høsten synker etterspørselen og det kan være utfordrende for norske bær å konkurrere med billig import, særlig hvis smaken på norske bær ikke skiller seg ut. Økt tunnelproduksjon kan derfor være avhengig at markedet etterspør norske bær også utover høsten, og at god smak opprettholdes selv med lavere temperaturer og mindre lys.....
Authors
Inger MartinussenAbstract
No abstract has been registered
Abstract
NIBIO Ullensvang har i perioden 2012-2019 gjennomført rettleiingsprøving av samla 11 eplesortar og -seleksjonar. Føremålet var å skaffa norske fruktdyrkarar sortar som gjev stor avling med kvalitetsfrukt og er tilpassa det norske klimaet. Sortane vart poda på den svaktveksande grunnstamma M9. Pomologiske karakterar og fruktkvalitet vart vurderte og detaljert informasjon om dei ulike sortane er gjeve i denne rapporten. Sortane Asfari og Elstar Boerekamp Excellent- Star® vert tilrådde til kommersiell fruktdyrking. Sorten Tiara kan dyrkast til jus og som dekorasjonsfrukt sidan den har raudt fruktkjøt. Sorten Pinova bør prøvast vidare. På grunn av svak fruktkvalitet og sein modning er fylgjande sortar og utval ikkje tilrådde for dyrking under norske tilhøve: 1/05, 58/06, A 75, Galmac, Jugala, Crimson Crisp og Elshof.
Abstract
En prosjektgruppe med deltagelse fra Gartnerhallen, Graminor, Njøs Frukt- og Bærsenter, NLR, NIBIO, Gartnerforbundet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har utredet behovet for, organiseringen av, og innholdet i et nasjonalt system for sortsprøving i frukt og bær. Prosjektgruppen foreslår at alle sorter i frukt og bær som skal dyrkes profesjonelt i Norge skal prøves for dyrking under norske dyrkingsforhold, gjennom et kvalitetssikret nasjonalt system for sortsprøving. Det skal også vurderes om prøvingen bør inneholde en form for sertifisering, f.eks. ved at sortsprøvingssystemet sertifiserer og at sorter som har gjennomgått prøvingen får en slags godkjenning. Både norske og utenlandske sortseiere, eller representanter for utenlandske sortseiere, skal ha mulighet for å få testet sorter i systemet, og det forutsettes at alle dyrkere har tilgang til informasjon om sorter som er testet ut.
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Mette ThomsenAbstract
No abstract has been registered
Authors
Inger MartinussenAbstract
No abstract has been registered
Authors
Inger MartinussenAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Authors
Michel VerheulAbstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Abstract
No abstract has been registered
Authors
Mekjell MelandAbstract
No abstract has been registered
Authors
Darius KviklysAbstract
No abstract has been registered
Authors
Bente FøreidAbstract
Biofertilizers, fertilizers made from organic residues, could replace some mineral fertilizers, reducing energy consumption and resource mining. The main treatment options are composting, anaerobic digestion, drying, pyrolysis and combustion, they can be used alone or in combination. The quality of biofertilizers depend both on the original residue and on the treatment, but in most cases not all the nutrients are immediately available to plants. It is difficult to predict how available the nutrients are, and when they will become available. The methods to assess and predict nutrient availability are reviewed. Furthermore, the effect of biofertilizers on the environment in the form of nutrient losses and greenhouse gas emissions are reviewed and compared to mineral fertilizers. There is a need to produce biofertilizers with better and more predictable qualities, and also to understand their effects over multiple seasons.