Jørund Johansen
Research Scientist
(+47) 994 93 343
jorund.johansen@nibio.no
Place
Bergen
Visiting address
Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen
Abstract
Heftet du har for hand er ei oppfølging av Pollinatorstrategien, og her tek vi for oss pollinatorane i Norge, med eit spesielt fokus på biene. Her kan du mellom anna lese om korleis dei lever, kvifor dei er truga, kvar dei bygger reir og korleis du kan hjelpe dei. Vi har også laga ein forenkla identifiseringsnøkkel, med mål om å hjelpe å skilje biene frå andre pollinatorar, og å skilje dei ulike biegruppene etter kvar dei bygger reir.
Abstract
Slugs represent one of the main pests for vegetable farmers. In Norway, the invasive Spanish slug, Arion vulgaris, is especially damaging and is listed as a severe threat on the Norwegian list of alien species. In small-scale, diversified horticultural systems, like market gardens and allotment gardens, pest problems may be exacerbated because of organic cultivation methods with limited use of conventional pest management. On the other hand, small-scale horticultural systems may foster greater local biodiversity through their diversified growing practices and limited pest management, and are often situated in areas more favourable to biodiversity compared to intensive, monocultural farmlands. Greater local biodiversity, in turn, might provide improved pest control by natural enemies. Carabid beetles are natural enemies of slugs, and earlier studies have shown that some species feed on eggs and juveniles of the Spanish slug. However, for many carabid beetles, it is unclear if, and to what extent, the Spanish slug, and other common slug pests, are preyed upon. In this project, we aim to: 1) quantify the abundance and species richness of carabid beetles in Norwegian market gardens and allotment gardens, 2) correlate carabid abundance and richness with slug abundance in market gardens, and 3) use molecular methods to establish whether common carabid species found in Norwegian smallscale horticultural systems contain slug DNA in their gut.
Abstract
Biologisk mangfald er i tilbakegang verda over som følgje av menneskeleg aktivitet. Langs norskekysten er naturtypen kystlynghei (CR) truga på grunn av manglande skjøtsel og arealendringar. Samstundes har mange pollinerande insekt stor nytte av ressursane i kystlyngheia. I nyare tid har birøkt hatt stor auke i Noreg, og i tillegg til å vere ein pollinator, er honningbia eit husdyr beskytta under Dyrevelferdslova. Det har vore mykje diskusjon om honningbier påverkar ville pollinatorar negativt. På bestilling frå Statsforvaltaren i Vestland vart det i 2025 gjennomført ei kartlegging av pollinatorar i det framlagte naturreservatet sørvestre Bømlo. Feltarbeidet omfatta innsamling av pollinatorar frå mai til august 2025 på to lokalitetar innanfor verneframlegget. Totalt vart det samla 248 individ frå 86 ulike artar, der 190 av individa og 41 artar er pollinerande. Fangstdata viste lågare førekomst av ville bier i august, når røsslyngen er i blom, samstundes som fangsten av honningbier var på topp. Resultata og diskusjonen syner at både tilstand i kystlynghei, høg tettleik av honningbier og klima kan ha påverknad på ville pollinatorar i kystlyngheia. Vi har difor bedt forvaltninga om å praktisere føre-var-prinsippet. Aktiv skjøtsel av kystlyngheia er dessutan sentralt både for naturverdiane og for berekraftig birøkt. For å få ei reell forståing av pollinatorsamfunnet i det kartlagde området og eventuell påverknad frå honningbier, trengst det likevel meir omfattande studiar.
