Eva Solbjørg Flo Heggem
Chief Engineer
Abstract
1. Climate change is already reducing carbon sequestration in Central European forests dramatically through extensive droughts and bark beetle outbreaks. Further warming may threaten the enormous carbon reservoirs in the boreal forests in northern Europe unless disturbance risks can be reduced by adaptive forest management. The European spruce bark beetle (Ips typographus) is a major natural disturbance agent in spruce-dominated forests and can overwhelm the defences of healthy trees through pheromone-coordinated mass-attacks. 2. We used an extensive dataset of bark beetle trap counts to quantify how climatic and management-related factors influence bark beetle population sizes in boreal forests. Trap data were collected during a period without outbreaks and can thus identify mechanisms that drive populations towards outbreak thresholds. 3. The most significant predictors of bark beetle population size were the volume of mature spruce, the extent of newly exposed clearcut edges, temperature and soil moisture. For clearcut edge, temperature and soil moisture, a 3-year time lag produced the best model fit. We demonstrate how a model incorporating the most significant predictors, with a time lag, can be a useful management tool by allowing spatial prediction of future beetle population sizes. 4. Synthesis and Applications: Some of the population drivers identified here, i,e., spruce volume and clearcut edges, can be targeted by adaptive management measures to reduce the risk of future bark beetle outbreaks. Implementing such measures may help preserve future carbon sequestration of European boreal forests.
Authors
Geir-Harald Strand Eva Solbjørg Flo Heggem Linda Aune-Lundberg Agata Hościło Adam WaśniewskiAbstract
Land cover maps are frequently produced via the classification of satellite imagery. There is a need for a practicable and automated approach for the generalization of these land cover classification results into scalable, digital maps while minimizing information loss. We demonstrate a method where a land cover raster map produced using the classification of Sentinel 2 imagery was generalized to obtain a simpler, more readable land cover map. A replicable procedure following a formal generalization framework was applied. The result of the initial land cover classification was separated into binary layers representing each land cover class. Each binary layer was simplified via structural generalization. The resulting images were merged to create a new, simplified land cover map. This map was enriched by adding statistical information from the original land cover classification result, describing the internal land cover distribution inside each polygon. This enrichment preserved the original statistical information from the classified image and provided an environment for more complex cartography and analysis. The overall accuracy of the generalized map was compared to the accuracy of the original, classified land cover. The accuracy of the land cover classification in the two products was not significantly different, showing that the accuracy did not deteriorate because of the generalization.
Authors
Christer Magnusson Ari Hietala Per Hansen Eva Solbjørg Flo Heggem Irene Rasmussen Birgit Schaller Marte Persdatter Tangvik Ben Z HellalAbstract
I 2019 års kartlegging av furuvednematoden Bursaphelenchus xylophilus i Norge ble 400 prøver tatt fra hogstavfall og vindfall av Pinus sylvestris L. med angrep av furubukk Monochamus spp. Prøvene ble tatt ut i Akershus, Buskerud, Østfold, Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder. Prøvene som besto av flis ble inkubert ved +25oC i to uker før de ble ekstrahert med Baermanntrakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist i prøvene, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i fire prøver fra Agderfylkene. Feller med feromoner for fangst av furubukk ble satt opp i Hedmark (Elverum, Romedal, Stange og ved Geitholmsjøen), Møre og Romsdal (Kvanne) og Østfold (Fredrikstad og Vestby). I laboratoriet ble billene kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermanntrakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i stereomikroskop for forekomst av infektive stadier av Bursaphelenchus spp.. Ingen nematoder kunne påvises i de 106 undersøkte billene. I perioden 2000 – 2019 er totalt 8123 vedprøver analysert. Flest prøver er tatt i Østfold, fulgt av Hedmark, Telemark, Buskerud og Aust-Agder. I kartleggingen 2019 ble B. mucronatus kolymensis påvist i fire av de 400 vedprøvene, tilsvarende en frekvens på 0,01 (1 %). For hele perioden 2000 - 2019 ble Bursaphelenchus mucronatus kolymensis + B. macromucronatus, oppdaget i 73 av 8123 vedprøver som gir en eteksjonsfrekvens på 0,009 (ca. 1 %). I perioden 2014-2019 har Bursaphelenchus mucronatus kolymensis blitt påvist fem av totalt 581 biller, som gir den samme frekvensen som for vedprøver. B. mucronatus kolymensis og B. macromucronatus likner på B. xylophilus i generell biologi og habitatvalg. Hvis vi antar en hypotetisk frekvens i forekomsten til B. xylophilus som er 100 ganger lavere enn for disse naturlig forekommende nematodene, dvs. 0,00009, kan det antall prøver som trengs for en påvisning av B. xylophilus med 95 % konfidensintervall estimeres til 30 801. Dette indikerer at vi i dag hypotetisk sett har nådd bare 26 % av det antall prøver som trengs for å kunne erklære Norge fri for furuvednematoden B. xylophilus.
