Jerv som predator på småfe i Nord-Gudbrandsdalen

Utmarksbeite er en viktig del av fôrgrunnlaget i norsk jordbruk; det blir høstet verdier for ca. 1 milliard kroner hver sommer. Tap av sau på utmarksbeite til rovvilt er imidlertid en stor utfordring, og jerv har lenge vært en kilde til konflikt i deler av utmarks-Norge. 

Vi vet at jerven tar sau, men vi vet ikke hvor ofte – eller under hvilke forhold. 

Dette kunnskapsgapet har vært en stor utfordring for både beitenæring og forvaltning. Til nå har ingen studier klart å gi sikre tall på hvor mange sau en enkelt jerv tar over tid – såkalte predasjonstakter. Derfor har behovet for mer presis kunnskap vært stort. 

Prosjektet «Jerv som predator på småfe» settes nå i gang på oppdrag fra Miljødirektoratet. I spissen for prosjektet står forskere fra NINA og NIBIO, sammen med Skjåk kommune og beitebrukere i Nord-Gudbrandsdalen. Dette er et område i Norge med store utfordringer med tap av sau til jerv.

Samarbeid med beitenæringa 

Vi jobber tett med beitebrukere og kommuner for å sikre lokal forankring, tilgang på data og at resultatene blir relevante. 

Minst ti sauebruk med ulike tapserfaringer skal følges nøye. Vi samler inn data om områdebruk med GPS-bjeller, samt ulike besetningsopplysninger. Beitesesongen 2026 blir den første sesongen med utvidet bruk av sporingsbjeller på sau.

Studien skjer i kommunene Skjåk, Lom, Vågå, Lesja og Dovre – et område med aktive beitemiljøer, mye jerv og stort engasjement for bærekraftig bruk av utmarka. Gjennom tett samarbeid med prosjektet Bærekraftig sameksistens mellom jerv og sau får vi verdifull lokal kunnskap med på laget. 

Resultatene skal være nyttige langt utover Nord-Gudbrandsdalen. Metodene og funnene våre kan også overføres til andre områder med jerv og småfe – og bidra til en mer kunnskapsbasert forvaltning i hele landet. 

Merking av jerv

Å finne ut hvor ofte jerven faktisk dreper sau er alt annet enn enkelt. Jerven har store leveområder, beveger seg raskt og lever i områder med lite folk og infrastruktur. Den har dessuten en spesiell atferd: den gjemmer mat, bærer den med seg – og kadaveret kan være borte lenge før noen finner det. 

For å få gode svar, må vi derfor bruke GPS-halsbånd som gir svært hyppige posisjoner, og være raskt ute i felt og undersøke stedene vi mistenker at jerven har drept bytte. 

Målet er å følge 4–8 jerver hvert år med GPS-halsbånd. GPS-halsbåndene faller av dyret etter 1 til 2 år. Oppstart av merking av jerv vil være ca. mars 2026.

Innfangning vil hovedsakelig skje ved hjelp av helikopter og bedøvelsespil, vanligvis i mars–april. Hele operasjonen skjer i tett samarbeid med Statens naturoppsyn (SNO) og med hjelp fra lokale mannskap. 

Tillatelser til fangst og merking innhentes fra Miljødirektoratet og Mattilsynet. Vi tar hensyn til sårbar villrein, og helikopterbruk skjer kun der vi ikke forstyrrer rein. 

Se jervenes bevegelser 

Nettsiden Dyreposisjoner.no viser posisjoner på dyr som er utstyrt med GPS-sendere. Her vises kart over hvor jervene som merkes i prosjektet har beveget seg. Posisjoner vises med en måneds forsinkelse. Posisjonene til jervetisper skjermes i yngletiden.