Plantedyrking i et endret klima

Plantedyrking i endret klima gir behov for tilpasningstiltak. Disse tiltakene omfatter drenering, vekstskifte, tiltak mot jordpakking, valg av sorter og arter og tilpasset gjødsling.

Les mer
rustad_sørfra1_sk
Foto: Sigrun Kværnø
KONTAKTPERSON

Plantedyrking i endret klima gir behov for tilpasningstiltak. Disse tiltakene omfatter drenering, vekstskifte, tiltak mot jordpakking, valg av arter og sorter og tilpasset gjødsling.

Klimaprojeksjoner fram mot slutten av dette århundret viser at klimaet kan endres betydelig, men det er fortsatt stor usikkerhet rundt nivået på disse endringene. Temperaturøkning kan gi økte muligheter for landbruket gjennom lengre vekstsesong og flere høstinger, og også en mulighet for dyrking av arter som hittil ikke har vært vanlig dyrket. Vekstsesongens lengde er imidlertid ikke bare avhengig av temperatur, men også lysinnstråling. Derfor vil temperaturøkning om våren ha større betydning for vekstsesongens lengde enn temperaturøkning på høsten. Den forholdsvis lave lysinnstrålingen om høsten gjør at potensialet for plantevekst er lavere enn på våren når lysinnstrålingen er høy. Dette forsterkes dess lengre nord en kommer i landet. Tørke i vekstsesongen kan bli en utfordring som følge av det nye klimaet, og arter med dype røtter må utnyttes bedre. Høyere temperatur kan føre til økte sjukdomsangrep i vekstsesongen, noe som krever økt innsats i sortsutviklingen av engvekster. Mer nedbør og spesielt hyppigere nedbørsepisoder vil gi økte utfordringer når det gjelder mulighet for høsting ved rett utviklingsstadium, og høsteutstyr og frøblandinger må tilpasses det enkelte driftssystem.

Flere forsøk har blitt gjort for å dele landet inn i agroklimatiske klimasoner for å beskrive dyrkingsforholdene i de forskjellige delene av landet. De beste sonene finnes i hovedsak på Østlandet, Sør-Vestlandet og i Trøndelag og samsvarer i stor grad med korndyrkingsområdene. Jordkartlegging i 40 år med data om vannlagringsegenskaper i jordsmonnet kombinert med værdata for nedbør, snødekke, temperatur, globalstråling og fordamping, har nå gitt grunnlag for en modell til et dyrkingskart for engvekster. Modellen (kartet) gir informasjon om avlingspotensialet, og ikke faktisk avling avhengig av gjødsling, driftsregime, sortsmateriale mm.

Forskjellene i produksjoner innebærer også noen forskjeller i sårbarhet for forskjellige klimaeffekter. Flom og ekstreme nedbørshendelser vil ha stor potensiell skadeeffekt på arealer med ettårige vekster. Vinterskader av fôrvekster kan få økt forekomst i nye områder. Behovet for fokus på overvåking av flom og skred samt behov for oppgradering av hydrotekniske løsninger gjelder generelt for hele landet.

Publikasjoner

Vis flere publikasjoner