Myr og klimagasser

Myr er kilde til utslipp av klimagassene karbondioksid (CO₂), metan (CH₄) og lystgass (N₂O). CO₂ og metan dannes ved nedbryting av organisk materiale. Ved god tilgang på luft produseres det mest CO₂. Ved mangel på luft produseres det i tillegg metan. Lystgass produseres ved tilgang på mineralsk nitrogen og delvis mangel på luft. Ved god lufttilgang dannes nitrogendioksid (NO₂) og ved svært dårlig lufttilgang dannes nitrogengass (N₂) som ikke har noen klimaeffekt.

 

I naturlig myr produseres det metan som følge av høytstående grunnvann og mangel på luft. Når metan transporteres opp mot overflata, vil en del bli omdannet til CO₂ av bakterier som bruker metan som energikilde. Dette forbruket av metan er sterkt avhenging av vegetasjonen på myra. Næringsrik myr er dominert av karplanter som har rotkanaler for å slippe luft ned til røttene. Disse rotkanalene kan virke som skorsteiner for metan som dermed unngå å bli “mat” for de metanspisende bakteriene øverst i torvlaget. Utslippene av metan er derfor som regel stort fra næringsrik myr. Næringsfattig myr er dominert av torvmoser (kvitmose eller Sphagnum). Disse mosene mangler de rotkanalene som karplantene har og bidrar derfor til å forsinke transporten av metan opp mot overflata. Dette fører til større forbruk av metan i jorda og mindre utslipp til atmosfæren.

Målinger av metan fra naturlig myr i nordiske land viser gjennomsnittlige årlige utslipp på 5-10 kg/dekar fra næringsfattig myr og 15-25 kg/dekar fra næringsrik myr.

 

 

Ved oppdyrking må myr dreneres. Det fører til senking av grunnvannet og mer luft i jorda. I tillegg må det tilføres gjødsel og kalk. Kombinasjonen av høyere pH og bedre tilgang på luft og næringsstoffer fører til større biologisk aktivitet, og raskere nedbryting av det organiske materialet til CO₂. Utslippene av CO₂ fortsetter så lenge dreneringssystemer er i funksjon, eller til torvlaget er brutt ned og jorda har blitt omdannet til mineraljord. Høyere innhold av mineralsk nitrogen, fra tilførsel av gjødsel eller frigjøring fra eldre organisk materiale, fører til større produksjon og utslipp av lystgass.

Som følge av drenering og bedre lufttilgang til jorda blir metanutslippene sterkt redusert. Men siden metanutslipp fra udyrket myr er naturlige utslipp som ikke inngår i klimagassregnskapet, får man ifølge det internasjonale regelverket ikke kreditt for denne utslippsreduksjonen.

Det internasjonale klimapanelet (IPCC) har foreslått utslippsfaktorer for CO₂ og lystgass fra dyrket myr i boreal og temperert sone på 0,79 tonn CO₂-C/dekar og 1,3 kg N₂O-N/dekar. De offisielle menneskeskapte utslippene fra dyrket myr blir derfor summen av CO₂ og lystgass, og utgjør ca. 3,5 tonn CO₂-ekvivalenter/dekar.

Usikkerheten i disse utslippsfaktorene er imidlertid stor. Det er mulig at utslippene av CO₂ kan være mindre i kjølige områder og i eldre dyrket myr som er i ferd med å omdannes til mineraljord. Men lavere årlige utslipp innebærer at det tar lengre tid før torva blir brutt, og ikke nødvendigvis at de totale akkumulerte utslippene blir mindre. Dersom myra blir omdannet til mineraljord, kan det totale karbontapet estimeres som differensen i karboninnhold mellom naturlig myr og mineraljord. Den gjennomsnittlige karbonmengden i henholdsvis dyrket myr og mineraljord er estimert til 70 og 15 tonn C/dekar. Det potensielle karbontapet som følge av dyrking kan dermed estimeres til 55 tonn C/dekar i gjennomsnitt, men vil variere sterkt som følge av variasjon i torvlagets karboninnhold.