Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
En statistisk og geografisk analyse av sammenhengen og den geografiske spredning av forskjellige kulturminnekategorier i Vest-Agder viser interessant overlapp med NIJOS foreslåtte landskapsregioner. Dataene er hentet fra er de to hovedregistre SEFRAK og Fornminneregisteret. Analysen, som er et prøveprosjekt, viser imidlertid også at det må et relativt omfattende tilretteleggingsarbeid til for dels å gjøre registerdataene kompatible, dels å strukturere dataene så de får en geografisk utsagnskraft. Kulturminnedataene er i tillegg organisert etter administrative grenser mens referansesystemet for landskap ikke forholder seg til slike grenser. Problemene er imidlertid overkommelige og resultatet oppfattes som svært interessant i forholdtil å få til et felles referansesystem. Analysen basert på Vest-Agder data indikerer at det enkelte steder kan være aktuelt å endre regiongrenser, for å tilpasse dem overordnede kulturminnestrukturer, så sant dette ikke går utover hovedprinsippet om et referansesystem for landskap basert på en romlig tilnærming. En foreløpig konklusjon er således at referansesystemet for landskap, på landskapsregionnivå, i store trekk danner et godt utgangspunkt for en regional inndeling av kulturminner. Det vil imidlertid forutsette ytterligere analyser såfremt systemet skal ta mål av seg til å favne kulturminnetemaet, et viktig ledd i denne prosess vil blant annet være å revidere regionsbeskrivelsene. Dvs. i form av å opprette en egen kulturhistorisk ”landskapskomponent” som beskriver de enkelte regioners kulturminneforekomster og -strukturer relatert til tidsdybde. Dette vil i så fall, sammen med landskapsbeskrivelsene, kunne danne et godt referansegrunnlag for offentlig forvaltning og virkemiddelbruk.
Sammendrag
Denne rapporten har til hensikt å gjøre leseren kjent med det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap(1), det såkalte 3Qprogrammet. 3Q-programmet ble startet i sin nåværende form i 1998. Programmet er en utvalgsundersøkelse, som er basert på flyfotografering av over 1400 1x1 km flater. Gjennom de fem første årene har 3Q nå dekket hele Norge en gang. I det denne rapporten utarbeides er andre runde med registrering i gang. Det er først når overvåkingsflatene er registrert to ganger at programmet kommer til sin fulle rett – ettersom man da kan begynne å si noe om endringer. Det første omdrevet er naturligvis bare en beskrivelse av tilstand. Men tilstand er faktisk også ganske spennende og vi håper gjennom denne rapporten å belyse litt av variasjonen som finnes i jordbrukets kulturlandskap i Norge. I tillegg til å fortelle om bakgrunnen for at programmet ble igangsatt midt på 1990-tallet, prøver vi å sette det hele i et internasjonalt perspektiv. Det er nemlig noen problemstillinger, utfordringer og tendenser som er felles på tvers av landegrenser – ja av og til på tvers av verdensdeler. Det er også flere land som på ulike vis forsøker å kartlegge tilstand og endring, i jordbrukslandskapet så vel som i andre landskapstyper, og vi synes det er på sin plass å komme inn på dette i denne rapporten. Når det gjelder selve 3Q-programmet skal denne rapporten gi en god oversikt uten å gå for mye inn på tekniske detaljer. Vi nøyer oss derfor med en noe forenklet og ganske kortfattet beskrivelse av metodene, etter først å ha sagt litt om 3Qs målsetninger. I 3Q-programmet samles det informasjon om fire ulike temaer; arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljøer, og tilgjengelighet. Dette er ulike interesser som er viktige i jordbrukslandskapet, og som jordbruket kan ha stor betydning for. Flybilder er den viktigste datakilden i 3Q, men det gjennomføres også noe feltarbeid. Resultatene presenteres i hovedsak ved beregning av ulike indikatorer. Denne rapporten gir et innblikk i omfanget av programmet, både tematisk og metodisk.
2002
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2001
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Vern av nasjonalparker er en del av en internasjonal innsats for å sikre urørte naturområder. Norge har bl.a. sluttet seg til flere internasjonale konvensjoner som forplikter oss til vern av plante- og dyrearter. Norge underskrev også den 20. okt 2000, den europeiske landskapskonvensjonen. Formålet med konvensjonen er å fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap. Oppretting av nyenasjonalparker er således også i tråd med landskapskonvensjonen. Som ledd i utredningsarbeidet for Junkerdal/Balvatnet området, har Fylkesmannen i Nordland, ved miljøvernavd., engasjert Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) til å foreta landskapsutredningen, samt å integrere dataene i NIJOS sitt Nasjonale referansesystem for landskap. I prosjektet ”Kartlegging av landskap i samband med bruks- og verneplan for Junkerdal/Balvatnet området”, har NIJOS totalt avgrenset 52 ulike landskapsområder innenfor utredningsområdet. Disse 52 områdene er klassifisert etter tilhørighet i ni ulike landskapstyper.
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Prosjekt ”Landskapstyper langs kysten av Aust-Agder” har som mål å utrede begrepet kyst relatert til kystlandskapet i Aust-Agder. Sentralt her er hvordan romvirkning og skala varierer langs kysten, og hvordan dette påvirker både identifisering og avgrensning av like landskapstyper. Prosjektet definerer videre seks ulike strandtyper i Aust-Agder, og fokuserer i rapporten på begrensninger/muligheter disse strandtypene har knyttet til ulike typer arealbruk. Prosjektet har også brukt Eiendomsregisteret for å se hvordan ulike bygningsklasser fordeler seg i de ulike landskapstypene, samt hvordan disse evt. preger og dominerer ulike kystlandskap. Hoveddelen av rapporten presenterer åtte ulike landskapstyper langs kysten av Aust-Agder. Sentralt her er en beskrivelse av seks landskapskomponenter, samt en utdyping av de enkelte landskapstypenes problemstillinger og landskapsmessige utfordringer. Avslutningsvis er det utført en beskrivelse av et landskapsområde for å vise hvordan kartleggingsmetoden fungerer på et mer stedspesifikt lokalt nivå. I et evt. videre arbeid må dette kombineres med en egen strandtypeinventering der strandsona klassifiseres i A-B-C områder.
Forfattere
Wendy Fjellstad Wenche Dramstad Oskar Puschmann Gunnar Engan Jogeir N. Stokland Wenche Helliksen May-Liss Bøe Sollund Geir-Harald Strand Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
1999
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 1998 fikk Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) i oppdrag av Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet å igangsette og gjennomføre et program for tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap (kalt 3Q) ved hjelp av utvalgskartlegging. I avtalen lagt til grunn for oppdraget heter det at 3Q skal framskaffe oversikter over utviklingstendenser i jordbrukets kulturlandskap og gi grunnlag for resultatrapportering til Stortinget og forvaltningen. Uavhengig av 3Q programmet fikk Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) i oppdrag av Landbruksdepartementet å utarbeide en rapport til bruk ved internasjonal rapportering om det multifunksjonelle jordbrukets betydning for det norske kulturlandskapet. I den anledning valgte NILF å bruke NIJOS sin inndeling av Norge i 10 hoved jordbruksregioner. På oppdrag fra NILF og LD ble NIJOS engasjert i dette prosjektet for å beskrive hver enkelt jordbruksregion. Resultatet er presentert i rapporten ”The importance of Norwegian agriculture for the cultural landscape. A sub-project under the Ministry of Agriculture’s evaluation programme on multifunctional agriculture” (Nersten m.fl. 1999). Fordi også 3Q-programmet har bestemt at man som et forsøk i 1999 vil bruke de 10 jordbruksregionene som grunnlag for rapportering, har NIJOS valgt å gi ut beskrivelsene av jordbruksregionene på norsk. Rapporten gir en kort presentasjon av hver enkelt jordbruksregion, og beskrivelsene inneholder bl.a. enkelte sentrale data om ulike driftsforhold hentet fra Produksjonstillegsregisteret (Statens kornforretning 1996). Målet med beskrivelsene av jordbruksregionene er å gi en kort innføring i de enkelte regionenes driftsstrukturer, tilstand og problemområder innenfor kultur-landskapsforvaltningen.
Forfattere
Nils Kristian Nersten Oskar Puschmann Johnny Hofsten Anne Elgersma Grete Stokstad Runhild GudemSammendrag
The World Trade Organization (WTO) will initiate negotiations on the further liberalization of the global trade with agricultural commodities by the end of 1999. These negotiations are basedon Article 20 of the Uruguay Round’s Agreement on Agriculture, which states, inter alia, that the reform process is to be continued, with the long-term objective of substantial and progressive reductions in the support and protection of the agricultural sector. In this context, however, a number of issues are to be taken into consideration, including the so-called non-trade concerns. The Norwegian authorities have started preparations for the new round of WTO negotiations, and have placed substantial emphasis on the non-trade concerns. Norwegian agriculture is regarded as being a ”producer” of more than just food and fibres, for example, national food security, viable rural areas and environmental benefits. The term ”Multifunctional Agriculture” is being increasingly applied to describe these additional functions1. With regard to Norwegian agriculture, it will be of major importance for Norway that sufficient consideration is given to the non-trade and other concerns during the next round of the WTO negotiations. In the summer/fall of 1998, the Norwegian Ministry of Agriculture initialized an evaluation program in order to survey and analyse a number of issues in relation to ”multifunctional agriculture”. The present report is one of the contributions in this context.
1998
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) har siden 1990 arbeidet med etableringen av et nasjonalt referansesytem for landskap. Hovedmålsettingen med dette referansesystemet er å imøtekomme forvaltningens behov for grunnlagsdata som tilrettelegger for en differensiert forvaltning som også tar hensyn til landskapets estetiske kvaliteter og stedegne særpreg. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) bygger sin landskapskartlegging på en metode utviklet av US Forest Service. Denne metoden er tilrettelagt for norske forhold av professor. Magne Bruun og ble presentert i Nordisk Ministerråds prosjekt "Natur og kulturlandskapet i arealplanleggingen" (1987). Siden den gang har NIJOS, i samråd med professor Bruun, videreutviklet metoden til å bli et landsdekkende referansesystem for landskapsdata, med en regionalisering av landskap på tre ulike geografiske nivå, landskapsregioner, underregioner og landskapsområder. I 1996 var landet ferdig inndelt i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. I 1997 startet NIJOS et fireårig prosjekt med formål å beskrive samtlige 444 underregioner. Prosjektet finansiert med midler fra NIJOS, Landbruksdepartementet,Handels- og næringsdepartementet og Miljøverndepartementet