Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Formålet med arbeidet var å teste effekten av tidspunkt for vårgjødsling og for førsteslått på avling, fôrkvalitet og dyrkingskostnader for eng i Vestland fylke. Eit treårig feltforsøk (2022–2024) vart gjennomført ved NIBIO sin forskingsstasjon på Fureneset, der Tidleg og Standard tid for både vårgjødsling og førsteslått blei samanlikna. Tidspunkt for Tidleg vårgjødsling var gjort ved estimert vekststart om våren medan Normal tid for vårgjødsling var 3-4 veker seinare. Tidleg førsteslått var definert som hausting ved 475 døgngrader etter vekststart og Standard til for førsteslått skulle takast 50 døgngrader etter det. Andreslåtten var planlagt 500 døgngrader etter både Tidleg og Standard tid for førsteslått, medan tredjeslått skulle vere i månadsskiftet august-september for alle forsøksfaktorane. Resultat viste at Tidleg vårgjødsling gav i gjennomsnitt 39 % høgare avling i førsteslåtten og 15 % høgare årsavling samanlikna med normal vårgjødslingstid. Tidleg førsteslått gav noko lågare årsavling, men høgare fôrkvalitet, spesielt med tanke på proteininnhald og fordøyelegheit. Tidleg vårgjødsling gav betre nitrogenutnytting, uttrykt som tørrstoffavling per kg nitrogen tilført, men effekten av både tidspunkt for vårgjødsling og førsteslått på nitrogen- og fosforbalansen varierte med engår. Tidleg vårgjødsling reduserte grovfôrkostnadene, men auka behovet for kraftfôr i rasjonen til mjølkeku. Det gjorde at dei totale fôrkostnadane var omtrent like for begge strategiar. Ved avgrensa areal per kvoteliter er tidleg gjødsling og standard slåttetid mest lønnsamt, men ved godt arealgrunnlag kan dyrkingsstrategi med normal tid for vårgjødsling og tidleg førstlått gje betre fôrkvalitet, lågare kraftfôr- og totale fôrkostnader. Konklusjonen er at tidleg vårgjødsling kan gje større avling og betre utnytting av vekstsesongen, men at økonomisk gevinst avheng av mjølkegarden sitt arealgrunnlag og produksjonsmål.
Forfattere
Håvard SteinshamnSammendrag
Tidleg’ vårgjødsling gav størst avling og minst grovfôrkostand. ‘Normal’ tidspunkt for vårgjødsling og ‘Tidleg’ førsteslått gav minst avling og størst grovfôrkostand, men best grovfôrkvalitet. ‘Normal’ tidspunkt vårgjødsling og ‘Tidleg’ førsteslått gav minst kraftfôrbehov og minst totale fôrkostnader, men forskjellen til dei andre kombinasjonane var marginal
Sammendrag
Tidleg vårgjødsling ga større engavling og betre utnytting av vekstsesongen, men det kravde meir kraftfôr på grunn av dårlegare grovfôrkvalitet. Ved nok areal var normal vårgjødsling og tidleg førsteslått meir fordelaktig
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjennom god agronomi og god forvaltning av nitrogenressurser forebygges tap av nitrogen. De viktigste tiltakene mot avrenning av nitrogen fra åkerarealer er balansert gjødsling, fangvekster, grasdekke, og ingen jordarbeiding om høsten. Rensetiltak for nitrogen i jordbruksavrenning, for eksempel våtmarker, er ikke tilstrekkelig utprøvd under norske forhold, men kan også være effektive tiltak.
Forfattere
Carey Donald Gunnhild Jaastad M.H. Flaigeng Sylvain Alain Yves Merel Josef Rasinger Marc HG Berntssen Ikram BelghitSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Land-use changes threaten ecosystems and are a major driver of species loss. Plants may adapt or migrate to resist global change, but this can lag behind rapid anthropogenic changes to the environment. Our data show that natural modulations of the microbiome of grassland plants in response to experimental land-use change in a common garden directly affect plant phenotype and performance, thus increasing plant tolerance. In contrast, direct effects of fertilizer application and mowing on plant phenotypes were less strong. Land-use intensity-specific microbiomes caused clearly distinguishable plant phenotypes also in a laboratory experiment using gnotobiotic strawberry plants in absence of environmental variation. Therefore, natural modulations of the plant microbiome may be key to species persistence and ecosystem stability. We argue that a prerequisite for this microbiome-mediated tolerance is the availability of diverse local sources of microorganisms facilitating rapid modulations in response to change. Thus, conservation efforts must protect microbial diversity, which can help mitigate the effects of global change and facilitate environmental and human health.
Populærvitenskapelig – Torvuttak i det norske klimagassregnskapet
Katharina Hobrak, Gunnhild Søgaard
Sammendrag
Norge utarbeider og sender hvert år inn et nasjonalt klimagassregnskap til FNs klimakonvensjon. Utslipp fra torvproduksjon er en del av dette. I 2015, 2021 og 2023 har det vært gjennomført spørreundersøkelser for å kartlegge omfanget av torvuttak i Norge. Disse tallene blir brukt i det nasjonale klimagassregnskapet. Basert på spørreundersøkelsene var det i perioden 2015–2023 et årlig uttak på gjennomsnittlig 297 000 m3. Dette gir et utslipp på 77 068 tonn CO2-ekvivalenter årlig.