Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2017
Forfattere
Jihong Liu Clarke Lisa Paruch Mihaela-Olivia Dobrica Iuliana Caras Catalin Tucureanu Adrian Onu Sonya Ciulean Crina Stavaru Andre van Eerde Yanliang Wang Hege Særvold Steen Sissel Haugslien Catalina Petrareanu Catalin Lazar Costin-loan Popescu Ralph Bock Jean Dubuisson Norica Branza-NichitaSammendrag
The hepatitis C virus (HCV) is a major etiologic agent for severe liver diseases ( e.g . cirrhosis, fibrosis and hepatocellular carcinoma). Approximately 140 million people have chronic HCV infections and about 500 000 die yearly from HCV-related liver pathologies. To date, there is no licensed vaccine available to prevent HCV infection and production of a HCV vaccine remains a major challenge. Here, we report the successful production of the HCV E1E2 heterodimer, an important vaccine candidate, in an edible crop (lettuce, Lactuca s ativa ) using Agrobacterium - mediated transient expression technology. The wild-type dimer (E1E2) and a variant without an N-glycosylation site in the E2 polypeptide (E1E2 Δ N6) were expressed, and appropriate N-glycosylation pattern and functionality of the E1E2 dimers were demonstrated. The humoral immune response induced by the HCV proteins was investigated in mice following oral administration of lettuce antigens with or without previous intramuscular prime with the mammalian HEK293T cell-expressed HCV dimer. Immunization by oral feeding only resulted in development of weak serum levels of anti-HCV IgM for both antigens; however, the E1E2 Δ N6 proteins produced higher amounts of secretory IgA, suggesting improved immunogenic properties of the N-glycosylation mutant. The mice group receiving the intramuscular injection followed by two oral boosts with the lettuce E1E2 dimer developed a systemic but also a mucosal immune response, as demonstrated by the presence of anti-HCV secretory IgA in faeces extracts. In summary, our study demonstrates the feasibility of producing complex viral antigens in lettuce, using plant transient expression technology, with great potential for future low-cost oral vaccine development.
2016
Forfattere
John Christian Gaby Jeremy Frank Espen Govasmark Live Heldal Hagen Lisa Paruch Linn Solli Phillip Pope Svein Jarle HornSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
John Christian Gaby Jeremy Frank Espen Govasmark Live Heldal Hagen Lisa Paruch Linn Solli Phillip Pope Svein Jarle HornSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jihong Liu Clarke Lisa Paruch Hege Særvold Steen Andre van Eerde Yanliang Wang Astrid Sivertsen Sissel Haugslien Inger HeldalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg til å utføre en undersøkelse gjennom et prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tilløpsbekker til Jonsvannet (dvs. Jervbekken, Valsetbekken, Lykkjbekken og Sagelva) og i tillegg i en kontrollprøve fra utløp i Jonsvannsveien. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, drøvtyggere og hester dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut fra Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva. Også, ble E. coli påvist i alle prøver fra Lykkjbekken og fra utløp i Jonsvannsveien. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden (generelt forsommeren og forvinteren) og høyest bidraget fra dyr (særlig drøvtyggere) i den varme perioden (generelt juni - september 2015).
Sammendrag
NIBIO ble engasjert av Oslo VAV til å utføre en undersøkelse gjennom et 1-års prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tre tilløpsbekker (Movannsbekken, Lautabekken og bekken ved Skjerven) til Maridalsvannet og utløp Akerselva. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, hester og/eller ikke-mennesker (generelt andre dyr) dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i 11 av 12 ferskvannsprøver tatt ut ved hvert prøvested i de tre tilløpsbekkene til Maridalsvannet. Også brakkvannet fra Akerselva var fekalt forurenset (E. coli konsentrasjon på 8164 MPN/100 ml i desember 2014). I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden og forsommeren, generelt november 2014 - mai 2015, og høyest bidraget fra dyr i den varme perioden, generelt juni - september 2015.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vann- og avløpsetaten ved Bergen kommune ble invitert av NIBIO til å delta i et prosjekt der formålet med prosjektet primært var å vurdere molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder i store nedbørfelt med vannkilder til konsum, også bading og/eller vanning. Det andre målet med prosjektet var å forsøke å verifisere metoden i nedbørfelt som er dominert av mennesker eller dyr, samt validere molekylærbiologiske tester for forskjellige dyrearter. Testing av metoden i flere ulike typer nedbørfelt skulle gi NIBIO grunnlag for å vurdere om metodikken er egnet til å bli implementert i standard tester i overvåkningen av, og tiltak mot fekal forurensning i vann. Vann- og avløpsetaten valgte å gå inn i prosjektet med drikkevannskilden Jordalsvatnet som har et sammensatt nedbørfelt med bebyggelse og private og kommunale avløpsanlegg, landbruk og mindre næringsvirksomheter. Samtidig med innsending av prøver fra Jordalsvatnet, ble det tatt ut enkelte stikkprøver fra et prøvepunkt i nedbørfeltet til drikkevannskilden Svartediket og fra Grimseidvassdraget (Birkelandsvatnet), som bare ble analysert med hensyn på fekal forurensning fra mennesker/ikke-mennesker. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut rundt Jordalsvatnet. E. coli ble også påvist i alle prøvene tatt ut ved Svartediket og Birkelandsvatnet. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker om forsommeren (mai 2015), forvinteren (oktober 2015) og vinteren (desember 2015), og høyest bidraget fra dyr i den varmeste perioden (juni og august 2015).
Sammendrag
Biochar and its properties can be significantly altered according to how it is produced, and this has ramifications towards how biochar behaves once added to soil. We produced biochars from corncob and miscanthus straw via different methods (slow pyrolysis, hydrothermal and flash carbonization) and temperatures to assess how carbon cycling and soil microbial communities were affected. Mineralization of biochar, its parent feedstock, and native soil organic matter were monitored using 13C natural abundance during a 1-year lab incubation. Bacterial and fungal community compositions were studied using T-RFLP and ARISA, respectively. We found that persistent biochar-C with a half-life 60 times higher than the parent feedstock can be achieved at pyrolysis temperatures of as low as 370 °C, with no further gains to be made at higher temperatures. Biochar re-applied to soil previously incubated with our highest temperature biochar mineralized faster than when applied to unamended soil. Positive priming of native SOC was observed for all amendments but subsided by the end of the incubation. Fungal and bacterial community composition of the soil-biochar mixture changed increasingly with the application of biochars produced at higher temperatures as compared to unamended soil. Those changes were significantly (P < 0.005) related to biochar properties (mainly pH and O/C) and thus were correlated to pyrolysis temperature. In conclusion, our results suggest that biochar produced at temperatures as low as 370 °C can be utilized to sequester C in soil for more than 100 years while having less impact on soil microbial activities than high-temperature biochars.
Sammendrag
Water quality problems in Norway are caused mainly by high phosphorus (P) inputs from catchment areas. Multiple pollution sources contributes to P inputs into watercourses, and the two main sources in rural areas are agricultural runoff and discharge from on-site wastewater treatment systems (OWTSs). To reduce these inputs, Constructed wetlands (CWs) treating catchment runoff have been implemented in Norway since early 1990s. These CWs have been proven effective as supplements to agricultural best management practices for water quality improvements and therefore there are more than 1000 CWs established in Norway at present. This study aims to present some overall data on the present status of CWs treating catchment runoff in Norway, and in particular recent results of source tracking and retention of sediments and total phosphorus (TP) in a model, full-scale, long-term operated CW, which in practice treats runoff from a typical rural catchment with pollution from both point and diffuse sources. Nutrient contributions from agricultural runoff and OWTSs have been quantified in eight catchments, while the source tracking and retention of sediments and P has been studied in the model CW. P runoff in the catchments was largely affected by precipitation and runoff situation, and varied both throughout the year (every single year) and from one year to another. Annual TP contribution that origins from OWTSs was in general limited, and only 1 % in the catchment of the model CW. Monthly contribution, however, was higher than 30 % during warm/dry season, and cold months with frost season. For the purpose of source tracking study, faecal indicator bacteria (reported in terms of Escherichia coli - E. coli) and host-specific 16S rRNA gene markers Bacteroidales have been applied. High E.coli concentrations were well associated with high TP inputs into waterbodies during dry or/and cold season with little or no agriculture runoff, and further microbial source tracking (MST) tests proved human contribution. There are considerable variations in retention of sediments and TP in the CW between the years, and the annual yearly retention was about 38 % and 16 %, respectively. During the study period, the average monthly retention of sediments and TP was 54 % and 32 %, respectively. E. coli concentrations were also reduced in water passing the CW. The study confirmed that runoff from agricultural areas is the main P source in watercourses, however, discharges from OWTS can also be of great importance for the water quality, especially during warm/dry- and cold/frosty periods. Small CWs treating catchment runoff contribute substantially to the reduction of sediments, TP and faecal indicator bacteria transport into water recipients.