Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Sammendrag
PVNOR er ein dynamisk modell som simulerer av utviklinga av ugras og sjukdomar i korn, behovet for tiltak mot skadegjerarane og verknaden på avlinga. Programmeringsspråket er Powersim 2,51
Forfattere
Oddmund FrøynesSammendrag
Sortstilfanget til nasjonal prøving av søtkirsebærsortar i Noreg er god. Sidan 1959 har det vore drive sortsprøving i søtkirsebær ved Ullensvang forskingssenter, Lofthus. Prøvinga har resultert i lansering av ei rad sortar. Forrige sortslisterevisjon vart gjort i 1998. Viktige sortseigenskapar i utprøvinga av søtkirsebærsortar er: fruktfastleik , årviss og høg avling, fruktstorleik, smak, motstand mot rotesoppar, sprekkemotstand og sjølvfertilitet. Berre mørkfarga sortar står på lista. Sortimentet tek sikte på å dekka den norske frisk-konsummarknaden frå 2.veka i juli til ca. 20. august og eksportmarknaden frå ca. 25. juli og ut sesongen. Fylgjande sortar er aktuelle for dyrking i Noreg (sette opp i modningsrekkefylgje): "Moreau", "Burlat", "Merchant", "Vista", "Giorgia", "Chelan"â, "Samba"â, "Techlovan"â, "Ulster", "Van", "Kristin", "Stella", "Sylvia", "Lapins" og "Regina".
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
This report is written on request from the forest nursery consultant in the Norwegian Forest Society. The aim of this report is to point out important factors influencing growth cessation and development of frost hardiness in conifers. Picea abies is the main tree species in Norway and represents 85 % of the planted seedlings. This report is therefore concentrating on that species. Growth cessation in P. abies is mainly controlled by photoperiod and is a prerequisite for cold acclimation. Artificial short day treatment is a common routine to induce growth cessation in forest nurseries. Low temperatures delay this initial cold acclimation. Terminal buds may however be formed also under long day conditions as a response to low temperatures, water or nutrient stress. Under these conditions smaller buds may be produced and abnormal growth patterns may occur after dehardening. Bud break is advanced in P. abies seedlings exposed to short day treatment in autumn. Terminal bud formation after the first growing season on the forest sites is also reported to occur later in seedlings exposed to short day treatment in the nursery. Nevertheless, the winter storage benefits derived from the short day treatment outweigh probably the risk of frost damage associated with earlier bud break. Still there is a need for research to clarify the consequences of timing and duration of the short day treatment on seedlings growth and second year growth rhythm. Low temperature is the main stimulus that induces cold tolerance in roots. Test methods to estimate root freezing tolerance are described, but they must be further developed to assess root freezing damage in containerised seedlings in the nurseries.
Forfattere
Erling FløistadSammendrag
Heftet fremstiller et vellykket brukerstyrt forsknings- og utviklingsprosjekt sett fra ulike synsvinkler. Etter prosjekteierens egen stemme, er neste innlegg rettet mot prosessen med å skape og drive et slikt prosjekt igjennom. Fire av innleggene presenterer resultater som er oppnådd i prosjektperioden. Disse resultatene har satt dyrkeren i stand til å produsere førsteklasses jordbær på friske planter gjennom hele den norske vinteren. De fire siste innleggene er debattinnlegg til en avsluttende paneldebatt rundt temaet: "Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter". Innhold: " Kort historikk om jordbær i veksthus i Hobøl. " Et brukerstyrt prosjekt blir til. " Produksjon av jordbær i den mørke årstid, blomstring og fruktsetting, resultat og muligheter. " Nyttesopp og klimastyring for å unngå råtesopper i veksthusjordbær. " Nyttedyr mot skadedyr; resultater og muligheter " Pollinering, resultat og hindringer/muligheter " Utvikling av jordbærsorter for lokal- og eksportmarkedet. " Bedre økonomi, mindre byråkrati; Ja takk, begge deler. " Norske jordbær hele året, utfordringer og muligheter - jordbærkvalitet og holdbarhet. " Produksjon av delikatessebær i Norge.
Forfattere
A. Laroche L. Wanner Åshild Ergon E. ShimosakaSammendrag
Dette kapittelet oppsummerer nyere litteratur om 1) gener som er indusert av lav temperatur i Arabidopsis thaliana og korn-arter og 2) om gener som er indusert av overvintringssopp i korn. Temaer som belyses er funskjon av induserte gener, regulering av gen-ekspresjon, promotere og transkripsjonsfaktorer, signaloverføring og potensiale for bruk av denne informasjonene i foredling.
Sammendrag
·Både erter og åkerbønner gir større proteinavling enn havre. Dyrking av desse vekstane er såleis svært aktuelt for å auke proteinproduksjonen i økologisk landbruk.· ei prøvde sortane av erter (Delta og Bohatyr) er for seine for Midt-Noreg og kan berre tilråast for flatbygdene på Austlandet. · Dei halvt bladlause og stråstive ertesortane gir større dyrkingstryggleik enn dei bladrike og stråsvake sortane. Ein tilrår den halvt bladlause sorten Delta både for dyrking i reinbestand og i blanding med erter. · Åkerbønnesorten Kontu kan berre dyrkast i dei tidlegaste områda på Sør-Austlandet. · Blandingar med erter og havre kan gi nesten like stor proteinavling som erter i reinbestand, og blandingsgrøde gir mindre legde og større dyrkingstryggleik.· Gjødselverknaden til erter og åkerbønner som førgrøder varierer mykje mellom år avhengig av tapa om vinteren, men meiravlingar på opp til 30% kan ventast. Åkerbønner gir best gjødselverknad.
Forfattere
A.M. Elgersma N. Mentze Tor LunnanSammendrag
For å få bedre innsikt i påvirkninen av driften på innmarka av setre, ble sammensetningen av plantesamfunn på innmarka av 3 setre med ulik drift registrert, og produksjon og fôrkvalitet bestemt. Resultatene viser at plantesamfunnet på de 3 setrene er ulik pga. pløying, beite, gjødsling og slått. Innenfor en seter bidrar variasjon i jordsmonn, drenering og terrengform i stor grad til vegetasjonsmønsteret. Høyest artsmangfold ble registrert på permanent beiteeng med bruk av lite gjødsel, på godt drenert brunjord med lav fosfor innhold. Produksjon var høyest på den mest intensiv brukte langvarig engen sådd med "kommersielle" grasarter, og lavest på permanent eng med mer naturlig plantesamfunn. Forskjellen i fôrkvalitet mellom langvarig eng med "kommersielle" grasarter og mer naturlige arter ikke var stor.
Sammendrag
I 1999 og 2000 ble virkningen på forekomsten av Fusarium av soppmidler, vekstregulatorer og N-gjødsling undersøkt i fire feltforsøk. Det var ingen effekt av vekstregulatorer. I 2000 førte både økt N-gjødsling og soppsprøyting til en økning av forekomsten av Fusarium. En kombinasjon av to faktorene økte mengden av Fusarium utover det hver av behandlingene bidro med enkeltvis.
Forfattere
Oleif ElenSammendrag
Våre kornarter blir angrepet av Fusarium som produserer soppgifter som er funnet i varierende mengder i både norsk og utenlandsk korn. Sorter med kort strå blir sterkere angrepet enn sorter med langt strå. Redusert jordarbeiding og bruk av soppmidler før blomstring ser ut til å gi en viss økning av Fusarium-angrepet. Dessuten kan også sterk nitrogengjødsling ha en tilsvarende effekt. Fuktig vær øker angrepene.
Forfattere
Ole Martin EkloSammendrag
For å redusere bruken av plantevernmidler er det tatt i bruk nye teknikker bl. a. med nye jordarbeidingsmetoder, biologisk bekjempelse, framskaffing av plantemateriale som er resistent mot skadegjørere og integrert plantevern som kombinerer biologi og teknikk på ulike måter. Nye modeller er utviklet til å beregne skadeterskler for skadegjører før det får avlingsmessige eller økonomiske konsekvenser. Det utarbeides prognoser for utviklingsforløp for skadegjøreren og det utarbeides elektroniske varsel som gir beskjed når det er behov for å gjøre noe. Igangværende prosjekter som omhandler omhandler plantevernmidler og miljø er blant annet: (1)toksikologiske effekter av partikkelbundne plantevernmidler, (2)effekter av vegetasjonssoner for å hindre overflateavrenning av plantevernmidler, (3)effekten av organisk materiale på mobilitet av plantevernmidler, (4)fangdammer og effekten av ulikt materiale i fangdammene for å hindre avrenning av plantevernmidler, (5)biobed for å hindre punktkilder ved påfylling av sprøyteutstyr, (6) utvikling av beste dyrkingsstrategier til å redusere risiko for forurensning, (7)videreutvikling av webbasert rådgiving i forhold til skadeterskler prognoser og varsling, (8) og sprøyting av ugras etter behov basert på billedbehandling. Framtidige oppgaver vil være: (1) å få en bedre dokumentasjon på effekter på organismer, populasjoner og samfunn i samspill, (2)utvikle indekser til bruk for forvaltning og rådgiving for å angi risiko for utvasking og miljøfarlighet under norske forhold, (3)bruk av nye midler med høy biologisk aktivitet og tilstrekkelig metoder for å kvantifisere disse, (4)undersøke persistente, mobile og toksiske nedbrytingsprodukter, (5) følge opp problemstillinger rundt langtransporterte plantevernmidler som deponeres i de kaldere regioner med stor risiko for opphoping i næringskjeden, (6)større fokus på formuleringsstoffer (hormonhermere), (7) bruke rådgivingsmodeller som utnytter stedsspesifikk informasjon for å redusere risiko i miljøet.