Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Navnet Gunvald Henning Jonassen er velkjent for de fleste frøavlere. Når han nå, etter 35 år som frøavlsforsker på Landvik, trer inn i pensjonistenes rekker, kan han se tilbake på et langt og omfangsrikt virke i frøavlens tjeneste.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I juni ble det arrangert frøavlstreff på Landvik hvor fokus var satt på hvilke muligheter og begrensninger norsk engfrøavl står overfor i åra som kommer. i tillegg ble åpningen av Planteforsks nye sentrallager for foredler- og prebasisfrø behørig markert.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Lunde frøavlet tidligere timotei, men gikk over til de vanskelige artene som engkvein og bladfaks. I tillegg har han fått erfaring med dyrking av frø til blomsterenger. Artene ble alet opp i veksthus og plantet ut for seinere å bli høstet for hånd.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Ingen sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De siste fem åra har gras til grøntanlegg hatt høy prioritet i Planteforsks foredlingsprogram. I 2001 vil Klett, den første norske grøntanleggssorten av rødsvingel, bli satt i produksjon. Ca 150 daa vil bli lagt ut til sertifisert frøavl og ca 50 daa til basisfrøavl. Ulike dyrkingstekniske spørsmål vedrørende frøavl av Klett blir diskutert i artikkelen.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det er i perioden 1998-2000 gjennomført fem forsøk i engsvingel hvor ulike kombinasjoner av stubb-behandling og tidspunkt for avpussing/brenning av gjenvekst om høsten eller tidlig om våren er prøvd ut. I alle forsøksfeltene har brenning av stubb og gjenvekst tidlig om våren, før vekststart, gitt de største frøavlingene.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I middel for to forsøksfelt i Trøndelag i 1999 og 2000 gav sprøyting med CCC 750 (267 ml/daa) 26% auke i frøavlinga av Vega timotei. Tilsvarende avlingsauke ved sprøyting med Moddus 250 EC (60 ml/daa) var 44%. I middel for fire gjødslingsfelt i åra 1998-2000 gav 2,5 kg N/daa ved vekststart pluss 5,0 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst mindre legde enn den motsatte kombinasjonen, men avlingsmessig kom de to kombinasjonene ganske likt ut.
Sammendrag
Som den første norske plensorten av rødsvingel settes Klett rødsvingel i ordinær frøavl i 2001. Klett må etableres uten dekkvekst, gjerne i slutten av mai eller begynnelsen av juni etter forsommerbrakking. Klett er utsatt for tiltetting, og såmengden bør derfor ikke være større enn 0,5 kg/daa. I sortsforsøka har Klett gitt om lag 40% lavere frøavling enn fôrsorten Leik. Frøavl av Klett bør lokaliseres i de klimatisk beste strøk på Sørøstlandet.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Anne A. Steensohn Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Engsvingelfrøeng som ikke skal utnyttes til fôrproduksjon om høsten, gjødsles med ca 3 kg N/daa like etter tresking og fjerning av frøhalmen. Dersom en ikke har mulighet for vårbrenning, og det er lang og nedkjørt stubb i frøenga etter tresking, bør denne kuttes og helst fjernes før gjødsling. Brenning av engsvingelfrøeng tidlig om våren, før vekststart, gir større frøavling, særlig i år med lav temperatur og mye nedbør i mai. Ønsker en å utnytte gjenveksten i engsvingelfrøeng til fôr, bør det gjødsles med 5-6 kg N/daa like etter tresking, og fôrslåtten bør tas innen midten av september.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge SusortSammendrag
I to forsøk med delt N-gjødsling i CCC-sprøytet frøeng av Leikvin engkvein ble de største frøavlingene, både i felt med stort og lite legdepress, produsert på ruter hvor det var tilført 5 kg N/daa ved vekststart. Med en slik grunngjødsling var det ingen ytterligere avlingsgevinst ved å tilføre ekstra nitrogen ved begynnende strekningsvekst.