Hans Stabbetorp

Pensjonist

(+47) 918 55 548
hans.stabbetorp@nibio.no

Sted
Apelsvoll

Besøksadresse
Nylinna 226, 2849 Kapp

Sammendrag

Utredningen og foredraget peker på at resultatene fra verdiprøvingen i korn viser at en har hatt stor framgang i sortsmaterialet de siste 20 årene. Dette gjenspeiles ikke i avlingsstatistikken på en slik måte som en skulle forvente.  Den manglende avlingsframgangen er et resultat av mange faktorer. Manglende vedlikehold av dyrkingsjorda med grøfting og kalking, endret jordarbeiding og mer vektlegging av miljøet, og forholdet mellom kornpris og innsatsmidlene som gjør at lønnsomheten pr dekar er dårligere selv om en har store areal og kulturlandskapstilskudd. Det er mer lønnsomt å drifte store areal, og det skjer på bekostning av gode avlinger.  Etter hvert har en fått mange enheter som driver meget store kornareal, og en får kapasitetsproblemer til tross for store maskiner. Leiejord, stor avstand mellom skiftene gjør det vanskelig å utføre jordarbeiding og høsting til rett tid. Dette gir mindre optimal drift, og det gir mindre avlinger og er uheldig for miljøet.

Sammendrag

Tidligere ertedyrking i Norge blir omtalt. Ertenes krav til jord og klima behandles. Forandringer av sortenes egenskaper ved foredling blir omtalt. Ertenes egenskaper og bruksområder og mulighetene for en sterk øking av ertedyrkingen i kornområdene i Norge diskuteres.

Sammendrag

Tidligere ertedyrking i Norge blir omtalt. Ertenes krav til jord og klima behandles. Forandringer av sortenes egenskaper ved foredling blir omtalt. Ertenes egenskaper og bruksområder og de gode mulighetene for ertedyrking på Toten og i Mjøsområdet blir framhevet.

Sammendrag

Foredraget gir en oversikt over hva som har skjedd på verdensmarkedet for korn og utviklingen på korn i Norge, spesielt når det gjelder hvete. Langvarige og kontinuerlige undersøkelser som er i gang må videreføres. De største nye utfordringene for FoU blir omtalt. Dokumentasjon av kvalitet i utvidet forstand og hvordan de ulike komponentene varierer med ulike sorter og under ulike dyrkningsforhold blir meget viktig. Dyrking av nye vekster som erter, åkerbønne og oljevekster blir viktigere for et mer optimalt vekstskifte. Dette må videre utnyttes ved riktig logistikk, sortering, lagring og bruk. Ny teknologi, sensorer og modeller for korndyrking på større enheter og varierte dyrkningsforhold må utvikles og tas i bruk.

Sammendrag

Foredraget gir en oversikt over hva som har skjedd på verdensmarkedet for korn og utviklingen på korn i Norge, spesielt når det gjelder hvete. Langvarige og kontinuerlige undersøkelser som er i gang må videreføres. De største nye utfordringene for FoU blir omtalt. Dokumentasjon av kvalitet i utvidet forstand og hvordan de ulike komponentene varierer med ulike sorter og under ulike dyrkningsforhold blir meget viktig. Dette må videre utnyttes ved riktig logistikk, sortering, lagring og bruk. Ny teknologi, sensorer og modeller for korndyrking på større enheter og varierte dyrkningsforhold må utvikles og tas i bruk. Forholdene i Midt-Norge blir vektlagt.

Sammendrag

Foredraget gir en oversikt over hva som har skjedd på verdensmarkedet for korn og utviklingen på korn i Norge, spesielt når det gjelder hvete. Langvarige og kontinuerlige undersøkelser som er i gang må videreføres. De største utfordringene for FoU blir omtalt. Dokumentasjon av kvalitet i utvidet forstand og hvordan de ulike komponentene varierer med ulike sorter og under ulike dyrkningsforhold blir meget viktig. Dette må videre utnyttes ved riktig logistikk, sortering, lagring og bruk. Ny teknologi, sensorer og modeller for korndyrking på større enheter og varierte dyrkningsforhold må utvikles og tas i bruk.

Sammendrag

Foredraget ga en oversikt over 40 år i norsk landbruksforskning. Hovedvekt ble lagt på utviklinga i korndyrkinga

Sammendrag

I Midt-Norge er vekstforholdene slik at det ofte kommer mye nedbør på forsommeren med fare for utvasking av næring gitt ved våronn. Mange kompenserer for dette ved å gjødsle sterkt om våren, og i år med lite utvasking kan det da bli mye legde. Tradisjonell vårgjødsling er i feltforsøk sammenlignet med delgjødsling utført ved begynnende stråstrekking og delgjødsling utført 10 dager etter første tidspunkt for delgjødsling. Fire ulike byggsorter har vært med i forsøkene: Arve, Olve, Tyra og Lavrans. Delt gjødsling har gitt økt avling sammenlignet med tradisjonell vårgjødsling, samt redusert fare for næringsutvasking. Tidlig delgjødsling ved begynnende stråstrekking ser ut til å gi større avlingsøkning enn sein delgjødsling, spesielt for de tidlige byggsortene Arve og Lavrans. Også de seine byggsortene Olve og Tyra har i sammendrag for tre år fått størst avlingsøkning for tidlig delgjødsling, men variasjonen mellom år har vært noe større for disse sortene. Sein delgjødsling reduserer legda mer og øker proteininnholdet og vannprosent ved modning mer enn tidlig delgjødsling.

Sammendrag

Med bakgrunn i nedgangen i forbruket av kraftfôr og at vi i Norge er i ferd med å produsere mer fôrkorn enn det vi har bruk for, ser en i utredningen på hva en bør gjøre på forskningssiden for å produsere korn, oljevekster og erter med bedre fôrkvalitet slik at en kan bruke mer norsk korn i kraftfôret. På den måten kan en redusere importen, og det gir rom for større produksjon av norske kraftfôrråvarer. Utredningen konkluderer med at det må legges større vekt på analyser og fôrkvalitet, utprøving  av nakne sorter av bygg og havre og større utprøving av sorter i oljevekster og erter med kvalitetsundersøkelser. Dyrkingsforsøkene bør videreføres i fôringsforsøk.

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over arealbruken og avlingsutviklingen i korn og oljevekster og ser på mulighetene framover. Det er viktig å opprettholde arealene av hvete. Det forventes en stor og relativ rask økning av oljevekstarealene, og det vil være aktuelt å starte produksjon av erter

Sammendrag

Delt gjødsling gir redusert legde, og i en god del tilfeller økt avling sammenlignet med vårgjødsling. Avlingsutslaget ser ut til å være sterkt koblet med legdenivået i åkeren og tidspunkt for delgjødsling. Delt gjødsling gir høyere proteininnhold i kornet enn vårgjødsling med sammenlignbar nitrogenmengde og bedre utnyttelse av nitrogenet.

Sammendrag

For å sikre et framtidig bærekraftig og kostnadseffektivt landbruk, vil det i dag være riktig å flytte en del av husdyrproduksjonen tilbake til de sentrale områdene på Østlandet og i Midt-Norge. Dette vil gi mindre transport, en mer miljøvennlig produksjon, og det vil gjøre det enklere å oppnå målene om en økologisk kornproduksjon. Mulighetene for en stor norsk landbruksproduksjon i framtiden vil være bedre sikret

Sammendrag

Delt nitrogengjødsling til høsthvete øker mulighetene for god utnytting av avlingspotensialet, øker mulighetene for å oppnå ønsket proteininnhold og reduserer risikoen for legde og N-tap ved avrenning. Med bakgrunn i 74 N-gjødslingsforsøk i perioden 1990-97 setter rapporten fokus på når og i hvilke mengder N-gjødsla bør tilføres. Det konkluderes med at generelt vil en moderat vårgjødsling kombinert med to delgjødslinger seinere i vekstsesongen være den beste N-gjødslingstrategien i høsthvete.

Sammendrag

Flere faktorer som har betydning for avlingsnivået blir analysert og omtalt. Avlingsnivået i Norge i forhold til utlandet, og framtiden for norsk korndyrking blir også diskutert.