Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
S. SalamatiSammendrag
Spragleflekk kan ha betydelige effekter på kornets kvalitet og avling. Sykdommen blir observert først ved eller like etter aksskyting. Grå øyeflekk fører til større avlingstap enn spragleflekk hvis den etableres tidlig i sesongen. Stratego er et egnet middel mot spragleflekk. Ved ensidig korndyrking i Midt-Norge og lite angrep av grå øyeflekk, kan en sein sprøyting med en ½ dose Stratego (z. 50-55) spare kornet for relativt store avlingstap.
Forfattere
Gunnlaug RøtheSammendrag
I årene 1998-2000 ble det anlagt flere storskalafelt i Nord-Norge med økologisk korndyrking med formål krossensilering. Arter, høstemetoder og spredetidspunkt for husdyrgjødsel var sentrale spørsmål. Det ble anlagt i alt 7 felt per år med 2 i Nordland og to i Troms og et i Finnmark. Krossensileringsmetoden gjør det mulig å dyrke korn til gulmodning i store deler av Nord-Norge. Det er imidlertid behov for oppfrisking av gamle kunnskaper og implementering av nye.
Sammendrag
Vi prøver i denne artikkelen å gje eit oppdatert oversyn over det vi veit om pollinering i aktuelle eplesortar. Vi drøftar kva omsyn som må takast ved val av pollensort, og har sett opp ein tabell der ein kan gå inn og finne aktuelle kombinasjonar av hovudsort og pollensort. Målgruppe for artikkelen er dyrkarar og rettleiarar.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Artikkelen gir eit kortfatta samla oversyn over Planteforsk sine forskingsprosjekt på økologisk fruktdyrking.
Forfattere
Dag Røen Sverre Moe Lars NornesSammendrag
Nanna", "Siv", "Eir" og "Idunn" er fire nye tidlege eplesortar frå Planteforsk / NLH. "Nanna" mognar samtidig med "Quinte" og "Vista Bella". Sorten kombinerar bra fruktkvalitet, fruktstorleik og haldbarheit med tidleg mogning. "Nanna" er utsett for vekselbering, og er den minst yterike av dei nye sortane. "Siv" og "Eir" mognar begge om lag ei veke seinare og liknar mykje på kvarandre. Begge har hatt svært bra fruktkvalitet i prøvinga. "Siv" ut til å vera noko sterkare mot sjukdomar, medan "Eir" har betre fruktstorleik. "Eir" har i prøvinga gjeve årviss avling, medan "Siv" har kome inn i vekselbering. "Idunn" mognar samtidig med "Discovery", den er årviss og yterik med bra fruktstorleik og kvalitet.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
Reglar for økologisk dyrking sett sterke avgrensingar på kva tiltak som kan brukast for å kontrollere epleskurv. Bruk av berre skurvresistente sortar vert då ein føresetnad for ei vellukka økologisk epledyrking. Fordi skurvsoppen tilpassar seg eplesortane, vil ein finne variasjon over tid og stad i kor resistent / mottakeleg ein og same sort er når det gjeld skurv. I artikkelen vert dette drøfta i relasjon til ulike former for resistens mot epleskurv, brot av resistens og strategiar for å hindre dette, samt utvikling av skurvresistente sortar. Det vert gjeve tilråding når det gjeld aktuelle skurvresistente sortar for økologisk dyrking, og presentert ei komplett liste over utanlandske sortar med Vf-resistens mot epleskurv som har vore eller er i prøving i Norge
Forfattere
Line RosefSammendrag
Frøbanken i to gjengroende områder er undersøkt. Foreløpige resultater viser at det er svært få av de mest lyskrevende artene som finnes i frøbanken. Det er disse artene som er de mest interessante i en restaureringssammenheng. Dette kan skyldes at områdene var artsfattige i utgangspunktet, og/ eller en del frø kan ha dødd. Det er svært få arter i frøbanken som ikke finnes i vegetasjonen. For å øke plantemangfoldet i disse områdene bør frø tilføres på annen måte ved frøregn eller de må sås inn
Sammendrag
I forskar Harald Volden sitt føredrag på markdagen til Fureneset fagsenter vart det understreka kor viktig eit høgt grovfôropptak er når ein ynskjer høg yting på mjølkekyrne. Dei viktigaste faktorane som avgjer opptaket er tilgang på fôr (appetittfôring), smak, meltegrad, passasjehastigheit av fôret gjennom vomma, laktasjonssatadium og storleik på dyret. Det er no i gang ei revidering av fôrmiddelvurderinga og i denne skal ein ta inn innhaldet av fiber (NDF) i grovfôret. Innhaldet av NDF, samt umelteleg del av NDF, aukar med utsett haustetidspunkt og reduserer grovfôropptaket. Utnytting av melteleg NDF er avhengig av opphaldstida i vom og vert redusert hos dyr i høg yting som vert fôra sterkt. Når snittelengda på graset kjem ned i 1-2 cm vil mange partiklar gå umelta frå vomma til tarmen og fôret vert dårlegare utnytta. Bruk av tradisjonell fôrhaustar gir eit fôr med ideell struktur. Ved å bruke tilstrekkeleg med ensileringsmiddel kan ein avgrense gjæringa i vomma slik at det vert igjen sukker til mikroorganismane, dei veks ikkje på gjæringsprodukt. For høgt syreinnhald i silofôret er elles lite ynskjeleg både m.o.t. fôropptak og AAT-verdi. Auka tildeling av AAT tidleg i laktasjonen verkar mjølkedrivande og fører ikkje til høgare proteinprosent i mjølk. Ein må også auke tildelinga av stive. Å dele kraftfôret over fleire tildelingar har auka proteinprosenten, noko som har samanheng med betre vommiljø og betre utnytting av fôret. Generelt meinte Volden at å bruke meir enn 13-14 kg kraftfôr/dag ville redusere grovfôropptaket så mykje at vinninga gjekk opp i spinninga.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Bygningsindustrien forventes å måtte kvitte seg med opp til 100.000 tonn gipsavfall pr. år i framtiden. Deponering blir begrenset pga. forurensingsproblem. Bruk som jordforbedring er et alternativ som man ønsker å undersøke. Det ble utført karforsøk med materialet innblandet med opp til 10% i sandjord. Veksten av både bygg og fôrraps viste til dels store økninger ved bruk av gips. Årsakene til dette kan ligge i bedring av plantenes kalsium- og svovelforsyning. Nærmere undersøkelser anbefales Forsøkene viste at: " Virkningene på plantevekst av å tilsette opp til 10% gipsavfall til to sure sandjordblandinger ble undersøkt, med og uten nøytralisering av jorda ved innblanding av kompost. " Tilsetting av 2,5% gips senket jordreaksjonen i den sure jorda ytterligere, med 0,5 pH-enhet. Større mengder gips gav derimot en viss pH-økning på sur jord. " Bruk av gips i jord som var nøytralisert med kompost gav en liten nedgang i jordreaksjonen. " Tilsetting av opp til 5% gips økte jordas elektriske ledningsevne kraftig, men dette var trolig ikke begrensende for plantevekst. " Byggavlingen økte signifikant med stigende mengder gips på den sure jorda, men den ble ikke påvirket på jorda som var nøytralisert med kompost. Effekten er mao. pH-avhengig. " Spiring av fôrraps ble hemmet, spesielt i den sure jorda. Gipstilsetting førte til en viss utbedring av dette forholdet, selv om pH-nivået fortsatt var lavt. " Rapsavlingen økte sterkt med stigende gipsmengder, både med og uten bruk av kompost i jorda. Det ble bekreftet ved kovariansanalyse at denne konklusjonen også gjelder når planteantallet er likt. Effekten kan muligens skyldes bedret svovelforsyning. " Etter forsøket ble det funnet at ca. 40% av den tilførte gipsmengden fortsatt var til stede i partikler større enn 2 mm. Resultatet var tilnærmet likt uansett mengde tilsatt ved start. " En rekke ubesvarte spørsmål gjenstår om bruk av gipsavfall i plantedyrking. Disse dreier seg om effekter på jordstruktur, antagonisme med andre plantenæringsstoff (K, Mg + mikrostoff), utvasking av sulfat og avfallets innhold av eventuelle stoff som kan forringe produktkvalitet eller forurense miljøet. Aktuelle undersøkelsestyper er nevnt.
Sammendrag
Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat. (engelsk sammendrag er vedlagt nedenfor dette skjemaet).