Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Beskrivelse av vekstsesongen 2000 i alle landsdeler med hensyn på potetproduksjon og potetkvalitet.
Sammendrag
Det gis her en oversikt over resultatene fra sortsprøvinga i potet 2000.
Sammendrag
Fem potetsorter ble testet i en forsøksserie i økologisk potetproduksjon. Tørråteangrepene på riset var betydelige, mens knollangrepene var små. Oleva ga høyest utbytte, men det forutsetter høsting før tørråteangrepene blir for saterke om høsten.
Sammendrag
Ulike setteavstander og ulike settepotetstørelser ble prøvd i chipssorten Bruse. Mest effekt på den salgbare avlinga var det å øke setteavstanden opp mot 40cm, mens salgbar avling ble mindre påvirket av om det ble benyttet små (40 grams) eller middels(60 g) settepoteter
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund BrautSammendrag
Størrelsen på blomsten hos roser er ofte mindre enn ønskelig. Er det spesielle faser av veksten at temperaturen har spesiell innflytelse på blomsterstørrelsen? Vi gjennomført et forsøk hvor dette ble undersøkt på tre rosesorter.
Forfattere
Leiv Mortensen Edmund BrautSammendrag
24 timers belysning gir dårligere holdbarhet hos roser sammenlignet med 20 timers belysning (4 timers mørke). Dette ble relatert til økt vanntap og dermed vannstress hos rosene når de plasseres i et varmt og tørt innemiljø. Spørsmålet ble reist om 1-3 timers mørke vil våre tilstrekkelig for å oppnå den positive effekten av mørke
Forfattere
Leiv Mortensen M. BerlandSammendrag
Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Denne artikkelen fokuserer på sammenhengen mellom veksthusklimaet og holdbarheten på disse rosene. Det framgår klart hvor viktig veksthusklimaet er for holdbarheten
Forfattere
Leiv Mortensen M. BerlandSammendrag
Seks ulike gartnerier, tre på Østlandet og tre på Vestlandet, fikk tildelt tre rosesorter som ble dyrket parallelt gjennom 1,5 år. Produksjons-effektiviteten, stilkelengde og verdiskaping ble sammenlignet og analysert på bakgrunn av klimaforholdene i de forskjellige gartneriene.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av gras til grøntanlegg er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i grøntanlegg består av flerårige forsøk med et anleggsår og tre prøveår. Prøvingen forgår kontinuerlig med nyanlegg hvert 4. år. Det legges ut forsøk på fem av Planteforsk`s enheter; Holt (Nord-Norge), Kvithamar (Midt-Norge), Særheim (Sørvestlandet), Løken (Fjellbygdene på Østlandet) og Apelsvoll (Østlandet). På hvert sted legges ut et plenforsøk og et grasbakkeforsøk. I tillegg legges det på Kvithamar ut et green-forsøk med ekstra hyppig og kort klipping. Igangværende forsøksserie startet opp i 1999 med nyanlegg av plen og grasbakke. Sortene som er med i prøvingen vil være ferdig testet i 2002. Det presenteres her kun resultater fra 1. green-, plen- og grasbakkeår. Resultatene fra så-året er tidligere presentert for Landbrukstilsynet (sortseiere) og internt i Planteforsk. Med i prøvingen er det sorter innen artene: Fleråring (engelsk) raigras, stivsvingel, sølvbunke, engkvein, rødsvingel og engrapp, totalt 52 stk..
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som Planteforsk Apelsvoll forskingssenter gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet). Hovedmålet med verdiprøvingen i fôrvekster er å framskaffe forsøksresultater som skal danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Verdiprøvingen i fôrvekster er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving, der de samme oppgavene gjentas fra år til år. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Utlegging av forsøk, feltnotater i vekstsesongen og høsting av forsøkene gjennomføres i stor grad på Planteforsks resultatenheter, men det legges også en del felt i forsøksringer på Sør-Østlandet. All datainnlesing og resultatberegning foregår ved Apelsvoll forskingssenter. Siden dette er en kontinuerlig prøving, vil nye sorter komme med i prøving hvert år, og sorter som er ferdig prøvd, vil gå ut av prøvingen. Dette gjør at alle forsøksfelt har med sorter som har kommet med i prøvingen til ulik tid. I denne utredningen er kun sorter som er ferdig testet tatt med. I 2000 var det sorter innen artene timotei, engsvingel/raisvingel, rødkløver og italiensk raigras som var ferdig testet. I timotei ble feltene anlagt 1995 og 1997. Engsvingel/raisvingel ble anlagt i 1996 og 1997, og rødkløver ble anlagt både i 1994, 1995, 1996 og 1997, på grunn av stor utgang i 95 og 96. Italiensk raigras ble anlagt i 1996, 1997, 1999 og 2000. I alt 25 sorter var ferdig testet og av disse er kun 6 anbefalt godkjent, (1 raisvingel og 5 rødkløver).