Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Steinmel fra pukkverk, overskuddsjord og slam fra renseanlegg er brukt til å lage jordblandinger til grøntanlegg. Det er gjennomført forsøk jordblandinger basert på to typer steinmel (Vinterbro og Hanekleiva) og to typer jord (Steinskogen og Hanekleiva). Forsøkene er gjennomført i plasthus. Det var bedre vekst i blandinger av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel fra Vinterbro enn i blandinger av svakt alkalisk skogsjord (Hanekleiva) og steinmel fra Hanekleiva. Best vekst ble oppnådd med 2 deler jord fra Steinskogen og 1 del steinmel fra Vinterbro, mens like deler av jord og steinmel fra de samme stedene også ga godt resultat. Jordblanding med like deler av sur skogsjord (Steinskogen) og steinmel (Vinterbro) hadde stort luftfylt porevolum og god vannlagringsevne, og ble vurdert å ha gode egenskaper for bruk til grøntanlegg. Innblanding av kalkrikt VEAS-slam ga pH i området 7,4-8,1 i jordblandingene. Blanding av sur skogsjord med steinmel ga også pH over 7 uten innblanding av slam. Selv om det i raigras ble oppnådd stigende vekst av raigras opp til 25 vol. % slaminnblanding, viste forsøkene med raigras og ulike grøntanleggsplanter at 10 vol. % VEAS-slam ga tilstrekkelige mengder nitrogen i forhold til normalt planteopptak. Surjordsvekster som sølvvier og vanlig bjørk trivdes dårlig i disse jordblandingene med høy pH, mens arter som rynkerose, buskmure, svartsurbær og junisøtmispel hadde god vekst.

Sammendrag

Etter flommen i 1995 har det vært gjennomført omfattende reparasjonstiltak på Øksna for å sette i stand arealer som var ødelagt av erosjon. Virkninger av forskjellige reparasjonstiltak på avlingsnivået i korn har vært undersøkt i vekstsesongene 1999-2001. I 2001 var det tilstrekkelig fuktighet for god plantevekst gjennom hele vekstsesongen. Åkeren sto godt fram til 16. august da det kom sterk vind og nedbør. Det oppsto da stråknekk og byggavlingene ble redusert av dette. Havreavlingene var imidlertid store og lite redusert av aksknekk. Ved kombinasjon av visuelle symptomer, planteanalyser og jordanalyser, ble det påvist områder med sikre mangler av et eller flere av næringsstoffene: fosfor, kalium, magnesium, kalsium og sink. Det ble dessuten konstatert generelt surjordsproblem med for lav pH i tillegg til mangler av næringsstoffer. Mangler på ett eller flere næringsstoffer kan langt på vei forklare avlingsforskjellene som er registrert på Øksna. Reparasjonstiltakene har gitt jord med stor vannlagringsevne, og fysiske analyser av jorda viser at det ikke skulle være begrensninger i fysiske egenskaper som forårsaker avlingsforskjellene.

Sammendrag

In 1998 soil and plant samples of grain and straw from agricultural catchments in Norway, Latvia and Estonia were sampled. No evidence of lack of plant macronutrients was found. Although use of phosphorus and potassium fertiliser is uncommon in Latvia and Estonia, the concentrations of these nutrients in grain samples were not significantly different from Norwegian samples. Analyses of straw samples indicated that potassium fertilisation caused a luxury uptake of potassium in the Norwegian catchments. The calcareous soils with high pH in Latvia and Estonia have higher risks for deficiency of manganese and zinc, than the slightly acid soils in Norway. However, the analyses of pH and extractable Mn in soils, and uptake of Mn in grain indicated that Mn deficiency also could appear in Norwegian soils with pH > 6.3. Although few samples with Zn-concentrations diagnostic for deficiency were found, the correlation between Zn in grain and extractable Zn in soils (0-5 mg Zn/kg) showed that the availability of Zn was of importance for plant uptake. The investigation showed that despite great differences in soils, and fertiliser use between Norway and the Baltic countries Latvia and Estonia, the nutritional value of the cereals was similar.

Sammendrag

Denne litteraturstudien omhandler toksisitet av tjæreforbindelser for jordlevende organismer. Det er lagt størst vekt på polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som finnes i store mengder (opp til 90%) i steinkulltjære. På Fornebu antas at opptil 120.000 m3 av bærelaget under de eldtste rullebanene er forurenset med PAH fra steinkulltjære. Litteraturstudien gir en oppsummering av kunnskap vedrørende toksisitet av tjæreforbindelser og en vurdering av aktuelle økotoksikologiske tester til risikovurdering av jord forurenset med PAH fra steinkulltjære. Litteraturstudien gir først en oversikt over relevante miljøgifter i tjære og omhandler deretter toksisiteten av PAH, fenoler og nitrogen-, svovel-, samt oksygenholdige heterosykler (NSO-forbindelser). For PAH er det gitt en detaljert beskrivelse av faktorer som påvirker opptak av disse forbindelsene i jordlevende organismer. Det tredje kapittelet gir en oversikt over rele-vante testorganismer fra ulike trofiske nivåer og avslutter med en anbefaling for relevante tester. Toksisitetsdata av tjæreforbindelser for jordlevende organismer er gitt i eget vedlegg.

Sammendrag

Erosjon og næringsstofftap overvåkes i en rekke mindre nedbørfelter som representerer ulik jordbruksdrift, klima og jordsmonn i Norge. Overvåkingsprogammet ble satt i gang 1992, men en del av nedbørfeltene har målinger fra midten av 80-tallet. Programmet omfatter overvåking i jordbruksbekker og jordbrukspåvirkede innsjøer. Erosjon og næringsstofftap til jordbruksbekker er beregnet for agrohydrologiske år, 1. mai– 30. april. Året 2000/2001 var preget av store forskjeller mellom ulike deler av landet. Det var mye nedbør på sør- og østlandet med generelt høye tap av næringsstoffer og suspendert stoff til jordbruksbekkene. Høsten 2000 var det spesielt mye nedbør og stor avrenning. Det ble registrert årlige nitrogentap i Vasshaglona på ca 16 kg N/dekar og fra Grimestadbekkens nedbørfelt var tapet på 10 kg N/dekar. Fra Kolstad- og Skuterudbekkens nedbørfelter var det ca 7 kg/dekar i nitrogentap. Derimot var det i Trøndelag og Nord-Norge lite nedbør og nitrogentapene var lave fra både Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter (hhv. 1 og 2 kg N/dekar). Ekstreme fosfortap ble registrert fra Vasshaglonas nedbørfelt (3000 g/dekar). Grimestadbekkens nedbørfelt hadde samme store fosfortap som i året 1999/00 (1300 g/dekar). I kornfeltene i Akershus og på Hedmarken varierte fosfortapet 120-570 g/dekar, mens fosfortapene fra Hotrankanalen og Naurstadbekkens nedbørfelter var noe mindre enn tidligere (100-350 g/dekar). Jordtapene var også ekstremt store på sør- og østlandet i 2000/01. Det ble målt på 900 kg SS/dekar i Grimestadbekken og 700 kg/dekar i Vasshaglona. I Skuterud- og Mørdrebekken var jordtapet hhv. 300 og 260 kg/dekar, mens det i Naurstadbekken og Hotrankanalen var lave jordtap på hhv. 43 og 14 kg/dekar. Vannkvaliteten i jordbrukspåvirkede innsjøer ble i 2000 klassifisert i intervallet mindre god til meget dårlig.