Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2001
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Data frå norsk jordbærdyrking er studert og sammenlikna med meteorologiske data. Lange tidsrekker og pålitelege data frå Gartnerhallen i Trøndelag og Valldal har vore særleg verdifulle. Starten og toppen på sesongen var negativt korrelerte med mai- og juni- temperaturar, 1 "C høgare juni middeltempteratur gav 4.1 dagar tidlegare sesongstart. Det er utarbeidd regresjonsmodellar for prognosering av sesong og avling; meteorologiske data, fungicid mot gråskimmel (Botrytis cinerea) og år er brukte som variablar. Fungicid mot gråskimmel forklarte halve avlingsvariasjonen i Valldal. Resultata tydar på at klimatilhøva under blomsterinduksjon og blomsterdifferensiering var viktigare for avlinga enn klima under blomstring og modning. Regresjonsmetoden for å prognosere sesong og avling i jordbær kan vise seg å verte svært nyttig både i produksjon og omsetning. Teknisk utstyr og metodar for måling bærfastleik i jordbær har vore granska både gjennom litteraturstudium og gjennom omfattande forsøk. Det er også gjennomført forsøk med sammenlikning av bærfastleik og andre kvalitetseigenskapar i bæret. Nokon standardisert metode er ikkje kjend. Dei mange metodane som har vore brukte i forsøk har ulik verkemåte og har ofte gitt ulike resultat. I forsøka ved NLH vart det i mange høve funne låge korrelasjonar mellom ulike metodar. "Eisenhuths metode" er ein billeg metode, den er enkel å utføre, påliteleg og rask, og har såleis mange fordelar framfor dei dyrare og meir kompliserte instrumenta. "Eisenhuths metode" går ut på fylle bær i ein sylinder, sette eit lodd på toppen av bæra, og så måle kompresjonen. Tre instrument som måler fastleik på enkeltbær har gitt pålitelege resultat, Bareiss, Instron og Texture Analyser. Bareiss er billegare, enklare og raskare å bruke enn dei to andre. Storleiken på kvar bærprøve er her foreslått til 300-500 g for "Eisenhuths metode" og 25-50 bær for metodar som måler på enkeltbær. Det vart funne store variasjonar i fastleik og refraktometerverdi mellom enkeltbær, særleg i `Korona". Variasjonen i farge var mindre. Det var stor skilnad i fastleik mellom sortar, men rangeringa var avhengig av metode for fastleiksmåling. Korrelasjonane mellom bærfastleik, refraktometerverdi og farge var låge, og ikkje alltid signifikante. Fastleik etter lagring ved ulike temperaturar var avhengig av målemetode. Fastleiken er også avhengig av kjernetemperaturen i bæret ved måling, bæra var blautare ved 20 "C enn ved lågare temperaturar.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
The value of agricultural land depends on several factors, e. g., climate, soil productivity and terrain quality. Yield level for common agricultural crops can be used as indicators for soil productivity. This paper presents data on barley and wheat yields for farms with and without irrigation, grouped with climate zones, years, and classes of soil texture. Significant yield differences between some classes of soil texture are shown, especially for barley, although the yields seem to be more affected by irrigation and weather conditions in the growing season. The large standard deviation between soil classes indicates that the yield also highly depends on other factors.
Forfattere
Arne GrønlundSammendrag
Vern av jordressurser for matproduksjon er en forutsetning for selvforsyningsevnen i land med små arealressurser for jordbruk. Jordressurser som kan nyttes til kornareal har større verdi enn andre jordressurser i Norge. Potensielt kornareal kan estimeres på grunnlag av opplysninger om dyrket og dyrkbar jord i økonomisk kartverk gruppert på klimasoner. Omdisponering av dyrket og dyrkbar jord til byggegrunn og samferdselsformål kan betraktes som irreversibel omdisponering siden arealene ikke kan brukes til jordbruk senere uten store kostnader. Vi har forutsatt at det kun er denne type omdisponering som påvirker samlet tilgang på dyrket og dyrkbart areal. Det foreligger data om omdisponering av dyrket jord etter 1949 og omdisponering av dyrkbar jord etter 1975. Endringer i arealgrunnlaget for landbruk etter 1949 er presentert ved følgende indikatorer i samsvar med OECDs modell for Påvirkning-Tilstand-Respons: Påvirkningsindikator: " irreversibel omdisponering av dyrket og dyrkbar jord Tilstandsindikatorer: " jordbruksareal per innbygger " dyrket og dyrkbar jord per innbygger " utnyttelsesgrad av jordressurser, definert som forholdet mellom jordbruksareal i drift og totalarealet av dyrket og dyrkbar jord. Etter 1949 har jordbruksareal per innbygger gått ned fra 3,1 til 2,3 dekar, mens arealet av dyrket og dyrkbar jord per innbygger har gått ned fra 6,0 til 4,1 dekar. Irreversibelt omdisponert dyrka og dyrkbar jord, dvs. varig tap av jordressursene, utgjør ca 5 % av de samlede arealene i 1949. Utnyttelsesgraden av jordressurser gikk ned fra 0,52 til 0,46 i perioden 1949 til 1975, men har senere økt til 0,57 i 1999 som en følge av økning i jordbruksareal og irreversibel omdisponering.
Forfattere
Åshild Ergon Ingerd Skow Hofgaard Sonja Klemsdal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leslie Wanner Ingerd Skow Hofgaard Nina Lynnebakken Gunhild Hagestkal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sven-Gunnar Lunneryd Karl Inne Ugland Paul Eric Aspholm Paul Eric AspholmSammendrag
In Koster archipelago (northern Skagerrak, Sweden) the harbour seal population increased from approximately 350 to more than 1000 individuals between 1988 and 1998. During the same period, sealworm (Pseudoterranova decipiens) abundance in the most heavily infected fish species, bullrout (Myoxocepahulus scorpius) and sea scorpion (Taurulus bubalis), did not increase. Since harbour seals do not normally feed on those cottids an infection route via cod (Gadus morhua), which consume cottids, is proposed. The abundance of sealworm in the final host is therefore related to the probability of cod preying on infected cottids prior to being preyed upon by seals. Our model predicts that the abundance of larval sealworm in benthic fishes is not related to the number of seals when the colony is over a specific threshold size.
Sammendrag
De-icing chemicals used during the winter season are potential pollutants for the groundwater underneath the new main airport of Norway. Several field experiments examining the transport and degradation of propyleneglycol (PG), potassium acetate (KAc) and non-reactive tracers were performed in a lysimeter trench under natural snowmelting conditions. Chemicals were applied underneath the snow cover and the transport in a heterogeneous coarse sandy soil was examined by extracting soil water from 30 or 40 suction cups placed at five depths between 0.4 and 2.4 m depth. Transport and degradation was analysed by spatial moment calculations. The de-icing chemicals showed the same basic displacement as chemically inactive tracers, an initial fast transport during the melting period followed by a period of stagnation throughout the summer season. PG seemed to be displaced to greater depths compared to non-reactive tracer after the first application. However, computer simulations of transport and degradation in a heterogeneous unsaturated soil showed that decreasing degradation constants with depth can generate a downward movement of the centre of mass without any flow occurring in the system. Potassium acetate showed some adsorption, with calculated retardation factors of approximately 1.3 and 1.2. The degradation rate constant for PG was calculated to be 0.015 day"1 in 1994 and increased to 0.047 day"1 in the second application made in 1995. The degradation rate constant for acetate was estimated to be 0.02 day"1. Increased manganese concentrations seem to be a good indicator of degradation of PG and Ac.
Forfattere
jihong liu clarke Narve Brekkå Sonja KlemsdalSammendrag
Two chitininolytic enzyme encoding genes i.e. ech42 and nag1 from Trichoderma atrovirude (harzianum) strain P1 have been introduced into barley (Hordeum vulgare L.) cv Golden Promise using the biolistic transformation method. The aleurone-specific promoter, Ltp2 from barley and CaMV 35S promoter with enhancer (2x35S) were used to control the expression of desired genes to obtain both tissue-specifical and constitutive expression. Four gene constructs, the ech42 and nag1 genes regulated by the two promoters Ltp2 and 2x35S, were constructed. For selection, plasmid pDM803 containing the bar gene was co-transformed with the gene-containing constructs. Both PCR and southern blot analyses were conducted to screen the regenerated plants. Four transgenic T0 lines were identified from the 11 experiments performed. Two of the 4 lines produced were Ltp2/ech 42/nosT transformants while the remaining 2 line were 2X35S/ech42/35ST and 2X35S/nag1/35ST transformants respectively. Relative transgene copy number was estimated using TaqMan quantitative real-time PCR assay. Study on the inheritance of the transgenes in T1 progeny revealed a Mendelian 3:1 segregation pattern in 2 of the 7 transgenic barley progenies indicating the transgene was integrated in one single locus and transmitted to T1 generation in the 2 transformants. Abnormal morphology was also observed among the transfoemants.
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A. NjøsSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag