Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tor Lunnan Lars NesheimSammendrag
Målet med forsøka var å finne korleis ulik fordeling av nitrogen i eng verkar inn på avling, fôrkvalitet og nitrogenutnytting. Fire fordelingar av N-gjødsling om våren og etter første slått (40-60, 50-50, 60-40 og 70-30) vart prøvde ved to N-mengder (12 og 24 kg N/daa) på 16 stader i Norge. Fordeling av gjødsla gav generelt små utslag på totalavlinga, men ved den sterkaste gjødslinga gav 50-50 og 60-40-fordeling best resultat. Bortføring av N med avlinga viste dårleg utnytting av N-gjødsla ved den største mengda. Det blir konkludert med at gras er fleksibelt med omsyn på fordeling av gjødsla i eit to-slåttssystem, og at vårgjødslinga ikkje bør vera for svak for å sikre både høg avling i førsteslåtten og gje tilstrekkelege reservar for ein rask gjenvekst.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Vekst og utvikling av potet i vekstsesongen 2001
Sammendrag
Bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei kan gi nyttig informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling (midten av mai). I et år med lite legdepress (2001) var likevel behovet for nitrogen større enn det som ble anbefalt av Hydro N-tester. I middel av 5 felt på Sørøstlandet, med ulike N-mengder tilført ved vekststart, kom høyeste delgjødslingsmengde (5 kg N/daa) best ut avlingsmessig.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
To forsøksserier har vist positive erfaringer med vårbrenning til frøeng av engsvingel. I den ene serien ble ulike kombinasjoner av stubb- og gjenvekst-behandlinger prøvd ut. I middel for sju felt i perioden 1998-01 var meravlingen ved vårbrenning i denne forsøksserien om lag 9 prosent sammenlignet med ruter uten brenning eller avpussing av gjenvekst om høsten. I den andre forsøksserien ble det prøvd ut ulike kombinasjoner av insektssprøyting og vårbrenning. Uansett insektsbehandling var det i alle felt en positiv virkning av vårbrenning. I middel for ruter med og uten insektsprøyting førte brenning før vekststart til en avlingsøkning på 17% i et felt i Vestfold og 23% i et felt i Østfold, sammenlignet med ikke-brente ruter.
Sammendrag
Mengde endogent gibberellin (GA1, GA8, GA19, GA20, GA29, GA44 og GA53) og IAA ble målt i frukt av molte fra 0 til 21 dager etter pollinering. Nivået av aktive gibberelliner øker like etter pollinering, mens det totale innholdet minker. Mengden IAA øker gjennom hele perioden på 21 dager. De ulike nivåene av plantehormoner relateres til ulike utviklingstrinn i fruktutviklinga.
Forfattere
Per Jarle MøllerhagenSammendrag
Kvalitetsstatistikk på norsk potetproduksjon 1990-2000
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Per Ove LindemarkSammendrag
I middel for tre forsøk har brenning av dødt plantemateriale (stubb og gjenvekst) før vekststart i andre og tredjeårs frøeng av engsvingel gitt en avlingsøkning på 17 prosent sammenlignet med ruter uten vårbrenning. Tredjeårs engsvingelfrøeng bør sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. I andreårseng kan vi ikke anbefale rutinemessig insektsprøyting, i hvert fall ikke hvis frøenga er brent om våren.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort John Ingar Øverland Sigbjørn LeidalSammendrag
I tre forsøk på sørøstlandet i 2000-2001 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøket viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av tre forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Åsmund Bjarte ErøySammendrag
Ulike metoder for behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.) ble prøvd ut i til sammen 7 årsfelt (5 felt med "Fure" og 2 felt med "Salten") i perioden 1998-2001. I to forsøksfelt hvor stubbehøyden ved tresking var over 30 cm førte stubb-avpussing til avlingsøkning året etter. I de andre feltene, hvor stubbehøyden var lavere, hadde avpussing av stubben ingen positiv virkning på frøavlingen. I områder hvor snødekket om vinteren var ustabilt (kystklima) førte avpussing 5. september eller 1. oktober til dårligere overvintringsevne og reduserte frøavlinger året etter sammenlignet med upussa ruter. I områder med mer stabile vintrer (innlandsklima) hadde avpussing om høsten ingen negativ virkning på frøavlingen. De høyeste frøavlingene ble i alle felt oppnådd på ruter hvor gjenvekst (og evt. stubb) var brent tidlig om våren. I middel av alle felt førte vårbrenning til en avlingsøkning på om lag 9 prosent sammenlignet med ruter som ikke var avpusset eller brent om høsten/våren. Vårbrente ruter produserte også flere frøstengler, med tyngre frøtopper, enn ruter som var avpusset om høsten.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Åge Susort Gunhild Hommen Åsmund Bjarte Erøy Anne A. SteensohnSammendrag
Planteforsk fikk i 2000 fire nye sorter godkjent for opptak på offisiell sortsliste. Dette var en sort i engsvingel (Norild), en sort i engrapp (Knut) og to sorter i kvitkløver (Norstar og Snowy). Parallelt med den offisielle verdiprøvinga for fôravling og fôrkvalitet har Planteforsk testet frøavlsegenskapene til de nye sortene. Forsøkene har vist at av de engsvingelsortene som det avles frø av i Norge er frøavlsegenskapene til den nye sorten Norild på høyde med Fure, og klart bedre enn Salten og Stella. Frøavlen av Norild bør kunne foregå med godt resultat både på Østlandet og Sørlandet. Knut engrapp har både i norske og danske forsøk gitt 30-40 større frøavling enn Ryss. Sammenlikna med Lavang var frøavlinga om lag 70% større i de norske forsøka. Knut har større frøtopper og konkurrerer godt mot ugras i frøenga, men tusenfrøvekta er mindre og frarensing av tunrapp derfor vanskeligere i Knut enn i Ryss. Snowy kvitkløver er noe mer høyvokst og gir 20-25% større frøavling enn Norstar. Begge sorter gir imidlertid lavere frøavling enn den danske sorten Milkanova.