Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Dag RøenSammendrag
En forutsetning for å lykkes med økologisk epledyrking er å bruke sorter som er sterke mot epleskurv. Artikkelen presenterer resultat fra en prøving hos dyrkere av 6 eplesorter i økologisk dyrking. "Aroma" forsvarer fortsatt plassen som hovedsort for økologisk dyrking i Norge, mens "Nanna" er en ny, aktuell tidligsort.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Pest risiko analyse representerer et kommende felt innenfor risikoanalyse som evaluerer potensiell risiko for innførsel og etablering av planteskadegjørere til geografiske lokaliteter, og deretter vurderer alternative tiltak for å redusere denne potensielle risiko. Utvikling av ny og tilpasset metodikk er nødvendig for å besvare spørsmål knyttet til pest risiko analyser for eksotiske planteskadegjørere. Dette forskingsarbeidet beskriver en ny metode for å predikere muligheten for etablering og videre spredning av en planteskadegjører til nye områder med Ralstonia solanacearum, en bakteriesjukdom i potet, som "case". Metoden kombinerer de kvantitative metodene, stokastisk simulering og geografiske informasjonssystem med kunnskap om skadegjørerens biologi og miljødata for å avlede ny informasjon om skadegjørerens etableringspotensiale i et geografisk område der den ikke har vært introdusert. Metoden som foreslås utvider eksisterende metodikk for å sammeligne skadegjøreres egenskaper med miljøbetingelser, ved modellering og simulering av spredings adferd for organsimen. Spørsmål relatert til integrering av romlige variable risikoanalyse-modeller diskuteres også i artikkelen.
Sammendrag
Årleg gjødsling med minimum 10 kg kalium pr dekar er naudsynt for å oppretthalde avlingsnivået i økologisk dyrka eng på kaliumfattig jord. Kaliummangel i timotei er først synleg når konsentrasjonen av kalium kjem under 1,5%. Husdyrgjødselmengdene på eit økologisk drive gardsbruk er moderate. Tilførselen av kalium vert dermed liten, og innhaldet av både timotei og kløver vert redusert. 5 kg kalium pr dekar i tillegg til 3 tonn gylle vil betre situasjonen mykje.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Den reproduktive utviklingen til enkeltplanter av hundegras "Apelsvoll" og bladfaks "Løfar" ble studert i en daglengde-tunnel, hvor den ene halvdelen av hver plante ble primærindusert til blomstring ved kort-dag (KD=8t) mens den andre halvdelen av planten ble eksponert for ikke-induktive lang-dags (LD=24t) forhold. Selv om usplitta kontrollplanter viste at hundegras har et absolutt krav til KD-induksjon, blomstret 38% av de LD-behandla "halv-plantene" hvis motsatt plantehalvdel var eksponert for KD. Hos bladfaks førte KD-behandling av halve planten til en fem-dobling av blomstringen på den motsatte LD-sida. Resultatene antyder at blomstringsstimuli kan bli overført fra ett skudd til ett annet hos disse KD-induserende grasartene. Overføring av blomstringsstimuli kan være med på å forklare hvorfor sent danna skudd, som ikke direkte har vært utsatt for en tilstrekkelig lang periode med induktive forhold, klarer å bli reproduktive.
Sammendrag
Utvikling av bærekraftige produksjonssystem i landbruket sett ut frå omsyn til miljø og økonomi er eit viktig mål i landbrukspolitikken og har høg prioritet i landbruksforskinga verda over. I denne presentasjonen brukar vi resultat frå den første omløpsperioden (1990-1997) i dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll til å diskutere verknader av ulike dyrkingssystem og drifta av desse, på miljø, jorda sin næringsstatus, avling og økonomi, og korleis denne kunnskapen kan brukast til å utvikle eit meir bærekraftig landbruk. Alt i alt gav integrert og økologisk landbruk minst miljøskader, og med noverande subsidiar gav dyrkingssystema med forprodukson til hudyr og dei økologiske planteproduksjonssystema best økonomisk utbytte. Negativ næringsbalanse er eit alvorleg problem, som ein må ta nødvendig omsyn til i den vidare utviklinga av økologisk landbruk.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Forsøk ble gjort for å se om sort og grunnstamme hadde betydning for utvikling av kutikulære frakturer hos søtkirsebær. Frukter ble klassifisert på en skala fra 1 (ingen frakturer) til 5 (mange tydelige frakturer). To sorter med helt like dyrkingsforhold utviklet frakturer forskjellig. 62% av Van ble klassifisert som klasse 3, mens Sunburst hadde en jevnere fordeling på de 5 ulike klassene. Et grunnstammeforsøk med to sorter på 6 ulike grunnstammer viste at både grunnstammen og sorten hadde betydning for utvikling av frakturer. Ulster utviklet ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene, mens Stella ikke hadde så stor variasjon i mengde frakturer på grunnstammene. Et annet forsøk med Lapins på 9 ulike grunnstammer ga også frukter med ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene. Frukter med mange frakturer sprakk lettere enn frukter uten frakturer.
Sammendrag
Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001. I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae). I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledningene for de viktigste artene innen konvensjonell og økologisk frøavl er nå lagt ut på Planteforsk sine internettsider.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det finnes ulike typer av fuktighetsmålere til bestemmelse av vanninnholdet i frø . Planteforsk Landvik er i gang med testing av de vanligste måleapparatene som finnes på markedet (Wile 55 og 65 og Supertech 2500). Artene som blir undersøkt er timotei, engsingel og rødkløver.