Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Authors
Halvor B. Gjærum Mary Namaganda Kåre A. LyeAbstract
Sekstini rustarter er beskrevet fra Uganda, 13 av dem nye for Ugandas rustflora, dessuten en del nye vertplanter
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Delt N-gjødsling ble prøvd ut i 20 feltforsøk (11 med Grindstad og 9 med Vega) i Sør- og Midt-Norge i perioden 1998-2000. Tre ulike N-mengder (2.5, 5.0 og 7.5 kg daa) ved vekststart ble kombinert med fire ulike N-mengder (0, 2.5, 5.0 og 7.5 kg/daa) ved begynnende strekningsvekst i midten av mai (Z 31). I middel for alle forsøka ble den høyeste frøavlingen oppnådd på ruter som var gjødsla med 5 kg N/daa ved vekststart og 2.5 kg N/daa ved Z 31. Optimal gjødslingsstrategi, med hovedmengden av gjødsla tilført ved vekststart, var lik i begge sortene. Klorofyll-målinger utført med Hydro N-testeren (HNT) viste en god sammenheng optimal delgjødslingsmengde ved Z 31 i Grindstad (r2=0.46) men ikke i Vega (r2
Authors
Halvor B. Gjærum Mary Namaganda Kåre A. LyeAbstract
Syv nye arter av rust er beskrevet fra Uganda.
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Dyrkingsveiledningen tar for seg emner som dekkvekst og såtid, såmåte og såmengde, høsting av dekkvekst, gjødsling, ugras, vekstregulering, insekter, vanning, vurdering av gjenlegget om våren, modning og høsting , frøtørking, høst- og vårbehandling, avslutning av frøenga og avlingsnivå og ettervirkning
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Dyrkingsveiledningen tar for seg emner som gjenleggsmåte og såtid, såmåte og såmengde, gjødsling, ugras, vekstregulering, insekter, vanning, en eller to gangers tresking, innstilling av skurtresker, tørking, halm og høstbehandling, avslutning av frøenga og avlingsnivå og ettervirkning.
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Kutting av dekkveksthalmen (hvete og bygg), både ved treskerens kutteutstyr og ved hjelp av traktormontert halmsnitter, har vært prøvd ut i to forsøk med "Fure" engsvingel i sesongen 2002-03. De foreløpige resultatene tyder på at flere av de prøvde halmbehandlingsmetodene kan være mulige alternativ til dagens praksis med å fjerne bygg/hvetehalmen. Minst arbeids- og kostnadskrevende vil det være å kutte halmen direkte ved kornhøsting ved hjelp av treskerens kutteutstyr. Flere forsøk er nødvendig før endelig anbefaling kan gis.
Authors
Lars Tørres HavstadAbstract
Reportasjen handler om lederen i Vestfold frøavlerlag, Hans Johan Kjølsrød, som er en erfaren frøavler i Re kommune. I tillegg til timoteifrøavl, som har vært vanlig på gården helt fra 1960-tallet, har Kjølsrød erfaring med frøavl av engrapp, engsvingel og rødkløver. I 2003 høstet han 25 dekar med karvefrø og anla 100 dekar med Vega timotei og 50 daa med Leik rødsvingel. I reportasjen forteller Kjølsrød blant annet om de vekstene han dyrker på gården og valg av dyrkingsteknikk.
Abstract
I perioden 2000-2003 har det vært et brukerstyrt prosjekt som har arbeidet med å utvikle enkle og praktiske bioteknologiske metoder for påvisning av viktige sjukdomsorganismer hos gulrot. Prosjektet har blitt så vellykket at metodene nå er kommersialisert gjennom selskapet Carrotech.
Authors
Ole Martin Eklo Ole Henriksen Trond RafossAbstract
Risikoindikatormodellen Environmental Impact Quotient (EIQ) ble brukt for å beregne miljøbelastningen ved dyrking av kål og tomat hos bønder i Hanoi-området. EIQ modellen ble brukt på et datasett med 247 bønder, der bønder med opplæring i Integrert plantevern (IPV) ble sammenlignet med bønder uten opplæring. Resultatene viste at dyrking av grønnsaker i henhold til IPV- prinsipper gav store reduksjoner i miljøbelastningen beregnet ved hjelp av EIQ-modellen.
Abstract
Studier av tørråtesoppen Phytophthora infestans på potet og tomat nord i Vietnam indikerer at tørråtepopulasjonen er av den "gamle typen".