Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1997

Sammendrag

Prosjektet «N-prognoser og N-rådgivning » har pågått siden 1989 og pågår fortsatt. Delprosjektet i Aust Agder omfatter 50 felt som representerer intensiv jordbruksproduksjon på lett jord. Prosjektet er vesentlig finansiert med tildelinger fra Landbruksdepartementet. Hensikten med prosjektet er å: sikre mest mulig rett N-tilførsel til korn, potet, grønnsaker og grovfor. bygge opp kunnskap for mer presis gjødslingsplanlegging. redusere N-tap og dermed forurensing fra landbruket. hovedmålet er å bedre effekten og utnyttelsen av plantenæringsstoffene. Prosjektet fremskaffer data til bruk i gjødslingsplanlegging. Prosjektet gir også en positiv virkning gjennom en holdningsendring ved nærkontakt med veiledningstjenesten og jordbrukerene. Sammendrag fra delprosjekt i Aust Agder N-gjødlingsnivået ble redusert i løpet prosjektperioden. Dette skyldes mindre gjødsling ved to kulturer samme år. N-min innholdet om høsten var i gjennomsnitt 73 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 46 og 118 kg N-min/ha. N-min innholdet om våren var i gjennomsnitt 33 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom 20 og 56 kg N-min/ha. reduksjonen i N-min innholdet fra høst til vår var i gjennomsnitt 40 kg/ha over 8 år. Årsgjennomsnittet varierte mellom -10 og 87 kg N-min/ha. det ble påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og N-min innhold om våren. Sammenhengen var imidlertid svært liten. det ble også påvist sammenheng mellom N-min om høsten, glødetap, nedbør i løpet av november-februar og reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. Sammenhengen var imidlertid svært liten for glødetap og nedbør i løpet av november-februar. det ble ikke påvist sammenheng mellom tilført N eller temperatur i løpet av november-februar og N-min om våren eller reduksjonen av N-min innhold i løpet av vinteren. på grunnlag av N-min målingene i september fant en den best tilpassede N-gjødslingen for vekstene hvitkål og korn/gras med minst overskudd av N-min i jorden etter høsting. metodikken i prosjektet ikke var nøyaktig nok til å fange opp virkninger av ulik forgrøde på N-min innholdet om våren. det er rimelig å forvente sikre forskjeller i behovet for N-gjødsling på grunnlag av N-min målinger om våren også i Aust Agder. Dette vil bidra til en bedre tilpasset N-gjødsling gjennom vekstsesongen. Andre aktuelle tiltak er bruk av fangvekster der dette er mulig.

Sammendrag

På fotballbaner i Norge er kroknematode Subanguina radicicola, stuntnematode Tylenchorhynchus dubius, grascystenematode Punctodera punctata, rotsårnematoder Pratylenchus spp. og ringnematoder (fam. Criconematidae) blitt påvist i forbindelse med skader på gras. Nematodangrep er rapportert å kunne gi mer enn 90 % vekstreduksjon på gras. Krypkvein Agrostis stolonifera, engrapp Poa pratensis, tunrapp Poa annua og engelsk raigras Lolium perenne er viktige grasarter som skades sterkt av nematoder. Nematodeangrep kan gjøre plantene mer følsomme for angrep av mikroorganismer, samt slitasje og annet abiotisk stress. De viktigste spredningsveiene for nematoder er maskiner, jord fra åker og idrettsanlegg, og ferdigplen. Forebyggende tiltak er den beste strategien for å unngå smitte av nematoder, inkludert bl. a. hygiene, rent plantemateriale og jorddesinfeksjon. Smittede anlegg kan forhindre videre smittespredning gjennom god hygiene og regulert maskinsamarbeide. Tiltak baseres på jordprøvetaking for nematoder. Kunnskapen om planteparasittære (skadelige) nematoders biologi i graskulturer er viktig for å kunne opprettholde og forbedre kvalitet og herdighet hos ulike typer av gras. Språk: Svensk.