Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Harald Kvaalen Ola Gram Dæhlen Ulrika EgertsdotterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prosjekt "Levande stølar" startet i 1998 i regi av Det Kongelige Selskap for Norges Vel (Norges Vel). "Levande stølar" var et næringsrettet prosjekt som hadde som formål å sikre levende fjellbygder ved en sterkere utnytting av utmarka. I prosjektet søkte en å utvikle lønnsomme driftsmetoder bl.a. gjennom forbedret forvaltning av beiteressursene i stølsområdene samtidig som kulturlandskapsverdier i områdene skulle opprettholdes. 15 gardsbruk i Valdres og Hallingdal deltok i prosjektet. Det besto av flere delprosjekter og mange ulike fagmiljøer var involvert. I prosjektet konkluderes det med at stølsdrift kan være lønnsomt også i dagens landbruk samtidig som den opprettholder kulturlandskap og gamle kulturmarker met et stort biologisk mangfold.
Sammendrag
Prosjekt kystlam" har avdekka eit lågt innhald av kobolt i jord og planter både på inn- og utmark på utvalde bruk på kysten av Sogn og Fjordane. Blodprøver viser noko låge kobolt/vitamin B12 verdiar hos lam om våren, men høgare verdiar på utmarksbeite. Plante- og blodprøver viser at sink- og kopartilførselen på innmarka er marginal hos ein del brukarar, medan kopartilførselen på utmarka synes å vere tilstrekkeleg. Innlegging av koboltkuler i det eine lammet av 156 tvillingpar i dei 11 besetningane betra kobolttilførselen (vist ved høgare blodverdiar av vitamin B12), men auka ikkje lammevektene. I nokre besetningar er forklaringa at kobolttilførselen på utmarksbeite er tilstrekkeleg, hos andre kan det vere mangel på andre mikronæringsstoff som t.d. sink som er årsaka. Ein del av lamma var òg litt unge ved dosering slik at opptaket av kobolt ikkje har vore optimalt. Det er og å merke seg at koksidiose på vårbeite og rundorm (deriblant N. Battus) på utmarksbeite er eit problem i nokre av besetningane. Sjodogg er utbreidd i einskilde av områda og kan ha spela ei rolle for resultata der.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M. Abbasi Gh.A. Hedjaroude H.B. Gjærum M. SchollerSammendrag
This article lists one new Puccinia species and six otherwise noteworthy Iranian rusts fungi (Uredinales) on Poaceae. New to science is Puccinia ariorum sp. nov., a species with verrucose teliospores on Bromus danthoniae. Puccinia australis on Cleistogenes serotina, P. fragosoana on Imperata cylindrica, Uromyces ferganensis on Stipa caucasica and S. holosericea, and U. setariae-italicae on Panicum sp. and Setaria glaluca are reported for the first time for Iran. Puccinia stipae var. stipina was found for the first time on telial host (S. pennata subsp. zalesskii and S. holosericea) in Iran. Finally, a very rare species, P. schoenanthi, was found on Cymbopogon olivieri in southern Iran. All specimens are described in detail and some are documented with microphotographs.
Forfattere
Arve Arstein Olav Inge EdvardsenSammendrag
Eit 5-årig prosjekt, der ein tilførte pyritt og granulert jarnsulfat mot jarnmangel i eng på næringsfattig kvitmosemyr på Smøla, kan oppsummerast slik: 120, 240 eller 480 kg pyritt (FeS2) pr daa frå Folldal hadde rask og god effekt på opptaket av jarn, som igjen gav grunnlag for auka tørrstoffavling. Fire år etter tilføring av pyritt var pH i jorda så kraftig redusert, at meiravlinga etter bruk av Foldalpyritt var borte. Pyritt frå Fosdalen hadde god effekt på opptaket av jarn i eng 2-3 år etter tilføring. Meiravlinga i tredje engåret var på 12, 13 og 14% for høvesvis 120, 240 og 480 kg pyritt pr daa. Granulert jarnsulfat gav svært kraftig effekt på avlingsmengde allereie i første engåret, men i tredje engåret var meiravlinga redusert til 18 og 24% etter tilføring av høvesvis 20 og 80 kg pr daa. Konsentrasjonane av jarn i plantemateriale var svært låge (20-35 mg pr kg ts), også etter tilføring av pyritt eller granulert jarnsulfat. Auka opptak av jarn synte seg som auke i avlingsmengde. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i graset. Folldalpyritt har sterk forsurande effekt i jorda, medan Fosdalenpyritt førte til moderat reduksjon i pH. Bruk av pyritt har ikkje påverka innhaldet av tungmetalla arsen (As), kadmium (Cd) eller bly (Pb) i jorda.
Forfattere
Paal KrokeneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kristen FretheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag