Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

1999

Sammendrag

Elgstammen i Norge har økt kraftig de siste 20-30 årene, blant annet på grunn av rettet avskyting og større tilgang på beiteplanter. Dette betyr at en må legge større vekt på elgforvaltningen. For det første har økt avskyting ført til at inntektene av elgjakten har økt betydelig. Fordi skadene øker, er det også viktig å balansere elgstammen slik at en oppnår så høy inntekt av elgjakten som mulig, samtidig som skadene holdes på et akseptabelt nivå.Problemstillingene i dette arbeidet er som følger: Gjennomføre skaderegistreringer i ungskog med innslag av furu på noen skogeiendommer i Gran og Birkenes kommuner. Beregne de økonomiske virkninger av elgskadene bestandsvis og for hele skogeiendommen. Sammenholde reduksjon i inntekt på grunn av elgskadene med den inntekten elgjakten gir eller kan gi ved utleie av jakt. Ved hjelp av beiteplanteregistreringer se hvor stort press det er på ulike beite-planter. Ved hjelp av noen konstruerte skoger, søke å belyse de økonomiske konsekvenser av at det ikke er mulig å få opp furuforyngelse. Det er foretatt skaderegistreringer i 8 skoger med i alt 20 bestand og et samlet areal på 289 daa i Gran. I Birkenes er tilsvarende tall 3 skoger, 49 bestand og 1.213 daa. Registreringen ble utført på prøveflater med størrelse 40 m2. Ved skaderegistreringen ble 5 skadetyper benyttet. I tillegg til selve skadebeitingen ble beite-trykket på en del beiteplanter registrert på prøveflatene. I tillegg til dataene fra selve skaderegistreringene er det konstruert 3 skoger som er brukt for å vise konsekvensene av å ikke få opp furuforyngelse når dette er ønskelig. Reduksjon i nåverdi på grunn av elgbeiting for de tre konstruerte skogene er beregnet med AVVIRK3.Skadeberegningene i bestand er utført som venteverdiberegninger før og etter skade. Beregning av inntekter og andre fordeler av elgproduksjonen framgår av avsnitt 3.3. Ved beregning av de rene leieinntektene er det forutsatt en kilopris på kr 50,-. I skogene i Birkenes, spesielt i skog nr. 10, har en visse opplysninger om produsert elgkjøtt i en del år bakover. Det forutsettes en årlig kjøttproduksjon på 100 kg i skog nr. 9 og 11, og 400 kg i skog nr. 10. For skogene i Gran har en ikke slik statistikk, og elgkjøttproduksjonen er derfor beregnet ved hjelp av fellingsstatistikk for kommunen og antatte elgvekter. Produksjonen er beregnet til i gjennomsnitt 0,035 kg pr. daa eller kr 1,75 pr. daa. Dette tallet multipliseres så med antall daa på den enkelte eiendom for å komme fram til årlig avkastning framover. Beregning av jaktinntektene i all framtid utføres ved hjelp av formelen I / (0,0p), der I er den årlige inntekten og 0,0p kalkulasjonsrentefoten. Denne er satt til 0,025, og det er benyttet samme rentefot ved skadeberegningene. I tillegg til leieinntektene, kan en ha inntekter i form av redusert lauvrydding og gjestejakt m.m. De viktigste skadetypene på furuplantene i begge kommunene er sterk beiting av barmassen og beiting av toppskott. Det er relativt sett mange flere døde furuplanter i Gran enn i Birkenes, mens andel massevirke i stedet for skurstokk på nederste 3 meter av treet er mye større i Birkenes enn i Gran. På grunn av svært små skader er skadetyper på gran utelatt. Totalt er skadeomfanget størst i de tre skogene i Birkenes på grunn av mye større areal av ungskog av furu. Uttrykkes derimot skadeomfanget pr. daa, er omfanget mye større i Gran.I Gran er skadene i betydelig utstrekning skjedd siste år før registrering eller det har vært gjentatte skader. I Birkenes er skadene i stor utstrekning skjedd i tidligere år. At det er begrenset skade siste år før registrering i Birkenes, skyldes nok først og fremst reduksjonen i elgstammen de siste årene. Totalt sett er skadene på furuskogen i Birkenes små. Dette kan synes merkelig med bakgrunn i den store elgtettheten en har i kommunen. Det er imidlertid ikke vinterbeitet som er minimumsfaktoren i kommunen, men sommerbeitet. Registreringer av beitetrykket viser at beitingen på de mest attraktive beiteplantene - salix-arter, rogn og osp - er svært sterk. I tillegg er det beitet sterkt på eik i den ene skogen hvor dette treslaget er registrert i noe omfang. I Gran er det beitet svært sterkt på salix-arter og osp. Rogn er også beitet sterkt, men det er registrert uskadd rogn i noen av skogene. Bjørk er også beitet sterkt i begge kommunene, men ikke så mye som de før nevnte beiteplantene. AVVIRK3-beregningene viser at en får en betydelig reduksjon i nåverdi når en ikke får opp furuforyngelse på steder hvor vi ønsker dette - det vil si på lave boniteter og råteutsatt mark. På grunn av mye større elgtetthet i Birkenes enn i Gran, er leieinntektene i Birkenes betydelig større i denne kommunen. Dette er også tilfellet om en sammenligner inntektene i samme årantall, for eksempel i 5 år. Dersom vi forutsetter at jegerne skal ha betalt for de timene de går på jakt, blir inntektene av elgproduksjonen betydelig lavere. I tillegg til leieinntektene kan en også ha fordel av at elgen holder uønsket lauvvegetasjon nede. En del større skogeiere har også betydelige inntekter av organisert gjestejakt. Dersom vi sammenligner inntektene av elgproduksjonen med de utgiftene skadebeitingen forårsaker, vil differansen være positiv for alle de tre skogene i Birkenes, og for de fleste skogene i Gran. Tar vi hensyn til eventuelle fordeler av lauvbeitingen, vil nettoinntektene av elgproduksjonen bli enda større. Dersom en imidlertid tar hensyn til at det i mange av skogene i Gran kommune er ønskelig med større innslag av furuforyngelse på dårlige granboniteter og råteutsatt mark, og dette ikke er mulig på grunn av elgbeiting, kan nettoinntekten av elgproduksjonen fort bli negativ med nåværende elgtetthet. Det er derfor all grunn til å redusere elgstammen i Gran noe.

1998

Sammendrag

A short survey shows a lack of continuity in research on the dipteran family Milichiidae in Norway. One common species has several records from the last century, while little else is found before recent time and the new material presented in this article. The number of Norwegian species in Milichiidae is hereby raised to five, and in addition one possible new species. Comparisons with species numbers in neighbouring countries give an indication that still new species for Norway may be found. Rearing habitats for Neophyllomyza acyglossa (Villeneuve, 1920) and the possible new species Leptometopa sp. are presented for the first time.