Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Reprints available in my office
Forfattere
Øystein Johnsen Ketil KohmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
M. Persson J. Lönnquist Bo Långström Halvor Solheim M. Kyto Anna-Karin Borg-KarlsonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Erik Framstad Bjørn Økland Egil Bendiksen Vegar Bakkestuen Hans Haavardsholm Blom Tor Erik BrandrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tron EidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Living organisms in ecosystems are conceptualized as autonomous agents with a spectrum for their behavior. Ecosystems are described here as interacting multi-agent systems. Implementing such a system is a challenge for current hardware and software technology both technically and conceptually, in particular if one of the agents is human, either virtually within the system or as external participant and user (real human).Interfering with and manipulating the system occurs at arbitrary times during simulation, with a collection of choices to do that, rendering the details of the particular simulation fundamentally unpredictable.As a result, we have an open interactive system with tight feedback loops, for which new computer models (beyond the Universal Turing Machine) are required. We discuss some of the theoretical concepts for the appropriate software technology and shortly present one example of such a system, a forest simulator used by forest administrators.
Forfattere
Kari M. Laine Oddvar Skre Frans-Emil WielgolaskiSammendrag
HIBECO-prosjektet har fokusert på naturleg og menneskeleg påverknad på bjørke-økosystemet, og på å utforma ulike skjøtsel-scenarier og skogutvikling for å sikra vidare bærekraftig bruk av bjørkeskogen. Dette er oppnådd ved å ta i bruk ulike faglege disiplinar som kombinerer produktivitet, beiting og sosio-økonomiske forhold. Det var ein markert skilnad mellom proveniensar i frostherdighet og vekst. Insektskader på grunn av Epirrita autumnata var sterkt avhengig av vintertemperatur og av vekstformen hos bjørka. Samanliknande studier viste kraftig reduksjon i lavdekket på Finnmarksvidda sidan 1960-talet, og auke i arealet av Cornus suecica og mose, på grunn av overbeiting av reinsdyr og endra klima. Tradisjonell bruk av bjørk er blitt undersøkt ved ei omfattande spørjeundersøking. Det er blitt utvikla ein dynamisk modell for å få kunnskap om dei langsiktige konsekvensane av endra klima og arealbruk innan seks forsøksområde på 100 x 100 km i Nord-Skandinavia og Island.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 1999 ut åtte forsøk med omkring 50.000 barrotsplanter fra 76 provenienser av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) og korkedelgran (Abies lasiocarpa var.arizonica). Plantene etablerte seg meget godt og har overlevet godt så langt. Etter to overvintringer og tre vekstsesonger hadde 1/4 av plantene skader i toppen. Det var doble topper, flere topper eller tørr topp som sannsynligvis var forårsaket av frost eller uttørking. Andre skader av blant annet sopp eller insekter var det svært lite av. Tre år etter planting var det store forskjeller i toppskadene mellom proveniensene fra 13,4 % til 58,6 %. Provenienser fra Washington og Oregon hadde færrest planter med toppskader, mens provenienser fra Wyoming, Colorado og Utah hadde flest planter med toppskader. Mye tyder på at de fleste vestlige og lavereliggende provenienser har mindre med toppskader enn østlige og høyereliggende provenienser. Den maritime proveniensen Grassie Mt. fra Vancouver Island i British Columbia hadde færrest planter med toppskader
Forfattere
Fred Midtgaard Karl Hilding ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Trond SaursaunetSammendrag
Å lage markslagsmanus er en del av en kommunikasjonsprosess, der nøyaktighet er viktig.Manuset skal være fullstendig og lett forståelig for de som jobber videre med bearbeiding av digitalt markslagskart (DMK). Det som benyttes av ekstra tid på kvalitetskontroll av egne manus, tjenes lett inn igjen senere under bearbeidingsprosessen.