Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
1999
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Troms har store ressurser av lauvtrevirke, spesielt bjørk. Bruksområdet for lauvtre-virke har i det vesentlige vært brennved og sponplater, men det arbeides på forskjellig hold med å finne alternativ anvendelse for det kvalitativt beste virket, slik at foredlingsverdien kan økes.I perioden 1990 - 92 ble ulike egenskaper hos lauvtrevirke fra Troms undersøkt. Treslagene var bjørk, osp og gråor, hvor bjørk utgjorde den desidert største andelen. Forskjellige basisegenskaper ble undersøkt hos alle treslagene. Når det gjelder bjørk, ble også en del stammer aptert. Videre ble det skrellet finér av et parti bjørke-tømmer. Prøveflatene var spredt over det meste av fylket, fra Skånland i sør til Kvænangen i nord. I øst - vest retning representerte Kvænangsbotnen og Kvæfjordeidet ytterpunktene. Av osp og gråor ble det også samlet inn materiale fra Alta. Høyden over havet varierte fra under 50 til over 200 m. Materialet representerte også en stor bredde når det gjelder alder. Variasjonsbredden mellom prøveflatene var fra i underkant av 40 til ca. 121 år hos bjørk, fra ca. 32 til 71 år hos osp og fra ca. 29 til 73 år hos gråor. Midlere årringbredde i brysthøyde hos bjørk var 0.9 mm, varierende fra 0.7 til 1.5 mm mellom prøveflatene (Vedlegg 3). Tilsvarende middeltall for osp og gråor var henholdsvis 1.8 og 1.6 mm (Vedlegg 4). Variasjonen mellom prøveflatene hos osp var fra 1.4 til 2.6 mm, og hos gråor fra 1.0 til 2.3 mm. Bjørk hadde en midlere barkvolumprosent på 15.9 ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 7). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 12.5 til 18.8 %. Tilsvarende middeltall for osp og gråor var henholdsvis 13.4 og 11.8 % (Vedlegg 8). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 10.8 til 16.1 % hos osp, og fra 9.0 til 14.6 % hos gråor. Midlere barkvektprosent hos bjørk var 16.5 ved 20 % av trehøyden, varierende fra 12.8 til 20.5 % mellom prøveflatene (Vedlegg 7). Tilsvarende resultat for osp og gråor var henholdsvis 14.1 og 13.5 % (Vedlegg 8). Hos osp var variasjonen mellom prøveflatene fra 11.6 til 17.0 %, og hos gråor fra 10.2 til 16.5 %. Ved 20 % av trehøyden var midlere basisdensitet hos bjørk 506.6 kg/m³ (Vedlegg 3). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 481.1 til 536.1 kg/m³, og mellom diameterklassene fra 492.7 til 514.3 kg/m³ (Tabell 8). Osp hadde en midlere basisdensitet på 372.2 kg/m³ (Vedlegg 4), varierende fra 305.5 til 445.5 kg/m³ mellom prøveflatene, og fra 369.8 til 414.3 kg/m³ mellom diameterklassene (Tabell 8). Hos gråor var midlere basisdensitet 340.4 kg/m³ (Vedlegg 4). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 324.3 til 358.1 kg/m³, og mellom diameter-klassene fra 327.7 til 343.3 kg/m³ (Tabell 8). Midlere basisdensitet for bjørkebark var 529.7 kg/m³ ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 7). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 481.4 til 576.7 kg/m³. Mellom diameterklassene varierte basisdensiteten fra 519.7 til 538.2 kg/m³ (Tabell 9). Ospebark hadde en midlere basisdensitet på 395.0 kg/m³, varierende fra 346.9 til 460.2 kg/m³ mellom prøveflatene (Vedlegg 8). Variasjonen mellom diameter-klassene var fra 382.7 til 432.2 kg/m³ (Tabell 9). Midlere basisdensitet hos bark av gråor var 399.0 kg/m³ (Vedlegg 8). Variasjonen mellom prøveflatene var fra 360.2 til 440.5 kg/m³, og mellom diameterklassene fra 380.9 til 409.1 kg/m³ (Tabell 9). Hos bjørk var midlere vanninnhold for hele materialet 45.3 % ved 20 % av trehøyden (Vedlegg 5). Mellom prøveflatene varierte vanninnholdet fra 39.7 til 49.3 %. Variasjonen mellom diameterklassene var fra 44.7 til 46.3 % (Tabell 10). Osp hadde et midlere vanninnhold på 49.9 % ved 20 % av trehøyden, mens tilsvarende hos gråor var 53.8 % (Vedlegg 6). Hos osp varierte vanninnholdet mellom prøveflatene fra 44.7 til 60.3 %. Variasjonen mellom diameterklassene var fra 48.4 til 51.0 % (Tabell 10).Variasjonen mellom prøveflatene hos gråor var fra 50.1 til 57.5 %, mens variasjonen mellom diameterklassene var fra 52.1 til 56.0 % (Tabell 10). Avsmalingen presenteres diameterklassevis, og den ble målt mellom fem forskjellige nivåer på stammen. Hos bjørk varierte avsmalingen mellom rotavskjær og 20 % av trehøyden fra 11 til 22 mm/m (Tabell 11). Tilsvarende variasjon i avsmalingen hos osp og gråor var fra henholdsvis 14.0 til 23.5 mm/m, og fra 18.5 til 27.5 mm/m (Tabell 11). Flattrykkingen ble uttrykt ved en flattrykkingskoeffisient, og i den foreliggende undersøkelsen ble denne uttrykt som forholdet mellom største og minste diameter i brysthøyde. Hos den største andelen av bjørketrærne (35.4 %) var flattrykkings-koeffisienten i brysthøyde mellom 1.05 og 1.10 (Fig. 7). Osp og gråor hadde også flest trær innen forannevnte klasse (1.05 - 1.10), og andelen for disse treslagene var henholdsvis 43.3 og 39.6 % (Fig. 8 og 9). Av det apterte bjørketømmeret, var 31.3 % av tømmervolumet med bark skurtømmer. Den største andelen (22.6 %) var av dårligste kvalitet (K III). Bare 0.8 % var av beste kvalitet (K I), mens innholdet av nestbeste kvalitet (K II) var 7.9 % (Tabell 14). Utbyttet av finér var ca. 25 % av tømmervolumet under bark. Den største andelen var innleggsfinér (dårligste kvalitet). Under 4 % var dekkfinér (A/B og B/B) (Tabell 17). Tørrkvist var den hyppigste årsaken til nedklassing av finérarkene (Tabell 18). En relativt stor andel av alle treslagene var beheftet med skader. 29.7 % av bjørketrærne hadde råte/misfarging i brysthøyde. Tilsvarende tall for osp og gråor var henholdsvis 71.3 og 46.0 %.
Forfattere
Per Otto Flæte Bohumil KuceraSammendrag
Målet med denne undersøkelsen var å analysere virkesegenskapene til norske og mellomeuropeiske granprovenienser i Østfold. Materialet i undersøkelsen er samlet inn fra fem felter med den norske proveniensen CØ1 og fra 25 felter med mellom-europeiske provenienser. De mellomeuropeiske proveniensene fordelte seg på tre fra Østerrike (GAS10, MAR10, BIS10), en fra Tyskland (FRE9) og mellom-europeisk proveniens uten nærmere kjent opprinnelse (ME). Utvalg av forsøksfelt ble foretatt med utgangspunkt i Østfold fylkes skogstatistikk for 1965. Det ble tatt ut tre prøve-trær fra hvert felt. Kravet til prøvetrærne var at de skulle ha en brysthøydediameter på minimum 18 cm på bark for at rotstokkene skulle gi trelastdimensjoner på 50x100 mm. Anatomiske karakteristikker og fysiske og mekaniske egenskaper ble analysert på prøver fra prøvetrærne i tre ulike nivåer: 1. Stammeskiver i rotavskjær (1% av trehøyden) 2. Små, feilfrie prøver 3. Trelast i standard konstruksjonsdimensjon I tillegg ble tømmer- og trelastkvalitet vurdert visuelt. I rotavskjær (1% av trehøyden) har både årringbredden og densiteten et kurveforløp som er vanlig for gran fra kulturbestand. Årringbredden er lavest inne ved margen. Den øker med økende årringnummer og når sitt maksimum ved årring nummer 13-15. I denne sonen finnes grensen mellom ungdomsved og moden ved. Årringbredden avtar så videre utover mot barken. Gjennomsnittlig årringbredde for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 1,9 mm, 4,8 mm og 2,6 mm. Densiteten har et omvendt forløp. Gjennomsnittlig basisdensitet for årring nummer 3, 15 og 30 (eller nærmeste årring for stammeskiver som har mindre enn 30 årringer) er henholdsvis 527 kg/m3, 333 kg/m3 og 406 kg/m3. Alle de seks proveniensene viser dette årringbredde- og densitetsforløpet. Alle de undersøkte proveniensene har vokst hurtig. Gjennomsnittlig årringbredde for hele materialet målt på små, feilfrie prøver er 4,1 mm, varierende fra 1,0 mm til 8,9 mm. Gjennomsnittlig basisdensitet er 326 kg/m3, varierende fra 238 kg/m3 til 474 kg/m3.Lineære regresjonsfunksjoner for sammenhengen mellom densitet og årringbredde for hver av de seks undersøkte proveniensene indikerer at dette forholdet er proveniensavhengig. Ukjent mellomeuropeisk proveniens (ME) har den høyeste densiteten i forhold til årringbredde. For små, feilfrie prøver er gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying 10,4 GPa, statisk bøyefasthet 65,8 MPa, trykkfasthet parallelt med fibrene 34,5 MPa og slagbruddarbeid 29,1 kJ/m2. Det er vanskelig å påvise klare forskjeller mellom proveniensene, men tendensen er at for de mekaniske egenskapene målt på små, feilfrie prøver har proveniens GAS10 og ME noe høyere verdier enn de andre proveniensene, og at proveniens BIS10 kommer dårligst ut. Dette har sammenheng med forskjeller i densitet. For rot-, midt- og toppstokkene har den norske proveniensen (CØ1) samlet sett høyere tømmerkvalitet enn alle de mellomeuropeiske proveniensene. De vanligste nedklassingsårsakene for tømmeret er krok, årringbredde og gankvist. Selv om tømmeret fra den norske proveniensen har en lavere frekvens av disse virkesfeilene, har heller ikke dette tømmeret en tilfredsstillende kvalitet med tanke på trelastproduksjon. Ved sortering av trelasten etter NS 3080 var det bare 2% av plankene som havnet i den beste sorterinksklassen (T30), og omlag halvparten av trelasten tilfredsstiller ikke kravet i NS 3080 om en densitet ved 20% trefuktighet (r20) på minimum 400 kg/m3. Kvist var den vanligste nedklassingsårsaken for trelasten sortert etter NS 3080 og Nordisk Tre. Trelasten fra proveniens CØ1 og FRE9 ga det høyeste kvalitetsutbyttet, både ved sortering etter NS 3080 og etter Nordisk Tre. Gjennomsnittlig elastisitetsmodul ved statisk bøying for de testede plankene (48x98 mm) er 8,5 GPa og gjennomsnittlig statisk bøyefasthet er 31,9 MPa. Det er ikke signifikante forskjeller i E-modul eller statisk bøyefasthet målt på trelast mellom de ulike proveniensene. Sorteringen av trelast etter NS 3080 har hatt begrenset effekt på grupperingen av trelasten i ulike styrkeklasser. Sammenhengen mellom tømmerkvalitet og trelastkvalitet for det undersøkte materialet er svak. Sammenlignet med andre undersøkelser av gran i Norge har det foreliggende materialet lavere styrke, målt på både små, feilfrie prøver og på trelast i standard konstruksjonsdimensjon. Selv om den stammeveden som dannes frem til trærne avvirkes får økt styrke, vil virket likevel ha en høy andel virkesfeil i tillegg til at en betydelig andel av stammeveden består av ungdomsved med dårlige styrke-egenskaper.
Forfattere
H. Rosenfeld Ragnar T. SamuelsenSammendrag
Artikkelen presenterer noen resultater fra undersøkelser i klimaregulert veksthus over lysets (årstidens) og temperaturens innvirkning på sensoriske, kjemsike og morfologiske kvalitetsegenskaper hos gulrot.
Forfattere
G Guttormsen T.N UglandSammendrag
Dekking er nødvendig for å oppnå en akseptabel avling av tidlige poteter. I april er temperaturen en minimumsfaktor også under enkel fiberduk, som bare gir ca. halvparten så stor temperaturheving som dobbel dekking eller tett solfangerplast. Ved dyrking av tidligpoteter for høsting sist i juni er det derfor ikke aktuelt å redusere produksjonskostnadene ved å bruke enkel fiberduk i april stedet for dobbeldekking eller vanlig solfangerplast. I mai bør en dekke noen uker med fiberduk, avhengig av værforholdene. De påviste resultater av ulik nitrogengjødsling er i hovedsak i samsvar med tidligere undersøkelser. Resultatene viser at 10-12 kg nitrogen er tilstrekkelig gjødsling ved høsting av ca. to tonn tidligpoteter pr. daa sist i juni.
Forfattere
Ragnar T. Samuelsen H. RoselfeldSammendrag
Artikkelen omtaler tidligere forsøk på området og presenterer rasultater fra feltforøk i 1996 med fem gulrotsorter på fire steder i Sør-Norge og fire steder i Nord-Norge. Både sensoriske, kjemiske og agronomiske kvalitetskarakterer blir omtalt.
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut SolbraaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gustav Fystro Sigmund FjelltunSammendrag
Nærings- og partikkelavrenning frå nedslagsfeltet til Volbubekken er rapportert for 1997/98, og sammenlignet med tidligere år. Feltet er 1680 daa, og jordbruksareal utgjer ca. 40 %. Separate målingar for utmarksareal er rapportert. Jordbrukspraksis og klima er gjort greie for i rapporten.
Forfattere
B.N. StafsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Nord-Norge blir storparten av arealet brukt til å produsere grovfôr som skal foredles gjennom husdyr på samme gardsbruket. Avlingsresultat vil derfor bestemme tilgangen på egetprodusert grovfôr. Dette stiller bøndene overfor mange tilpassingsproblemer i husdyrholdet, og det har stor betydning for kostnader og lønnsomhet. Erfaringer fra mange år tilsier at overvintringsskade på eng er et betydelig problem for mange brukere. I dette notatet forsøker vi å kvantifisere avlingsvariasjon og forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk med stor og bruk med liten variasjon. Vi benytter NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk for årene 1993 til 1997. I analysene har vi med bruk fra Nordland, Troms, Finnmark og Jæren som har vært med i driftsgranskingene i alle 5 årene. Dermed har vi data for alle bruk over en periode med både gode og dårlige avlingsår og år med problemer med overvintringsskader. Jæren er tatt med i analysene for å belyse forskjeller i avlingsvariasjon mellom landsdeler i Norge. For å belyse hvor stor variasjonen er mellom år i avlingsresultat for eng og beite og grønnfôr på mjølkeproduksjonsbruk i Nord-Norge beregner vi på bruksnivå gjennomsnittlig avling per dekar, avlingens standardavvik innenfor bruk, og tilhørende variasjonskoeffisient. Vi finner at Jæren har mer stabile avlinger enn de tre nordlige fylkene. Avlingsvariasjonene mellom fylkene i nord for samme vekst er ikke vesentlig forskjellige. Grønnfôr har gjennomgående større variasjon enn eng og beite. Beregningene viser at for eng og beite i Nordland, Troms, Finnmark og Jæren ligger gjennomsnittlig relativ variasjon omkring hhv. 18 %, 18 %, 15 % og 11 %. For grønnfôr er tilsvarende tall hhv. 44 %, 28 %, 38 % og 19 %. [...]