Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2003

Forfattere

Gunhild Børtnes Erling Berentsen

Sammendrag

Dersom ein ønskjer ein kålrotsort som "knaskerot" må smaken vera god. Seleksjonen linje 23  frå `Vige` såg svært lovande ut med god form og farge, men smaken var ikkje på høgde med dei andre sortane i 2001. Resultate var noko betre for linje 23 i 2002, og ein ønskjer å prøva vidare i 2003 saman med sortane Vigod og linje 34.

Forfattere

Astrid Johansen

Sammendrag

Bruk av husdyrgjødsel på eng ser ut til å auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av lfeire moglege årsaker til spreiinig og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôr og mjølk. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om mengder og tidspunkt for spreiing, stubbehøgde under varierande vêrtilhøve, og bruk av konserveringsmiddel.

Forfattere

Gunhild Børtnes Erling Berentsen

Sammendrag

Kålrot er ein av dei gamle tradisjonsrike grønsakene vi har i Norge. Kålrot har vore ei viktig kjelde for vitamin C i norsk kosthald. Av grønsakene er kålrot ein av dei viktigaste artane og kan dyrkast over store delar av landet.

Forfattere

Gunhild Børtnes Erling Berentsen

Sammendrag

Ved NLH ble det i årene 1997 til 2000 gjennomført et prosjekt der en gjorde utval i den norske sorten `Vige`. En av linjene i utvalet linje 23, hadde fine runde røtter med glatt overflate og god skoltfarge. med tanke på å kunne bruke denne sorten til bunting som "knaskerøtter", ville en prøve forskjellige planteavstander for å oppnå ønsket størrelse på røttene.

Forfattere

Åshild Ergon

Sammendrag

I løpet av en snørik vinter kan det oppstå store skader i plen på grunn av overvintringssopper. Golfgreener er spesielt sårbare på grunn av den intensive driften med hyppig klipping, vanning, gjødsling og mye slitasje. I tillegg er ofte sortene som brukes ikke blant de som er best tilpasset våre breddegrader. Det finnes kjemiske midler mot overvintringssopper, men mye kan også gjøres ved hjelp av rett valg av plantemateriale og en bedre forståelse for hvordan plantenes fysiologi påvirkes av driften. Slike tiltak vil også hjelpe mot skader forårsaket av fysiske faktorer som frost og snødekke.

Forfattere

Tor J. Johansen Leikny Toften

Sammendrag

Insektnetting satt opp som et 1,8 m høyt gjerde rundt felt med kålrot har begrenset angrepene av kålfluer betydelig i en forsøksserie i Nord-Norge.  I gjennomsnitt var eggfangstene innenfor gjerdene redusert med 92 prosent i forhold til utenfor. Skadegraden ved høsting var 18 mot 66 utenfor og de salgbare avlingene godt over 4 tonn per dekar innenfor gjerdene mot ca. 1,5 tonn utenfor.  Noen tilfeller med uakseptable sterke angrep innenforgjerdene kan trolig tilskrives feil montering av nettet eller turbulens på grunn av bygninger, trær e.l.

Forfattere

Rita Hübner Haldor Fykse Karl Hurle Sonja Klemsdal

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Nina Heiberg Finn Måge

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt  over dyrkingsområder, bruksområder, og behandling av solbær, rips og stikkelsbær i verden. Kjemisk innhold, ernæringsmessig innhold, aktuelle sorter og morfologiske og anatomisk oppbygging av fruktene er også omtalt.

Forfattere

Dag Røen Lars Nornes Gunnhild Jåstad

Sammendrag

Planteforsk Njøs la i 1998 om nokre forsøksfelt med eple, pære og plomme til økologisk drift. I omleggingsfasen undersøkte vi årsaker til fråsortering i usorterte fruktprøvar. I eple var epleskurv, rognebærmøll og andre sommarfugllarvar viktigaste årsakar til fråsortering. I pære var pæreskurv, steinceller på grunn av tegestikk og gnag av sommarfugllarver viktigast. Plomme er den fruktarten som ser ut til å vera lettast å dyrka økologisk, og vi hadde der eit akseptabelt nivå av skadde frukter.

Forfattere

Tor Lunnan

Sammendrag

Blandingar av gras og kvitkløver er testa fire stader i Norge: Holt (Tromsø), Kvithamar (Stjørdal), Løken (Øystre Slidre) og Særheim (Klepp). Kvar stad er fire haustesystem og to sortar av kvitkløver prøvde. Reint gras var med som kontroll. Avling og nitrogenfiksering var høgast på Særheim og lågast på Holt. Fôrkvaliteten var høg, sjølv om proteininnhaldet var lågt i førsteslåtten. Forskjellane mellom kvitkløversortar og haustesystem var små.