Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Mats HøglindSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over nylig gjennomførte og pågående aktiviteter ved Planteforsk Særheim forskningssenter innenfor beiting med storfe. Resultat fra 1997-2001 oppsummeres. I forsøk med beitende kastrater og okser har vi undersøkt avling, kvalitet og smakelighet hos forskjellige arter og sorter. I forøk med melkekyr har vi undersøkt hvordan fôropptak og melkeproduksjon påvirkes av tilgjengelig grasmengde, graskvalitet og kraftfôrmengde.
Forfattere
Tor LunnanSammendrag
Effekten av ulik haustbehandling på overvintringa av fleirårig raigras er undersøkt under feltforhold i forsøksringar frå Agder til Trøndelag. Eit seint tidspunkt for siste hausting i oktober/november gav negative utslag på avlinga året etter og dårlegare fôrkvalitet på hausten enn tidlegare hausting. Sterk N-gjødsling gav små utslag samla sett. Høg stubbhøgd ved siste hausting gav større førsteslått året etter, men avlingstapet ved høg stubbing om hausten var større enn meiravlinga året etter.
Forfattere
Trond Rafoss May-Guri SaethreSammendrag
Effekter av nåværende og framtidig klimaregimer på den romlige og tidsmessige utbredelse av Eplevikler (Cydia pomonella) og etableringspotensiale for Koloradobille (Leptinotarsa decemlineata) ble undersøkt i forhold til klimadata hentet fra et nettverk av agrometeorologiske stasjoner i Norge. Studiet ble gjennomført ved bruk av CLIMEX, en dynamisk klimasammenligning- og klimarespons modell, som predikerer potensiell utbredelse for en organisme basert på den kjente geografiske utbredelse. Validering av CLIMEX modell-prediksjoner for C. pomonella mot feltregistreringer av artens utbredelse i Norge resulterte i et justert sett av klimarespons parametere for C. pomonella. Den tidsmessige forekomst av C. pomonella ser ut til å påvirkes av klima (temperatur) og insekticid behandlinger mot Rognebærmøll (Argyresthia conjugella) i foregående sesong. Klimaendring scenarier (0.1 °C økning per breddegrad i daglig maksimum- og minimum temperaturer) indikerte en utvidelse av potensiell geografiske utbredelse for C. pomonella, og 23 nye lokaliteter ble funnet å kunne gi tilfredsstillende betingelser for langtids overlevelse. Forekomst og skadegjører status for C. pomonella ble funnet å kunne øke dramatisk på de lokaliteter der arten allerede er etablert. Leptinotarsa decemlineata vil med dagens klima bare midlertidig finne tilfredstillende klimaforhold i Norge, og vil således bare være i stand til å etablere interime populasjoner i noen få regioner. Klimaendring scenarier for L. decemlineata indikerte at arten vil kunne etablere seg så langt nord som 64 °N, hovedsakelig i de indre deler av det østlige Norge. Generelt kan de sies om de metoder som her er anvendt, at de støtter prosessen med å redusere usikkerhet både i vår kunnskap om disse artene og om livsmiljø, hvilket er kritiske elementer for å kunne forutsi hvorvidt en art er i stand til å etablere seg i et nytt område.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
Angrep av soppen Fusarium og innhold av mykotoksiner i korn varierer mye mellom ulike åkre og år og avhenger av mange faktorer. Mye nedbør, spesielt i kornets blomstringsperiode er nok viktigste faktor som kan øke innhold av Fusarium i kornet. I tillegg er soppsprøyting, høy N-gjødsling og bruk av stråforkorter blant de faktorene som kan gi noe forhøyet Fusarium-infeksjon. I tillegg til å unngå bruk av ovennevte innsatsfaktorer har økologiske dyrkingsmetoder som oftest også et mer variert vekstskifte enn de fleste norske kornbruka. Et mer variert vekstskifte er brukt som forklaring på hvorfor man har funnet lavere innhold av mykotoksiner i korn i en Tysk undersøkelse. Utfra det man vet om ulike faktorers påvirkning på Fusarium-infeksjon i korn er det ingenting som tilsier at innholdet av mykotoksiner skulle være høyere i økologisk korn, snarere tvert imot.
Sammendrag
Forekomsten av Pythium spp. og Phytophthora spp. i norske veksthus med dyrking av grønnsaker i vannkultur, ble undersøkt i perioden 1990-1995. I tomat og salat var Phytophthora cryptogea den vanligst forekommende arten. I agurk, den mest undersøkte kulturen, var Pythium gruppe F og Pythium irregulare de to dominerende arter. Phytophthora ble ikke funnet på agurk. Patogeniteten til de isolatene som forelå fra undersøkelsen, ble testet på frøplanter av agurk. De mest agressive artene var Pythium aphanidermatum, Pythium ultimum, Pythium paroecandrum og Pythium irregulare.
Forfattere
Ricardo HolgadoSammendrag
I Norge har korncystenematode Heterodera spp.(CCN) vært kjent siden 1925. Symptomer på angrep av CCN viser seg vanligvis i felt som flekker med kortvokste planter. I Vestfold har en i alle år hatt skifter hvor det opptrer flekker med dårlig vekst i korn. Ved observasjoner av nematoderesistente kornsorter vinteren 1999, og høsten 2000 ble det undersøkt 14 jordprøver på forskjellige steder i Vestfold. Det ble funnet H. avenae og/eller H. filipjevi i 13 av prøvene. Med bakgrunn i disse undersøkelsene ble det startet et 3 årig prosjekt, "Utbredelse av, og tiltak mot korncystenematode i Vestfold". Målsettingen for prosjektet var å undersøke utbredelsen av CCN i Vestfold, og å finne tiltak for korndyrkere. Prosjektet startet i januar 2002. Det ble tatt ut 57 jordprøver hos 30 korndyrkere. I 31 av prøvene ble det funnet arter av CCN, mens det ikke ble funnet CCN i 26 av prøvene. Etter første år i nematodeprosjektet har vi erfart at CCN er en vanlig forekommende skadegjører på sandige jordarter med dårlig vekst i kornåker. I tillegg til dette ble det gjort feltforsøk hos 3 kornprodusenter (lokaliteter :Kvelde, Stokke, Sandefjord) i Vestfold. Resultatene viser forskjeller i avling og oppformering når en sammenligner de 2 cystenematodeartene.
Sammendrag
During a period of five years (1998 - 2002), 26 strawberry cvs and 5 selections were tested for resistance to crown rot. Cold stored plants inoculated with zoospores of Phytophthora cactorum were used in all experiments. The results showed that resistance to P. cactorum vary greatly between cvs, and the most resistant ones were Senga Sengana, Induka, Melody, Glima, and Bogota, while the most susceptible were Tamella, Inga, Evita and Jonsok. The results were compared to those obtained by other authors, and there were clear indications that the genetic background affects the degree of susceptibility to P. cactorum. Many of the most resistant cvs descend from Senga Sengana (e.g. Bounty, Glima, Induka and Melody), and several of the most susceptible cvs have common parentage (e.g. Inga, Tamella, Elsanta and Evita). In a resistance test of the progeny from two separate crosses between a resistant and a susceptible cv. 61 and 65 % of the offspring were intermediately to very susceptible, and 17 and 13 % were resistant at the level of Senga Sengana. Hence, there is a high risk of losing offspring with high levels of resistance if selection for resistance to crown rot is not performed at an early stage in a breeding programme.
Sammendrag
Hvete fra forskjellige feltforsøk ble analysert for DON. Mengde Fusarium spp. ble bestemt morfologisk og F. avenaceum, F. langsethiae og trichotecenproduserende gener ved kvantitativ PCR. DON ble funnet i 36 av 51 prøver i lave konsentrasjoner. Alle prøvene var infisert med F. avenaceum. En multippel regresjon viste en sterk korrelasjon mellom DON og værparameterene relativ luftfukighet og mm nedbør ved blomstring og nedbør de to siste ukene før høsting. Behandling med azoksystrobin (Amistar) økte både DON-innholdet og forekomsten av F. culmorum. Det var en positiv signifikant korrelasjon mellom F. avenaceum bestemt morfologisk og ved hjelp av PCR. Det var ingen sikker sammenheng mellom F. culmorum og tri5 gener bestemt ved kvantitativ PCR.
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Overflatekalking av eng påverka opptaket og innhaldet av fem av i alt seks undersøkte mikromineral i hausta gras andre og tredje året etter at 125, 250 og 500 kg CaO-ekvivalentar vart tilført per daa. Det vart utslag for kalking sjølv på felt kor pH auka i berre dei øvste 2.5 cm av jorda. I gjennomsnitt gjekk innhaldet av Mn, Co, Zn og Cu i graset ned med høvesvis 40, 30, 20 og 10 % etter kalking. Innhaldet av Fe var ikkje eintydig påverka, medan innhaldet av Mo auka med omtrent 40 %. Utslaget for kalking hadde sterk samanheng med jordeigenskapar utan at desse kunne identifiserast i denne undersøkinga. Det var samtidig lite påverka av kalkmengde. Med tanke på behovet hos drøvtyggjarar, var det på nokre felt, uavhengig av behandling, lite Co og Zn i plantane. Forholdet mellom Cu-innhaldet og Mo-innhaldet var i mange prøvar heller ikkje optimalt i høve til behovet. Avhengig av utgangspunktet, vil kalking både kunne forverre og betre mikromineralstatus i grovfôret.
Forfattere
Gustav Fystro Anne Kjersti BakkenSammendrag
Overflatekalking av eng påverka opptaket og innhaldet av fem av i alt seks undersøkte mikromineral i hausta gras andre og tredje året etter at 125, 250 og 500 kg CaO-ekvivalentar vart tilført per daa. Det vart utslag for kalking sjølv på felt kor pH auka i berre dei øvste 2.5 cm av jorda. I gjennomsnitt gjekk innhaldet av Mn, Co, Zn og Cu i graset ned med høvesvis 40, 30, 20 og 10 % etter kalking. Innhaldet av Mo auka med omtrent 40 %. Utslaget for kalking hadde sterk samanheng med jordeigenskapar utan at desse kunne identifiserast i denne undersøkinga. Det var samtidig lite påverka av kalkmengde. Med tanke på behovet hos drøvtyggjarar, var det på nokre felt, uavhengig av behandling, lite Co og Zn i plantane. Forholdet mellom Cu-innhaldet og Mo-innhaldet var i mange prøvar heller ikkje optimalt i høve til behovet. Avhengig av utgangspunktet, vil kalking både kunne forverre og betre mikromineralstatus i grovfôret.