Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. ØverlandSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John Ingar Øverland Jørn K. BrønstadSammendrag
I fem forsøk på sørøstlandet i 2000-2002 ble ulike halmbehandlingsmetoder etter tresking prøvd ut. Forsøkene viste at hvis halmen blir liggende igjen urørt i strenger etter frøtreskinga vil plantenes vekst bli hemmet og frøavlingen året etter sterkt redusert. For å unngå avlingsreduksjon må frøhalmen etter andregangs tresking enten spres jevnt utover enga ved hjelp av treskerens halmkuttingsutstyr og/eller med traktormontert halmsnitter, eller frøhalmen må brennes eller fjernes like etter tresking. Hvis det er stubbet høyt ved frøtresking vil en behandling som inkluderer snitting av stubb ha positiv virkning på frøavlingen. I middel av fem forsøksfelt ble de høyeste frøavlingene produsert på ruter hvor stubb og halm enten ble brent eller snittet like etter tresking. Brenning av stubb, gjenvekst og kuttet eller ubehandla halm om våren kan skade plantene på grunn av stor varmeutvikling, og bør av den grunn unngås.
Forfattere
Lars Tørres Havstad John I. Øverland Per O. LindemarkSammendrag
I fem forsøk har brenning av dødt plantemateriale (stubb og gjenvekst) før vekststart i andre og tredjeårs frøeng av engsvingel gitt en avlingsøkning på 18 prosent sammenlignet med ruter uten vårbrenning. Tredjeårs engsvingelfrøeng bør sprøytes med pyretroid (for eksempel Fastac) ved begynnende strekningsvekst i slutten av mai. I andreårseng kan vi ikke anbefale rutinemessig insektsprøyting, i hvert fall ikke hvis frøenga er brent om våren.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Peter StantonSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. På bakgrunn av erfaringene i prosjektet er det laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus, med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Utvikling og adferd hos Eretmocerus eremicus n.sp. Rose & Zolnerowich (Hymenoptera: Aphelinidae) og denne snyltevepsens evne til å bekjempe bomullsmellus, Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) biotype B på julestjerne, ble undersøk i klimastyrte veksthusrom ved de temperaturene og daglengder som brukes i julestjernedyrkingen. Utviklingen fra egg til voksen tok 15,6, 28,5 og 46,2 dager ved henholdsvis 24 oC, 21 oC and 18 oC. Snyltevepsen brukte 16 % mindre tid på å søke (gå), og 40 % mindre tid til å håndtere vertene (tromming med antennene, undersøke verten med eggeleggingsbrodden og egglegging) ved 18 oC enn ved 24 oC ved en vert-tetthet på 1,8 bomullsmellusnymfer per cm2 bladareal. Tiden som ble brukt til pussing av bein og antenner og til å hvile, økte med henholdsvis 45 og 52 % når temperaturen ble senket fra 24 oC til 18 oC, og antall verter som ble funnet og antall egg som ble lagt ble omtrent halvert, fra henholdsvis 16,5 til 8,9 verter/time og 3,9 til 1,8 egg lagt/time. Egg ble lagt i litt over 20 % av vertene som ble funnet. Flyvingen ble vesentlig redusert ved 18 og 15 oC. I burforsøk med en utslippsrate på 2,5 E. eremicus hunner per voksen bomullsmellus ble en gjennomsnittlig parasitteringsprosent på ca. 80 % ble funnet ved 24 og 21 oC, og bekjempelsen av bomullsmellus var god (96-98 % effekt etter 12 uker). Denne prosenten ble mer enn halvert ved 18 oC. Vesentlig færre verter ble drept som følge av vertsspising ved 18 oC i forhold til 21 og 24 oC. Kontroll av bomullsmellusa ble ikke oppnådd ved 18 oC. Mens temperaturen hadde stor innvirkning på effektiviteten av E. eremicus, hadde daglengden ingen betydning.
Forfattere
Astrid JohansenSammendrag
Ulike tilhøve i samanheng med spreiing av husdyrgjødsel på eng og eventuell verknad på surfôrkvalitet og risiko for overføring av anaerobe sporar til mjølk vert diskutert. Resultat frå utanlandske undersøkingar og forsøk gjennomført ved Planteforsk Kvithamar forskingsstasjon vert presentert. Forsøka omfattar både ulike mengder og typar husdyrgjødsel, samt spreiemåtar og spreietidspunkt i høve til hausting. Det vert konkludert med at bruk av husdyrgjødsel på eng kan auke risikoen for å få redusert gjæringskvalitet i surfôr. Likevel er husdyrgjødsel berre ein av fleire årsaker til spreiing og oppkonsentrering av anaerobe sporar i fôret. Vel så viktig som gjødslingspraksis er truleg vêrtilhøva før og under hausting, samt hausteteknikken. Det vert gitt enkle råd om korleis ein kan minske risikoen ved bruk av husdyrgjødsel på eng.
Forfattere
Astrid Johansen Kari Ljøkjel Leidulf NordangSammendrag
Det er gitt eit oversyn over åtte forsøksseriar og undersøkingar frå ulike delar av landet der innhaldet av ulike mineral er kartlagt. Gjennomsnittstal og variasjon i innhaldet av kalsium, fosfor, magnesium, natrium, svovel, jarn, mangan, kopar, sink og kobolt er synt. Behovstal for dei ulike minerala er også presentert. Det vert vist at ein ved å bruke gjennomsnittstal for innhaldet av fosfor og kalsium risikerer mangelfull forsyning ved låge avdråttsnivå, særleg når grovfôropptaket er høgt. Både dei resultata som er presenterte her og det ein kjenner til frå andre undersøkingar gir grunn til å sjå nærmare på forsyninga av svovel, både i grovfôr og i totalrasjonen. Vidare ligg innhaldet av natrium ofte så lågt i gorvfôret at det svarar til under 10% av behovet hos dyra. Når det gjeld mikromineral er det spesielt forsyninga av kopar, sink og kobolt som er mangelfull. Det er behov for ytterlagare undersøkingar og vurderingar for å få eit betre beslutningsgrunnlag for lokalt tilpassa fôrplanar der bruk av tilskottsfôr inngår.
Forfattere
Heleen de Wit Trond RafossSammendrag
Arealproduktivitet er en viktige faktor ved verdsetting av arealer i et jordskifte. De naturgitte betingelser for avlinger som kan oppnås på et areal, består først og fremst av klima og jordsmonn. Formålet med denne studien er å styrke grunnlaget for verdsetting av jord ved å undersøke sammenhenger mellom avlingsmengde for korn, jord og klima. Eksisterende data fra plantedyrkningsforsøk i korn på Østlandet og i Trøndelag fra 1990 til 2001 er koblet sammen med jordsmonn- og værdata. Foreløpige resultater fra Romerike viser at det er spesielt i tørkeår at jordsmonnegenskaper forklarer mye av variasjonen i avlingsnivå. Viktige jordsmonn- egenskaper er tekstur og vannleveringsevne. Lineære regresjoner av avlingsdata mot ulike jordvariable direkte, gir imidlertid ingen stabile relasjoner. Dette skyldes at ulike jordvariable samvarierer i stor grad. Det er derfor nødvendig å konstruere forklaringsvariable som er uavhengige av hverandre, eksempelvis med bruk av prinsipal komponent metoder, og som samtidig har stor betydning for plantevekst. Resultater fra dette pågående arbeidet vil kunne generaliseres og også framstilles i kart, hvilket øker muligheten å benytte resultatene for verdsettingsformål.
Forfattere
Haldor Fykse Kjell WærnhusSammendrag
Formålet med forsøksfeltet var å studera effekten av harving og sprøyting på ugras og avling over ein lengre periode. Harvinga vart utført anten 1 gong a)i tidsromet frå kornet spirte til det hadde eitt blad, b)då kornet hadde utvikla 3 - 4 blad, eller 2 gonger, d.v.s ved begge desse tidspunkta. Til sprøytinga vart nytta Ariane S i 1/3, 2/3 og 3/3 dose samtidig med siste harv-ing. I feltet vart det registrert 14 ugrasartar totalt. Gjetartaske, jordrøyk, meldestokk og åker-stemorsblom utgjorde i sum 83 % første året og 92 % siste året. Ugrasmengda før behandling varierte mykje mellom åra, men viste ut gjennom forsøksperioden generell nedgang på be-handla ledd, mest for 2 gongers harving og sprøyting. Ein gongs harving tidleg hadde svakast behandlingseffekt og største herbiciddose sterkast. Det var liten skilnad mellom sprøyting og to gongers harving. Behandlingseffekten varierte mellom åra, mest for harving. Jordrøyk og åkerstemorsblom var sterkare enn meldestokk mot harving. Frømengda i jorda minka med åra, tydelegast etter sprøyting og 2 gongers harving. Det var svak, positiv korrelasjon mellom frømengda i jorda og talet på oppspirt ugras, men stor variasjon mellom åra. Harving seinka utvikling av kornet. Avlingsutslaget varierte mykje frå år til år - i gjennomsnitt gav sprøyting avlingsauke og harving avlingsnedgang. Hektolitervekta vart lite påverka av behandlingane, medan vassprosent og avrensprosent gjennomgåande vart lågast etter sprøyting. Tromling av åkeren på 3 - 4 bladstadiet for kornet, reduserte avlinga.