Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen oppsummerer erfaringer med skadedyr og biologisk kontroll fra to brukerstyrte prosjekter per oktober 2001. I prosjektet om jordbær ble de fleste skadedyra holdt i sjakk av nyttedyr, med unntak av jordbærmellus (Aleyrodes lonicerae). I et forsøk med rovmidden Amblyseius/Neoseiulus californicus mot spinnmidd i jordbær, etablerte ikke denne rovmidden seg i det hele tatt, og andre rovmidd, Phytoseiulus persimilis og A./N. cucumeris, tok over. ( N californicus er ikke lenger godkjent for bruk i Norge.) For mer om bjørnebær se mer oppdaterte artikler under "Elektroniske publikasjoner" om Rubus på Planteforsks hejmmesider
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dyrkingsveiledningene for de viktigste artene innen konvensjonell og økologisk frøavl er nå lagt ut på Planteforsk sine internettsider.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Det finnes ulike typer av fuktighetsmålere til bestemmelse av vanninnholdet i frø . Planteforsk Landvik er i gang med testing av de vanligste måleapparatene som finnes på markedet (Wile 55 og 65 og Supertech 2500). Artene som blir undersøkt er timotei, engsingel og rødkløver.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Hydro N-testeren (HNT) ble i 2001 (5 felt) og 2002 (5 felt) prøvd ut som hjelpemiddel til å vurdere N-behovet ved begynnende strekningsvekst (delgjødsling) i praktisk frøavl av Grindstad timotei. De anbefalt delgjødslingsmengdene, som ble regnet ut ved hjelp av HNT-modellen (tilført N-mengde (kg/daa)= -0.037 x HNT-verdi + 15.641), var basert på 10 forsøksfelt med et relativt stort legdepress i perioden 1998-2000. Ved delgjødsling ble N-mengdene anbefalt ut fra HNT-modellen testet mot tre faste N-nivåer (0, 2.5 og 5.0 kg/daa). Alle feltene var ved tidlig vekststart gjødslet med 4-5 kg N/daa. Hydro N-tester målingene gav god informasjon om plantenes nitrogenstatus ved delgjødsling både i 2001 og 2002. I 2001-sesongen var det imidlertid lite legdepress i vekstsesongen, og de anbefalte N-mengdene ble av den grunn for små til å gi optimale frøavlinger. Best ut avlingsmessig i 2001 kom leddet med største delgjødslingsmengde (5 kg N/daa). I 2002 var legdepresset betydelig større enn i 2001, og det var av den grunn bedre samsvar mellom optimalt avlingsnivå og de anbefalte N-mengdene. I middel av alle feltene i 2002 var frøavlingen på ruter delgjødslet etter HNT-modellen om lag 7, 3 og 8 prosent høyere enn ruter gjødslet med henholdsvis 0, 2.5 og 5.0 kg N/daa. Ut fra en samlet vurdering kan bruk av Hydro N-tester i frøeng av Grindstad timotei gi nyttig informasjon plantenes nitrogenstatus, og dermed behovet for nitrogen ved delgjødsling. Best samsvar mellom anbefalte N-mengder vil det normalt være i år med moderat til stort legdepress i enga. En ny justert HNT-modell: Tilført N-mengde (kg/daa) = -0.0333 x målt HNT-verdi + 14.787, som er korrigert for forsøksfeltene i 2001 og 2002, anbefaler en noe sterkere gjødselpraksis ved delgjødsling. I år med lite legdepress vil nok imidlertid de anbefalte N-mengdene også etter den nye modellen være for små til å oppnå maksimale frøavlinger.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det brukerstyrte prosjektet "Kutting og tilbakeføring av halm ved frøavl av timotei, engsvingel og rødkløver" ble innvilget av Norges forskingsråd i desember 2002 . Forsøkene med behandling av både kornhalmen i gjenleggsåret og frøhalmen i engåra vil ta til i fra høsten 2003.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I områder med ustabilt vinterklima kan en oppnå mindre vinterskader, og dermed avlingsgevinst, ved å beholde det isolerende laget av stubb og gjenvekst gjennom vinteren. For å oppnå maksimale frøavlinger må imidlertid stubb og vissent plantemateriale (daugras) fjernes om våren. Aktuelle tiltak kan være vårbrenning eller snitting og spredning av plantemassen ved hjelp av traktormonteret beitepusser/halmsnitter. Vårbrenninga bør utføres tidligst mulig (før vekststart) for å unngå skade på plantenes vekstpunkt. Praktiseres snitting av stubb og daugras bør behandlingen utføres mens det enda er tele i jorda, eller vente til jorda har tørket noe, for å unngå kjøreskader. I et forsøk i Vestfold, med avpussing og brenning til ulike tider om våren, ble de høyeste frøavlingene oppnådd på ruter som var avpusset med slåmaskin eller snittet med halmsnitter ved vekststart.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
I 2001 og 2002 ble rødkløversortene Lea (diploid), Lone (tetraploid) og Reipo (tetraploid) og timoteisorten Noreng godkjent for opptak på norsk sortsliste. Planteforsk har testa frøavlsegenskapene til de nye sortene. I middel av 6 felt med ulike sorter og foredlingslinjer av timotei oppnådde Noreng frøavlinger som var fullt på høyde med de etablerte sortene Vega og Engmo (82-86 kg/daa). I feltene med diploide rødkløversorter (5 felt) var Lea fullt på høyde med målestokksorten Nordi (om lag 67 kg/daa). Undersøkelsene viste også at Reipo var en bedre frøprodusent enn Lone og målestokksorten Kolpo. Av den grunn bør Reipo være førstevalget ved introduksjon av en ny norsk tetraploid rødkløversort.
Forfattere
Sverre Kobro Linda Søreide Endre Dønne Trond Rafoss Gunnhild Jåstad Peter WitzgallSammendrag
Vekselbæring hos rogn er studert ved 45 lokaliteter in sydlige Norge i 22 år. Vi presenterer data for årlig variasjon in fruktsetting på rogn, og viser at vekselbæring er romlig synkron i Norge og trolig i hele Fennoscandia. Rognebærmøll Argyresthia conjugella Zeller er en viktig frø predator på rogn. Vi presenterer data for forekomst av rognebærmøll i rognebær i disse årene og diskuterer konsekvensene av vekselbæring for rognebærmøll som skadegjører i eple. Vi konkluderer at vekst og klima har liten påvirkning på blomsrings intensitet og foreslår at vekselbæring hos rogn er et tilpasset forsvar mot frøpredasjon og et nytt eksempel på predator metning: år med dårlig bæring hemmer rognebærmøllet og forbereder rogna på et følgende bæreår.
Forfattere
Mikkel Bakkegard Anne Kari Bergjord Bernt Olav Hoel Hans Jostein Tandsæther Lasse WeisethSammendrag
Startgjødsling ble prøvd ut i tre forskjellige forsøksserier. I den ene forsøksserien ble forskjellige typer gjødsel prøvd som startgjødsel (Trippel superfosfat P20, Opti Start NP 12-23 og HydroComplex Partner). Den andre serien prøver startgjødsling som prinsipp i vårkorn, der den antatt beste startgjødseltypen brukes (Opti Start). I den siste serien prøves stargjødsling i form av Opti Start til høsthvete. Forsøkene viser relativt små og usikre utslag for startgjødsling. Variasjonen fra felt til felt er imidlertid nokså stor. Dette tyder på at startgjødsling ikke alltid er fornuftig, men at strategien kan være riktig under visse forhold.