Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
To arter av rotgallnematoder er oppddaget på friland i Norge. I utlandet finnes det arter som om de ble introdusert vil bli alvorlige skadegjørere i potet. Faktaarket gir oversikt på kjent situasjon for rotgallnematoder i Norge pr. 01.08.2003.
Forfattere
Christer Magnusson Bonsak HammeraasSammendrag
Rotsårnematoden Pratylenchus penetrans er vanlig som parasitt på en rekke kulturplanter og kan blant annet forårsake stor skade i beplantninger med eple og kirsebær. Andre viktige nematodetyper på frukttrær er "pin-nematoder" (slekten Paratylenchus), ringnematoder (familien Criconematidae), spiralnematoder (familien Hoplolaimidae), dolknematoder (Xiphinema) og nålnematoder (Longidorus). Svært viktig for skade på trærnes utvikling og fremtidig produksjonsevne er antallet nematoder i jorda, særlig det første året etter planting. Forståelse av nematodenes effekter på frukttrær krever kjennskap til de enkelte artenes oppformeringsevne på den aktuelle grunnstammen og skadelighet på både grunnstammer og sort. Artikkelen viser også undersøkelser som er gjort i et 11 år gammelt morellfelt ved Ullensvang forskningssenter i Hardanger. Grunnstammene i bestandet var GM61, GM69, Colt og Prunus avium "Sandøya", fordelt på sortene Van, Kristin og Stella. Strategier for å unngå/redusere skade av nematoder kan være; ta jordprøver for å kartlegge nematodesituasjonen før planting, bruk av nematodefrie grunnstammer, bruk av planter som er tolerant eller resistent mot nematoder, og valg av underkulturer som ikke medfører sterk oppformering av nematoder.
Forfattere
jihong liu clarkeSammendrag
T. atroviride P1 (ATCC 74058), tidligere kjent som T. harzianum P1, har blitt brukt som et effektivt biokontroll-middel for bekjempelse av flere plantesykdommer. Det er vist at dette soppisolatet kan virke som en mykoparasitt mot et antall økonomisk viktige luftbårne og jordoverførte plantepatogener. Flere kitinolytiske enzymer produsert av T. atroviride P1, er blitt karakterisert. Vi har isolert et nytt endokitinasegen, ech30, og sammen med ech42 og nag1, er ekspresjonen av disse tre genene, som koder for enzymene ECH30, ECH42 og NAG1, blitt studert ved bruk av real-time RT-PCR metoden. I følge våre resultater, reguleres ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 ved en interaksjon mellom nitrogen, glukose og kitin under ulike vekstbetingelser. Den høyeste og tidligste ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 induseres ved mangel på glukose og nitrogen, dvs ved lav konsentrasjon av glukose og ammonium acetat (eller ingen ammonium acetat) i vekstmediet. Høy konsentrasjon av glukose og ammonium acetat derimot, reduserer uttrykket av alle 3 genene. Den repressive rollen for glukose og nitrogen når det gjelder ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 ble bekreftet ved bruk av prinsipalkomponentanalyse. Det ble funnet en sterk negativ forbindelse mellom kitin og ech30 ekspresjon, dette til forskjell fra den generelt positive forbindelsen mellom kitin og genene ech42 og nag1. Alternative nitrogenkilder og autolyse i T. atroviride P1 diskuteres også. I konfrontasjonsassay mellom T. atroviride P1 og ulike plantepatogene sopp, indikerer resultatene at også ech30, tilsvarende det som er kjent for ech42 og nag1, trolig er involvert i mykoparasittisme. Ekspresjonen av ech30, ech42 og nag1 blir trolig regulert forskjellig i hver enkelt vert/parasitt samspill. Kitinaser fra T. atroviride P1 uttrykt i transgene planter, har vist en sterkere effekt mot et videre spekter av sopp, sammenlignet med kitinaser fra planter og bakterier. Genene ech42 og nag1 ble derfor transformert inn i bygg cv Golden Promise ved hjelp av genkanon. De to genene ble satt under regulering av henholdsvis en aleuronspesifikk Ltp2 promoter og av CaMV 35S promoteren. Transformasjonen resulterte i transgene linjer av bygg med ech42 eller nag1. Ved real-time PCR analyse ble det vist at transformantene inneholdt multiple kopier av de introduserte genene. Studier av T1 generasjonen viste ustabil ech42 ekspresjon. Etter inokulering med Fusarium culmorum, viste planter i T1 generasjonen varierende grad av resistens, fra høy resistens til mottakelig reaksjon. Morfologiske studier viste noe redusert plantehøyde hos de transgene plantene samt unormal morfologi hos den ene transgene linjen.
Forfattere
Dag RøenSammendrag
En forutsetning for å lykkes med økologisk epledyrking er å bruke sorter som er sterke mot epleskurv. Artikkelen presenterer resultat fra en prøving hos dyrkere av 6 eplesorter i økologisk dyrking. "Aroma" forsvarer fortsatt plassen som hovedsort for økologisk dyrking i Norge, mens "Nanna" er en ny, aktuell tidligsort.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Pest risiko analyse representerer et kommende felt innenfor risikoanalyse som evaluerer potensiell risiko for innførsel og etablering av planteskadegjørere til geografiske lokaliteter, og deretter vurderer alternative tiltak for å redusere denne potensielle risiko. Utvikling av ny og tilpasset metodikk er nødvendig for å besvare spørsmål knyttet til pest risiko analyser for eksotiske planteskadegjørere. Dette forskingsarbeidet beskriver en ny metode for å predikere muligheten for etablering og videre spredning av en planteskadegjører til nye områder med Ralstonia solanacearum, en bakteriesjukdom i potet, som "case". Metoden kombinerer de kvantitative metodene, stokastisk simulering og geografiske informasjonssystem med kunnskap om skadegjørerens biologi og miljødata for å avlede ny informasjon om skadegjørerens etableringspotensiale i et geografisk område der den ikke har vært introdusert. Metoden som foreslås utvider eksisterende metodikk for å sammeligne skadegjøreres egenskaper med miljøbetingelser, ved modellering og simulering av spredings adferd for organsimen. Spørsmål relatert til integrering av romlige variable risikoanalyse-modeller diskuteres også i artikkelen.
Sammendrag
Årleg gjødsling med minimum 10 kg kalium pr dekar er naudsynt for å oppretthalde avlingsnivået i økologisk dyrka eng på kaliumfattig jord. Kaliummangel i timotei er først synleg når konsentrasjonen av kalium kjem under 1,5%. Husdyrgjødselmengdene på eit økologisk drive gardsbruk er moderate. Tilførselen av kalium vert dermed liten, og innhaldet av både timotei og kløver vert redusert. 5 kg kalium pr dekar i tillegg til 3 tonn gylle vil betre situasjonen mykje.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. Aamlid Ola M. Heide Olavi JunttilaSammendrag
Den reproduktive utviklingen til enkeltplanter av hundegras "Apelsvoll" og bladfaks "Løfar" ble studert i en daglengde-tunnel, hvor den ene halvdelen av hver plante ble primærindusert til blomstring ved kort-dag (KD=8t) mens den andre halvdelen av planten ble eksponert for ikke-induktive lang-dags (LD=24t) forhold. Selv om usplitta kontrollplanter viste at hundegras har et absolutt krav til KD-induksjon, blomstret 38% av de LD-behandla "halv-plantene" hvis motsatt plantehalvdel var eksponert for KD. Hos bladfaks førte KD-behandling av halve planten til en fem-dobling av blomstringen på den motsatte LD-sida. Resultatene antyder at blomstringsstimuli kan bli overført fra ett skudd til ett annet hos disse KD-induserende grasartene. Overføring av blomstringsstimuli kan være med på å forklare hvorfor sent danna skudd, som ikke direkte har vært utsatt for en tilstrekkelig lang periode med induktive forhold, klarer å bli reproduktive.
Sammendrag
Utvikling av bærekraftige produksjonssystem i landbruket sett ut frå omsyn til miljø og økonomi er eit viktig mål i landbrukspolitikken og har høg prioritet i landbruksforskinga verda over. I denne presentasjonen brukar vi resultat frå den første omløpsperioden (1990-1997) i dyrkingssystemprosjektet på Apelsvoll til å diskutere verknader av ulike dyrkingssystem og drifta av desse, på miljø, jorda sin næringsstatus, avling og økonomi, og korleis denne kunnskapen kan brukast til å utvikle eit meir bærekraftig landbruk. Alt i alt gav integrert og økologisk landbruk minst miljøskader, og med noverande subsidiar gav dyrkingssystema med forprodukson til hudyr og dei økologiske planteproduksjonssystema best økonomisk utbytte. Negativ næringsbalanse er eit alvorleg problem, som ein må ta nødvendig omsyn til i den vidare utviklinga av økologisk landbruk.
Forfattere
Kari Louise Hovland Lars SekseSammendrag
Forsøk ble gjort for å se om sort og grunnstamme hadde betydning for utvikling av kutikulære frakturer hos søtkirsebær. Frukter ble klassifisert på en skala fra 1 (ingen frakturer) til 5 (mange tydelige frakturer). To sorter med helt like dyrkingsforhold utviklet frakturer forskjellig. 62% av Van ble klassifisert som klasse 3, mens Sunburst hadde en jevnere fordeling på de 5 ulike klassene. Et grunnstammeforsøk med to sorter på 6 ulike grunnstammer viste at både grunnstammen og sorten hadde betydning for utvikling av frakturer. Ulster utviklet ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene, mens Stella ikke hadde så stor variasjon i mengde frakturer på grunnstammene. Et annet forsøk med Lapins på 9 ulike grunnstammer ga også frukter med ulik mengde frakturer på de ulike grunnstammene. Frukter med mange frakturer sprakk lettere enn frukter uten frakturer.
Sammendrag
Artikkelen gjennomgår erfaringer og resultater med skadedyr og plantevern uten pesticider i veksthusbjørnebær. Del I dreier seg om "gamle kjenninger" for gartnere som driver med annen produksjon: Veksthusspinnmidd, bladlus og veksthussnutebille. Mot disse "veksthusskadedyra" finnes det nyttedyr å få kjøpt, med unntak for visse arter av bladlus som er spesialister på Rubus, og som ikke forekommer i f.eks agurk og tomat.