Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Utilstrekkeleg tilføring av kobolt, kopar og sink gjennom grovfôr til sau og lam frå innmarka kan sikrast ved bruk av mineralblanding om vinteren og i beiteperioden på innmark. Gjødsling med kobolt på eng er vanskeleg dersom pH er høg. Kobolt, kopar og sink vert mindre tilgjengeleg for plantene i jord med høg pH.
Forfattere
Ingeborg KlingenSammendrag
Det er ikke bare mykhorriza som hører til blant de snille soppene (sv. svamp) i økologisk landbruk. Også sopper som dreper skadedyr må regnes med blant våre viktige venner
Sammendrag
Seven field trials were carried out on loam soil in the period 1999-2001 to assess optimum levels and timing of N application, and to obtain data on critical N% in plants. Measurements of N content were made in both harvested products and crop residues. The results showed no benefit of increasing N supply beyond 150 kg ha-1 in broccoli or white cauliflower, but 250 kg ha- 1 gave highest yield of green cauliflower (Romanesco). The latter crop had a longer growth period, and may have experienced greater leaching. Split application of N fertilizer was beneficial to all three crops, relative to giving all at planting. N recoveries declined with increasing N supply in all crops, and were lowest in green cauliflower. Split application gave only slightly increases in N recovery. Much of the N taken up by plants remained in the crop residues after harvest (normally 50-75%). In these trials the N concentration in the whole plant at harvest was, on fertilized plots, slightly higher than the critical N% for arable crops, but considerably below that which has been proposed specifically for brassica crops (Greenwood et al.1996). In other trials N concentrations measured at frequent intervals in the growing season, were seen to follow the critical N curve for arable crops when fertilizer was applied only at planting, but to be intermediate between the two critical N curves when N application was spread over a six week period. There may be some justification for recommending higher plant N levels in flowering brassicas than in leafy ones such as cabbage, but the topic requires more research. Increasing the N supply reduces its use efficiency under all conditions.
Forfattere
Silke Hansen Ann NorderhaugSammendrag
Restaureringsforsøk i det gjengroende seterlandskapet i Valdres og Hallingdal viser at det er nødvendig å velge områder med optimale forutsetninger hvis en restaurering skal gi et vellykket resultat. For å kunne velge ut slike områder er det viktig at restaureringen baseres på detaljert lokal kunnskap om økologiske forhold, tidigere bruk og husdyrene som beiter der. Resultatene av restaureringsforsøkene i prosjektet "Levande stølar og kulturlandskap" viser at beitemark i ryddete områder utvikles på en ønsket måte bare hvis ryddingen umiddelbart følges opp av tilstrekkelig beitetrykk. Ved valg av restaureringsområder er det derfor viktig å ta hensyn til beitedyrenes vaner, dvs. bruk av stier og faste ruter gjennom beitesesongen. Resultatene fra risknusingsforsøkene i prosjektet viser at fuktighetsforholdene i ryddingsområdene er meget viktige å ta hensyn til ved valg av områder. Fuktige områder med mest vier-arter (Salix spp.) i busksjiktet er dårlig egnet for restaurering fordi det ikke utvikler seg attraktiv beitevegetasjon i slike områder. Middels fuktige områder med mye einer i busksjiktet utvikler seg derimot oftest til attraktivt beite. I tillegg viser restaureringsforsøkene i fjellbjørkeskog at et vellykket resultat er avhengig av at ryddingsmetode og restaureringsareal tilpasses behovet for beite, dvs. antall beitedyr, husdyrslag, dyrenes alder m.v. Våre resultater viser at moderate ryddingsmetoder, f.eks. tynning av fjellbjørkeskogen, er best egnet som restaureringsmetode hvis beitepresset er svakt. Våre resultater viser også at rydding av gjenværende gamle beite- og slåttemarker, der feltsjiktet fortsatt er tett, gir de beste resultatene. Slike områder er ofte artsrike og har stor betydning for det biologiske mangfoldet i seterlandskapet. Resultatene fra prosjektet viser tydelig at det (over begrenset tid) kun utvikler seg større artsmangfold i restaurerte områder hvis ryddingen tar utgangspunkt i slike artsrike områder. For utviklingen av det biologiske mangfoldet i restaurerte områder er også naturengsartenes spredningsmuligheter til restaurerte områder av stor betydning. Risknusing er en "røff" ryddingsmetode. Det er derfor i tillegg viktig å ta hensyn til kulturminner og landskapsbilde ved restaurering, og å velge et optimalt tidspunkt for restaureringen for å unngå skader på mark, beitevegetasjon, de mange kulturminnene og det helhetlige seterlandskapet.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kulturlandskapet er en svært kompleks kulturarv fordi det er blitt skapt ved et langt samspill mellom menneske, husdyr og landskap. Et verdifullt kulturlandskap er Innfjordsfjellet i Rauma kommune, et gammelt seterområde omgitt av dramatiske fjelltopper i Romsdalen. Det finnes viktig kunnskap og mange spennende element i kulturlandskapet som vi kan lære oss å tolke. Vår felles kulturarv bør opprettholdes ved aktiv bruk. For kulturlandskapet er det avgjørende med utbredt beitebruk i landbruket.
Forfattere
Silke HansenSammendrag
Kronikk som omhandler kulturminnenes betydning for landbruket i Norge og erfaringer fra utviklingen i kulturlandskapet og landbruket i Nord-Tyskland.
Sammendrag
Two putative elicitors (Bion and chitosan) showed effect against crown rot (Phytophthora cactorum (Leb. & Cohn) Schroet) in strawberry in preliminary experiments, and were tested further to investigate the effect of different concentrations, the possible duration of the resistance response and to compare the effect with that of fungicide treatment (phosetyl-Al). The experiments took place in either a greenhouse or a growth chamber. The effect of both Bion and chitosan was enhanced when the time between treatment and inoculation was prolonged from 2 to 20 days. Bion showed increasing effect when the concentration was raised from 50 to 1000 mg per plant, while chitosan seemed to have a negative effect when the concentration exceeded 250 mg per plant. There were no significant differences in disease score between phosetyl-Al (0.3 % solution), Bion (100 µg/plant) and chitosan (100 µg/plant) treatments when applied 15 or 5 days before inoculation. The effect of Bion and chitosan was also tested against red stele (P. fragariae Hickman var. fragariae) in strawberry in a growth chamber. Both compounds were applied in 2 concentrations (50 or 250 µg/plant) at 4 different times (either 5, 10, 20 or 40 days before inoculation), and phosetyl-Al (0.3 %) was included as a control. Chitosan had no effect at all, while phosetyl-Al and all treatments with Bion reduced the severity of the disease significantly. There was no significant difference between the effect of 250 µg Bion and phosetyl-Al when both compounds were applied at the same time.
Forfattere
Dag Røen Sigrid MoganSammendrag
Vi har prøvd 22 eplesortar i økologisk dyrking i Sogn og Lier. "Aroma" og "Discovery" forsvarar framleis plassen som hovudsortar for økologisk dyrking i Noreg, men fleire av dei nye sortane i prøvinga har eigenskapar som gjer dei til aktuelle prøvesortar.
Forfattere
Eivind Vangdal Stein Harald HjeltnesSammendrag
Ljostilgangen er viktig for fotosyntesen og såleis avgjerande for veksten i trea og fargeutviklinga til fruktene. I førebels prøver med reflekterande duk i frukthagar har ein fått større og søtare frukter med meir dekkfarge. Det var ikkje utslag på fastleik og syreinnhald. Graset under duken vert svekka.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Åge Susort Gunhild HommenSammendrag
Frøavlsegenskapene til sju nye foredlingslinjer av timotei (Phleum pratense) og en ny foredlingslinje av bladfaks (Bromus inermis) ble i perioden 1999-2002 sammenliknet med frøavlsegenskapene til målestokksortene "Grindstad", "Vega", "Engmo" og "Noreng" (timotei) eller "Leif", "Lom" og Carlton (bladfaks). I timotei ble det utført til sammen ni årshøstinger, fire på Landvik (58o N) og fem på Apelsvoll (60oN), mens det i bladfaks ble utført til sammen sju årshøstinger, to på Landvik og fem på Hellerud (60oN). Sortene/ foredlingslinjene ble etablert i reinbestand (0.5 kg/daa) på Landvik og Hellerud, og med bygg som dekkvekst (16 kg/daa) på Apelsvoll. I forsøkene med timotei ble det om våren i engåra gjødslet med totalt 7.5 kg/daa i form av fullgjødsel. I to av fire gjentak i hvert forsøk ble gjødsla fordelt med 2.5 kg N/daa ved vekststart og 5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst (Z 31). I de andre gjentaka var fordelinga motsatt. I sortsforsøkene med bladfaks ble den totale N-mengda (9 kg N/daa) på tilsvarende måte enten gitt i sin helhet ved vekststart eller porsjonert ut i to omganger (6 kg N/daa ved vekststart og 3 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst, Z31). Den nye norske timoteisorten `Noreng" gav 6-7 prosent høyere frøavling enn "Grindstad", "Vega", "Engmo". Sammenliknet med målestokksortene var frøavlingen, samt andre avlingskomponenter, tilfredsstillende hos fem av foredlingslinjene ("LøTi 9401", "LøTi 9501" , "LøTi 9502", "LøTi 9503" og "GpTi 8905" ), mens "LøTi 9001" og "LøTi 9101" hadde for dårlige frøavlsegenskaper til at sortsgodkjennelse kan anbefales. Den etablerte bladfakssorten "Leif" gav høyere frøavling (5%), og dannet tyngre frøtopper (8%) enn den nye sorten "Lom". Foredlingslinja "LøBf 9202" skilte seg ikke fra målestokksortene med hensyn til frøavling eller avlingskomponenter. I middel for årsfelt og timoteisorter/foredlingslinjer kom gjødslingsstrategien 5 kg N/daa ved vekststart pluss 2.5 kg N/daa ved begynnende strekningsvekst bedre ut avlingsmessig enn den motsatte fordelinga både på Apelsvoll og Landvik. I bladfaksforsøkene gav tilførsel av all gjødsla (9 kg N/daa) ved vekststart høyest frøavling på Hellerud, mens delt gjødsling (6+3 kg N/daa) gav størst avlingsgevinst på Landvik. Forskjellen i frøavling mellom de to ulike gjødslingsstrategiene var imidlertid ikke signifikant verken på Landvik eller Hellerud.