Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Maria Herrero Arild SlettenSammendrag
I 1993 ble det oppdaget en ny Phytophthora-art i Nederland og Tyskland. Denne arten var årsak til problemer i Rhododendron. Den angrep greiner og blad, og kunne i noen tilfeller drepe planter. I 2001 fikk patogenet det vitenskapelig navnet P. ramorum. I 1995 var det i California (USA) stor dødelighet i noen typer amerikansk eik (Lithocarpus densiflorus) og diverse Quercus spp. Problemet fikk epidemiske dimensjoner, og tusenvis av trær døde de følgende årene. Sykdommen ble kalt sudden oak death (SOD). Først i 2000 ble det klart at problemene i de Californiske skogene var foråsaket av P. ramorum. Etter at dette var klarlagt har P. ramorum vært vurdert som en potensiell fare for skog også i Europa, og underlagt bekjempelse av plantehelsemyngidhetene i de enkelte land. Patogenet er allerede utbredt i mange områder i Europa. Hittil er det hovedsakelig et problem i planteskoler. De mest utsatte vertplantene er arter i slektene Rhododendron og Vibrunun. Det er funnet også i parker, og noen trær er drept av patogenet. I Norge ble P. ramorum opåvist for første gang høsten 2002. Til nå er den funnet i 11 fylker, hovedsakelig på importerte Rhododendron, men også på Pieris og Kalmia.
Sammendrag
Det presenteres her resultater fra andre sesong i det fireårige prosjektet "Bedre potetkvalitet ved riktig vekstavslutning - Effekter av ulik risdreping og avmodning på avling, tørråte og kvalitet av poteter til ferskkonsum og fritering". Prosjektet er finansiert av Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og med bidrag og støtte fra hele potetnæringen. Prosjektet undersøker betydningen av ulik vekstavslutning for kvalitet av poteter, spesielt modningsrelaterte egenskaper og tørråtesmitte. Her fokuseres det på årets resultater fra vekstavslutningens betydning for størrelsesfordeling, tørrstoff og flasseegenskaper. Forskjellene i avmodning, målt som friskt ris, tørrstoffinnhold og flassing, er relativt store mellom felt og mellom sorter. Vekstavslutning ser ut til å ha større betydning på avmodning enn det lysgroing har. Nedsviing 14 dager før høsting ga normalt en noe bedre skallfasthet enn høsting på "grønt" ris, men forskjellene var ikke store i disse forsøkene. Bruk av Torquemeter ser ut til å være en lovende og relativt objektiv og reproduserbar metode for å måle skallfasthet.
Sammendrag
På landsbasis kjem berre 50-60 % av alle tre som vert plante til juletre, ut på marknaden. Noko av svinnet skuldast bruk av planteartar eller proveniensar som ikkje er tilpassa klimaet på veksestaden, men hovudårsaka til utgang/utsortering har synt seg å vera ulike soppsjukdomar. Nokre soppar er aggressive at dei kan infisera plantene på eiga hand. Andre soppar kan berre koma inn gjennom vev som er skadd av til dømes vind, frost, insekt og midd. I denne artikkelen er det fyrst eit avsnitt som soppsjukdomar som angrip nåler og skot. Deretter vert sjukjdomar som går på rothals og røter, omtala. Under omtalen av kvar skadegjerar er det vist til artiklar/faktaark som er utarbeidde ved Plantevernet og publiserte i Grønn kunnskap e. Her vil ein finna symptombilete og meir utfyllande tekst om vertplanter, biologi og tiltak. Før konklusjonen er det med eit avsnitt om generelle tiltak for å få høgast mogleg avkasting frå felta. Edelgra (Abies spp.) utgjer i dag 80 % av alle trea som vert planta til juletre. Denne artikkelen fokuserar difor mest på soppsjukdomar som er funne på ulike edelgranartar, men der desse soppane også angrip ulike granartar (Picea spp.) vil det vera nemnt.
Forfattere
Anette SundbyeSammendrag
Skadedyr på bartrær i grøntanlegg tilhører gruppene pattedyr, nematoder, insekter og midd. Det er de to sistnevnte gruppene som omtales her. Angrep av spinnmidd, gallmidd, bladlus, skjoldlus, biller, barveps og sommerfugler kan gi skade på trærne som medfører nedsatt prydverdi og tilvekst. De kan også være plagsomme for brukere av grøntanlegget. Sprøyting med kjemiske sprøytemidler er ofte ikke ønskelig. Det er derfor svært viktig å forebygge eventuelle angrep av skadedyr. Planting av friske træ, god anleggsjord, godt vedlikehold, samt overvåking av trærne har stor betydning for å unngå angrep. Man bør sørge for sikker identifisering av skadegjørerne før man iverksetter eventuelle tiltak.
Forfattere
Brita Toppe Maria HerreroSammendrag
Rosemjøldogg (Podosphaera pannosa) og agurkmjøldogg (Podosphaera xanthii) er blant de økonomisk viktigste sjukdommer i norsk veksthusproduksjon av henholdsvis roser (Rosa x hybrida) og agurk (Cucumis sativus). Tilgangen på kjemiske mjøldoggmidler er begrenset, men middelprøving viser tilfredsstillende effekt av henholdsvis penkonazole (Topas 100 EC) i roser og imazalilsulfat (Fungaflor 100 EC) i agurk. Alternative midler som bakepulver, grønnsåpe, kalisåpe, neemekstrakt, mineral. og organiske oljer har vist signifikant reduksjon i angrepsgraden av mjøldogg i forhold til ubehandlet kontroll, men noe dårligere effekt enn de kjemiske fungicider. Unntaket er Florina Meldugg og Insektsfjernre konsentrat (mineralolje) som viser like god eller bedre effekt mot agurkmjøldogg enn referansemiddelet imazalilsulfat.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Eustoma (Eustoma grandiflorum synonyum: Lisianthus russellianus) er opprinnelig en staude som vi dyrker både som potteplante og snittblomst her i landet. Planten er svært utsatt for angrep av soppsjukdommer og virus. Artikkelen gir i hovedsak en omtale av de soppsjukdommer som er registrert i Eustoma i norsk produksjon. Gråskimmel (Botrytis cinerea), fusariose (Fusarium spp.) og Pythium-råte (Pythium spp.) gjør størst skade, men også andre sjukdommer somk bladskimmel (Peronospora clorae) og Phytophthora-råte (Phythopthora palmivora) er påvist i den norske produksjonen.
Sammendrag
Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caligionsus på 2 julestjernesorter ved 18-24oC og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus naår temperaturen er over 18oC.
Forfattere
Birgitte HenriksenSammendrag
I økologiske dyrkingssystemer er belgvekster spesielt viktig på grunn av sin nitrogenfikserende evne. Også ved konvensjonell dyrkning i områder med husdyr har kløver hatt en viktig plass i enga. Belgvekstene er også en god forgrøde for mange vekster uansett system. I senere år er kløver også mer brukt som undervekst og til grønngjødsling, spesielt ved økologisk dyrkning. Dyrkning av kjernebelgvekster som erter og bønner har vært mer begrenset, men omfanget er økende ettersom det er ønskelig med større andel proteinrike vekster for produksjon av økologisk kraftfor. Belgvekstene er helt essensielle for tilførsel av nitrogen i økologiske systemer uten husdyr. Belgvekster kan imidlertid angripes av en rekke sjukjdomme, både jordboende og frøoverførte. Enkelte sjukdommer er velkjente, men økning i omfang av belgvekstdyrking kan ha gitt opphav til nye problemer og til økning i utbredelse av kjente sjukdommer eller mindre alvorlige sjukdommer. Noen sjukdommer angriper bare kløver, andre bare erter og bønner mens flere også kan angripe samtlige velgvektser i større eller mindre grad.
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylureapreparater (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og ble brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfelle av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en populasjon vassarve fra Øvre Østfold (Fykse 2004).
Forfattere
Claire Sansford Håkon A. MagnusSammendrag
Gjennom et åttedelt internasjonalt forskningsprosjekt har ulike sider ved plantehelserisikoen ved sykdommen Karnal bunt på hvete blitt studert. Deltagere fra forskningsmiljøer i Australia, Danmark, Irland, Italia, Norge, UK og USA har sammen utført felles undersøkelser over overlevelse av soppen under europeiske forhold, mottakelighet hos europeiske hvetesorter, økonomiske implikasjoner i tilfelle etablering i Europa samt bekjempelsestiltak-