Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2001

Sammendrag

Populations of carrot flies (Psila rosae Fabr.) may build up in areas where carrots are grown year after year. High numbers of flies normally result in larval damage and unmarketable carrot roots. An integrated strategy for controlling the "one generation" carrot flies in Northern Norway includes non-chemical methods like crop rotation, selecting suitable growing sites (isolated, wind exposed) and crop covers. Adjusting sowing and harvest times is seldom an option, as the carrots need the relatively short and cool growing season to complete growth. The carrot growers often have to apply insecticides to achieve a sufficient reduction in larval damage. In Norway, like many other countries, insecticides are applied when trap catches of adult flies exceed a certain threshold. The current insecticides are normally applied as drenches and are targeted against the young larval stages feeding on the carrot roots. Recently, high insecticide residues in carrots sprayed with fenthion were found and diazinon is now the only approved insecticide against carrot flies in Norway. To minimise the risk for residues, the pyrethroid lambdacyhalothrin is now being tested in field trials after promising results in laboratory tests. In addition to a well known "knock down" effect when the spray hits the flies directly, chemical residues on the carrot foliage may kill adult flies up to two weeks after spraying (cage tests). In our field trials, with small spraying plots, lambdacyhalothrin proved to be effective when the spray was applied soon after the first flies appeared. Application after the onset of egglaying, failed to prevent damage. This year (2000), we are performing experiments including treatment of whole fields with pyrethroids. The results from these trials will give a more realistic test of a possible new strategy in carrot fly control; killing adult flies instead of larvae.

Til dokument

Sammendrag

The purpose of this working paper is to review the new theories on cost management, particularly addressed by the so-called “Relevance Lost”-perspective. This perspective is developed by the two American professors of accounting, Robert S. Kaplan and H. Thomas Johnson. Their point of departure is that in the current climate of rapid technological change, vigorous global and domestic competition and the enormous expansion of information-processing capabilities, current management accounting systems are inadequate and outdated. Their contribution has triggered a fresh and welcomed debate on new management accounting systems. However, the debate is not easily accessible, and the ambition of this working paper is to critically review some of the novel perspectives. Focus is on conceptual issues rather than operational questions, implementation or empirical evidence. The purpose is to discuss strengths and weaknesses of the different models, and explore the conditions under which they seem to be most adequate.

Sammendrag

Ein del viktige prosessar knytt til nitrogen i eng er diskutert. Avlingskurver og utnytting av tilført nitrogen er sentralt. Opptak av nitrogen og fraksjonering i planter og jord er drøfta ut frå forsøksresultat med bruk av isotopen 15N. Problem knytt til gjødslingsplanlegging er drøfta, der mineralisering av nitrogen er ei stor utfordring. Utvikling av røter i eng er omtala. Artikkelen diskuterer også konflikter mellom miljøverknader og økonomisk resultat i engproduksjon.

Sammendrag

Effekten av endringer i mikrobiell frigjøring og binding av N over tid ble undersøkt i laboratorium og i felt. Innkubering av en blanding av jord, kløver og halm resulterte i en forbigående akkumulering av plantetilgjengelig N. Dette antydet at synkroniseringen av mikrobiell N-frigjøring med plantenes N-behov i praksis vil være bedre ved nedpløying av planterester om våren enn om høsten. Målinger og simuleringer bekreftet i høy grad denne antagelsen, men den forventede fordelen av vårpløying ble motvirket av et stort tap (36%) av kløver-N på grunn av fryse/tineskader gjennom vinteren med påfølgende overflateavrenning. Imidlertid er et slikt tap sannsynligvis sjeldent Nitrogenavrenning ble målt og/eller modellert under et vidt spenn av ulike forhold, for å undersøke noen av nøkkelfaktorene. Modellsimuleringer av åpen-åker-systemer viste at pløying enten sent om høsten eller om våren var en effektiv måte å redusere risikoen for N-avrenning, sammenlignet med tidlig høstpløying. En framflytting av pløyetidspunktet fra oktober til september økte simulert N-avrenning med 45%. Basert på data fra et åtteårig dyrkingssystemforsøk i Sørøst-Norge, ble det funnet at massebalanser av total-N (tilført N minus høstet N) viste en sterk, lineær sammenheng (r2=0,86, p

Sammendrag

Det er ikke statistisk sikre utslag på avlinga ved å øke N-mengden. Heller ikke i samspillet mellom økende N-mengde of ulik tid for vekstavslutning er det noen sikre utslag. Tidligste vekstavslutning gir redusert aavling og senket tørrstoffinnhold.