Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sølvi SvendsenSammendrag
Planteforsk har etablert en kanal for å spre fagkunnskap via Internett. Går du inn på Planteforsk sine Internettsider under fagartikler eller publikasjoner, finner du aktuelt fagstoff presentert i serien Grønn kunnskap e (e for elektronisk).
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
I Mikkeli, Finland ble det 21.-23 juni 2004 arrangert en konferanse om dyrking og bruk av medisinplanter til nye produkt: "Actual problems of creation of new medicinal preparations of natural origin". Dette var den åttende konferansen i serien som kalles PHYTOPHARM, og den første som ble arrangert utenfor Russland. I denne rapporten er det gitt noen korte referat fra følgende områder som ble presentert på konferansen: Ginsengproduksjon i Finland; Linfrø og linolje i bakervarer; Mikrobiologisk forurensing av fersk og tørket nesle; Bly og kadmium i urter; Hvordan påvise juks; Analyse av rosenrot fra Italia, Russland, Finland og Norge.
Forfattere
Steinar DraglandSammendrag
Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004
Forfattere
Bjørn Molteberg Jan TangsveenSammendrag
Forsøk med fangvekster har nå gått i fire vekstsesonger (2000-2003). Forsøkene har vært en del av det fireårige prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp", som er gjennomført av Planteforsk Apelsvoll forskingssenter. Avlingsreduksjonen i kornet vil variere mellom år. Normalt vil den ligge på 3-7 % i bygg. Ut fra vekst og utvikling av de prøvde arter og sorter, kan følgende sies: Italiensk toårig raigras regnes som en sikker fangvekst i hele landet og er enkel å etablere, men det kan konkurrere sterkt med kornet. Det kan være relativt store forskjeller i konkurranseevne mellom sorter av dette raigraset. Engelsk (flerårig) raigras er godt egnet som fangvekst i hele landet. Det er mindre aggressivt og konkurrerer mindre med kornet enn italiensk raigras. Under normale forhold har dette raigraset god utvikling og grasproduksjon som fangvekst utover høsten. Forskjeller i konkurranseevne, vekst og utvikling på høsten mellom sorter er av mindre betyding. Timotei kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Den kan konkurrere relativt hardt med kornet, hvis kornbestandet er noe tynt. Opp til 10-12 % avlingsreduksjon kan forekomme i bygg, men normalt vil den ligge på 1-2 %. Arten regnes som enkel å etablere. Engsvingel vil være en svært usikker og lite egnet fangvekst. Den kan eventuelt fungere i enkelte år i områder nær kysten, som for eksempel i Vestfold. Arten konkurrerer lite med kornet. Hundegras er i likhet med timotei interessant, kan fungere som fangvekst på hele Østlandet og delvis i Trøndelag, men vil ikke være like sikker som raigras. Arten konkurrerer lite med kornet. Hybridraigras og raisvingel vil fungere som fangvekst på linje med engelsk raigras. Raisvingel vil imidlertid ha noe høyere pris pr. kg. Et godt etablert fangvekstdekke (underkultur) reduserer proteinprosenten i kornet. En må være forsiktig med delgjødsling (proteingjødsling) til korn der en har sådd fangvekster, spesielt raigras, da denne grasarten vil gi kraftig vekst ved en slik delgjødsling. Delgjødsling for å redusere legdefaren kan imidlertid være en fordel. Normal såmengde (1,0 kg/daa) reduserer kornavlingene noe, men til gjengjeld sikrer det etableringen av fangvekstene i forhold til redusert mengde (0,5 kg/daa). I praksis vil 0,7-0,8 kg/daa av raigras være å anbefale.
Sammendrag
Feeding ecology of piscivorous brown trout was studied in the Pasvik watercourse, Norway and Russia. The watercourse is heavily regulated for hydroelectric purposes, and 5000 brown trout >25 cm are stocked annually to compensate the negative impacts of the impoundments. Stocked and wild trout had almost identical diets consisting mainly of vendace Coregonus albula and partly of whitefish Coregonus lavaretus. Vendace is a recent invader to the watercourse and totally dominated the brown trout diet in the upstream part, where vendace has become the dominant species in the pelagic habitat. In the downstream part where vendace were less prevalent, whitefish contributed to a larger component of the trout diet. No correlation between predator (brown trout) and prey (vendace) length was found in the upstream part, and only a weak positive correlation was found in the downstream part. The length of whitefish eaten by brown trout, in contrast, showed a positive correlation with predator length in both the upstream and downstream part. The prey selection of brown trout was, to a large extent, explained by the differences in density and size-structure of coregonids in the two sampling areas.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars SekseSammendrag
Forbrukarane er interesserte i helserelaterte stoff i frukt og grønt. Ein har analysert innhaldet av fenolar, antocyanar og antioksiderande verknad (FRAP-metoden) i ulike søtkirsebær- og plommesortar. Hjå 41 analyserte sortar var det totale fenolinnhaldet meir enn sju gonger høgare i den søtkirsebærsorten med det høgaste innhaldet i høve til den sorten med lågast innhaldet av fenolar. Fenolinnhaldet var høgare i mørke sortar samanlikna med sortar med ljos saft. Den antioksiderande verknaden var seks gonger høgare i "Agila" samanlikna med "Sue". I plomme var innhaldet av fenolar dobla frå sorten "Souffriau" med lågast innhald til "Victoria" som hadde høgast innhald. Plommer av "Victoria" hadde og den høgaste antioksiderande verknaden av dei 9 analyserte plommesortane.
Forfattere
Arild Larsen Liv OstremSammendrag
Festulolium er hybrider fra kryssinger mellom arter i slektene Festuca og Lolium. Slektene har ulike egenskaper og i nye sorter av Festulolium skal en kombinere de mest verdifulle egenskapene fra de ulike artene. I sortsutvikling er størst vekt lagt på å overføre stresstoleranse fra Festuca-arter til Lolium-arter.
Forfattere
Steinar Dragland Ruth MordalSammendrag
Artikkelen er skrevet som bakgrunn for innlegg på Nordisk konferanse om produksjon, foredling og salg av urter, Hamar, 23.-24. aug. 2004. Resultatene viser at dekking med fiberduk eller hullplast gir større råvekt av urtene. Den usikre økningen i tørrstoffavling av blad, gjør at dersom en bare vurderer første års avlingsøkning som tørre blad eller eterisk olje, vil den økonomiske fordelen med fiberduk være usikker. Sikkerheten øker derimot dersom en beholder fiberduken som dekke hele året, og kan oppnå mindre vinterskader på plantene, og tilsvarende større avling neste år. Det er også mulig å få bedre overvintring ved å dekke feltet med fiberduk like etter siste høsting. Tiltak som gir bedre overvintring er av vesentlig betydning for lønnsomheten. Dersom feltet kan høstes andre året slipper en alle kostnadene med oppaling og utplanting, og en kan oppnå vesentlig større avling enn på første års felt.