Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Morten Gunther Steinar Wikan m. fl Morten GuntherSammendrag
De fire Barentslandene, Norge, Russland, Sverige og Finland, har opprettet et stort mangfold av naturvernområder. Mange av dem er svært interessante og lette å besøke - andre er nærmest utilgjengelige for allmennheten. I denne nye boka presenteres mer enn 50 utvalgte naturvernområder i detalj. Du vil finne informasjon om vernestatus, geografi, habitater, nøkkelarter, kart, adkomst, restriksjoner, overnattingsmuligheter og andre fasiliteter. Boka inneholder også detaljert informasjon om fuglekikking, hvalsafari, bjørnesafari, naturvern, allemannsrett og friluftslivsetikk. Boka inneholder nesten 300 svart-hvitt bilder, 52 kartskisser, 52 artspresentasjoner og lister over mer enn 1.250 naturvernområder i hele Barentsregionen.
Forfattere
N. SyversenSammendrag
I Norge er det tidligere gjort undersøkelser i forbindelse med vegetasjonssoners renseeffekt på avrenning av overflatevann fra jordbruksareal. En del vegetasjonssoner er imidlertid lokalisert til områder med lettere jordarter. I disse områdene varierer grunnvannstanden over året med vannfluks fra bekken, gjennom vegetasjonssonen og ut mot dyrket areal og motsatt veg andre perioder av året. Problemstillingen i prosjektet har vært knyttet opp mot områder med intensiv grønnsaksproduksjon med stor avrenning av løste næringsstoffer gjennom jordmediet. Formålet har vært å klarlegge om rotsonen i vegetasjonssoner har effekt på tilbakeholdelse av næringsstoffer og plantevernmidler ved avrenning fra slike arealer. I tillegg er det gjort innledende studier om vegetasjonssoner kan holde tilbake næringsstoffer i grøftevann fra jordbruksarealer. Det har vært gjennomført to feltforsøk og et laboratorieforsøk i prosjektet. Målingene viste en vannstrøm fra bekken og ut i vegetasjonssona ved siden av bekken om sommeren. Samtidig var det høyest konsentrasjoner av næringsstoffer og plantevernmidler i bekken i forhold til i grunnvannet fra åkerarealene. Vegetasjonssoner langs bekkestrengen kan under slike forhold holde tilbake og rense næringsstoffer og plantevernmidler i bekkevannet. Vegetasjonssoner vil derfor få en dobbel funksjon; med rensing av forurensende stoffer på veg fra åker og til bekken (ofte om vinteren), og motsatt fra bekken og inn i vegetasjonssona. Effekten av slike vegetasjonssoner bør være med i forurensningsregnskapet i et nedbørfelt, og kan øke utbredelsen av vegetasjonssoner som eutrofieringsreduserende tiltak. Laboratorieforsøket viste god renseeffekt for nitrogen og organisk stoff gjennom vegetasjonssøyler med delvis metta strømning. Fosfor hadde imidlertid ingen renseeffekt. Årsaken til dette kan være høyt innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda som førte til mindre opptak og binding av tilført, løst fosfor. Denitrifikasjon kan være en prosess som forklarer høyere renseeffekt for nitrogen enn fosfor. Resultatene viste at vegetasjonssoner med transport gjennom rotsonen vil ha et betydelig høyere potensiale for å rense nitrogen enn vegetasjonssoner med overflatetransport. Denne type vegetasjonssoner vil spesielt være aktuelt i områder med lettere jordarter og intensiv gjødsling; f. eks i områder med grønnsaksproduksjon. Laboratorieforsøket viste også høy renseeffekt (over 60 %) for plantevernmidler tilsatt; bortsett fra dimetoat som hadde en renseeffekt på ca. 35 %. Lav konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt hadde høyere renseeffekt for både plantevernmidler og næringsstoffer enn tilsetning av høy konsentrasjon av plantevernmidler. Høy konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt hadde sannsynligvis en toksisk effekt på den biologiske aktiviteten i planteesøylene. Forsøket med lav konsentrasjon av plantevernmidler tilsatt har størst relevans i forhold til funn i naturen. Kjemisk binding var viktigere rensemessig enn biologisk nedbrytning. Oppholdstid vil også være viktig for renseeffekten. Forsøkene viser at nedbrytning og binding av næringsstoffer og plantevernmidler i vegetasjonssonen er viktig for å hindre avrenning til vann og vassdrag. Foreløpige resultater fra renseanlegget (sedimentasjonskammer og vegetasjonssone) som mottar grøftevann, viser varierende renseeffekt avhengig av vannføringen gjennom anlegget. Vannprøvene er tatt ut kort tid etter etablering av anlegget, hvor renseeffekten er antatt å være vesentlig lavere enn når anlegget får etablert seg bedre. Det bør derfor følges opp med uttak av van
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.J. González J.C. Tello M.L. HerreroSammendrag
I 2002 ble det påvist for første gang Pythium tracheiphilum på salat i Asturias (Nord-Spania). Det forårsaket skader på veksthus og frilandssalat. Avlingsreduksjon i sommer ble antatt å værer 20%. på frilandssalat.
Forfattere
Ricardo Holgado Stig Andersson Janet A. Rowe Christer MagnussonSammendrag
Summary. During the years 1995 to1999 a survey was carried out to study the occurrence of Heterodera spp. in cereals in Norway. Cereal cyst nematodes were found widespread in all the principal cereal growing areas. A formerly unidentified species of cereal cyst nematode, belonging to the "Heterodera avenae complex", is recorded for the first time, heavily parasitising winter rye in the Sandefjord region. Comparative studies, including morphology, protein variability and virulence pattern, of two Norwegian populations with known Swedish H. avenae and H. filipjevi populations confirmed the presence of Heterodera filipjevi (Madzhidov, 1981) Stelter, 1984 in Norway and constitutes a new geographical record. The pathotype tests demonstrated that the two populations were closest to the Swedish pathotype "West".
Forfattere
Halvor B. Gjærum Kåre Arnstein Lye Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Brita Toppe E. Aanonsen Sonja KlemsdalSammendrag
Høsten 1999 ble angrep av Phytophthora spp. påvist som årsak til rot- og stengelråte i norsk eustoma. Ved bruk av morfologiske og molekylære metoder ble soppen artsbestemt til Phytophthora palmivora. Gjentatte smitteforsøk viste at soppen var aggressiv og kunne gi utfall opp mot 50-100% i eustomakulturen. Så langt vi kjenner til er dette første gang Phytophthora spp. rapporteres som årsak til rotdød i eustoma.
Forfattere
Svein SolbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Birgitte Henriksen Åshild Ergon Hilde Kolstad Yalew Tarkegne Helge Skinnes Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stig Strandli GezeliusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag