Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Reidar Elven Torbjørn Alm Harald Bratli Arve Elvebakk Torstein Engelskjøn Eli Fremstad Marit Mjelde Bjørn Moe Oddvar PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Treveps er store insekter som vekker oppsikt når de flyr rundt i skogen på jakt etter egnet materiale å legge egg i. Treveps i slektene Sirex og Urocerus har med seg råtesopp i mycangier. Siden dette ble oppdaga er fire sopparter blitt knytta til disse trevepsene. Først ble Stereum sanguinolentum antatt å være følgesvennen. Dette viste seg ikke å være tilfelle, men det har har hengt lenge ved i litteraturen. I stedet er tre Amylostereum-arter funnet å være assosiert med forskjellige arter av treveps; A. areolatum, A. chailletii (granlærsopp) og A. laevigatum (einerlærsopp). I denne artikkelen skriver jeg litt om treveps-sopp assosiasjonen og om de nevnte soppenes opptreden i Norge. Amylostereum areolatum er ikke rapportert fra Norge tidligere.
Forfattere
Risto Kasanen Jarkko Hantula Timo Kurkela Martti Vuorinen Antti Komualinen Johanna Haapala Henna Penttinen Egbert BeukerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael M. Müller Kari KorhonenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rune Halvorsen Økland Harald Bratli Wenche E. Dramstad A. Edvardsen Gunnar Engan Wendy Fjellstad Einar Heegaard Oddvar Pedersen Heidi SolstadSammendrag
Knowledge of variation in vascular plant species richness and species composition in modern agricultural landscapes is important for appropriate biodiversity management. From species lists for 2201 land-type patches in 16 1-km2 plots five data sets differing in sampling-unit size from patch to plot were prepared.Variation in each data set was partitioned into seven sources: patch geometry, patch type, geographic location, plot affiliation, habitat diversity, ecological factors, and land-use intensity.Patch species richness was highly predictable (75% of variance explained) by patch area, within-patch heterogeneity and patch type. Plot species richness was, however, not predictable by any explanatory variable, most likely because all studied landscapes contained all main patch types ploughed land, woodland, grassland and other open land and hence had a large core of common species.Patch species composition was explained by variation along major environmental complex gradients but appeared nested to lower degrees in modern than in traditional agricultural landscapes because species-poor parts of the landscape do not contain well-defined subsets of the species pool of species-rich parts.Variation in species composition was scale dependent because the relative importance of specific complex gradients changed with increasing sampling-unit size, and because the amount of randomness in data sets decreased with increasing sampling-unit size. Our results indicate that broad landscape structural changes will have consequences for landscape-scale species richness that are hard or impossible to predict by simple surrogate variables.
Forfattere
Jolanda Roux Halvor Solheim Gilbert Kamgan Nkuekam Michael J. WingfieldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
We examined growth responses of Norway spruce using tree-ring series from increment cores and monthly climate variables over the period 19001998. The 1398 cores were selected from 588 plots scattered all over Norway. We correlated tree-ring indices with temperature, precipitation, Palmer drought severity index and length of the growing season.The weather in June had the largest influence on ring widths. However, two different, and almost opposite, response types were found: Tree growth was restricted by June precipitation in the lowlands in southeastern Norway, but by the June temperature in other regions and at high altitudes.In order to define the shift between these two main response types, we correlated response functions with various 30-year mean climatic variables, including humidity and aridity indices. The 30-year mean June temperature was the variable most clearly showing this shift in response, with a threshold at 1213C. At sites with normal temperature below this threshold, spruce responded positively to unusually warm and dry June months, and vice versa.
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Skogressurser og økonomiske effekter av skogreisingen i Nord-Norge er belyst.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag