Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Thomas HartnikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Martha Elgersma Shivcharn DhillionSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sammendrag: Programmet GIS avrenning er brukt for å sammenligne erosjonsrisiko ved ulike driftsformer i nedbørfeltet til Borrevannet. Det er beregnet erosjonsrisiko dersom alt areal blir høstpløyd, erosjon ved dagens driftspraksis og erosjon dersom alt areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb. Rapporten sammenligner også to metoder for å få inn driftsopplysninger fra arealene, registerbasert metode med data fra SSB (Statistisk Sentralbyrå) og data fra direkte kartlegging på hvert enkelt gårdsbruk. Resultatene viste at det allerede er gjennomført mye tiltak i nedbørfeltet. Det er i hovedsak vestre delnedbørfelt som bidrar til erosjon. Risikoen for erosjon med dagens driftspraksis er beregnet til 33 % sammenlignet med om alt areal ble høstpløyd. Dersom areal i erosjonsrisikoklasse 3 og 4 legges i stubb vil erosjonsrisikoen ytterligere reduseres med 17 %. Rapporten omtaler også andre tiltak for å redusere erosjon som tiltak i erosjonsrisikoklasse 2, hydrotekniske tiltak, vegetasjonssoner, fangdammer, graskledde vannveier. Sammenligning av de to metodene ga samsvarende resultat mht- forventet effekt av tiltak. Metodene ga noe ulikt resultat i beregning av erosjonsverdier i hovedsak som følge av manglende kvalitet av registerdata. Rapporten gjennomgår årsaker til disse avvik. Det er også diskutert egnethet av de to metodene til ulike formål. I små nedbørfelt vil direkte kartlegging være å anbefale, mens registermetoden anbefales for større nedbørfelt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fersk grisegjødsel gir litt høgare engavling enn kompostert grisegjødsel, medan lagra grisegjødsel gir lågast avling av desse tre typane grisegjødsel. Gjødselverknaden av hushaldskompost ligg på same nivå som verknaden av den lagra grisegjødsla.
Sammendrag
Bruk av lauvflis som strø i sauetalle gir om lag same gjødselverknad som bruk av kveitehalm, medan sagmo frå bartre har tendens til å gje dårlegare verknad. I blandingseng av kløver og gras er avlinga rundt 54 % høgare enn i den reine grasenga. Dette er nokre av resultata så langt frå utprøvingsfelta med kompostert sauegjødsel i Aurland
Sammendrag
Ennå står det igjen en del utviklingsarbeid før vi kan si at vi har god oversikt over hvor store mengder gjødsel som er optimalt i ulike stadier av juletrekulturen og når i sesongen det skal gjødsles. En bør også undersøke hvilken type gjødsel som bør brukes til de ulike treslaga på ulike jordtyper og under forskjellige klimatiske forhold. Imidlertid er en i ferd med å få et bedre grunnlag enn det en hadde for få år tilbake, for å se hva som er riktig gjødsling. Artikklen presenteres resultater fra prosjektet "Miljøvennlig og effektiv produksjon av juletrær", som har vært drevet av Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden 1998-2001.
Sammendrag
Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til blomkål. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til blomkål.